– Det som er dumt hvis du skulle bli drept, er at ukrainsk politi kun registrerer drapet som overfallsdrap og ikke hatkriminalitet, sier Olena Schevchenko, en av Ukrainas profilerte forkjempere for LHBTI-personer.

– Ikke trygt å kysse

Bak Eurovision-fasaden i Ukraina er volden mot homofile like grov som før demokratiprotestene.

 

* En transperson måtte skjule seg i en kjeller i fire måneder i Donbass-regionen, som kontrolleres av russiske opprørere. Han så ut som en mann, mens alle de juridiske dokumentene sa at han var kvinne. Han kunne ikke gå ut.

* To lesbiske kvinner ble voldtatt av en gjeng på sju menn.

Dette er bare noe av det som møter LHBTI-personer i Ukraina, forteller Olena Shevchenko, leder for Ukrainas største LHBT-organisasjon, Insight, til Dagsavisen. Hun har vært homoaktivist siden 2006, og gjestet Norge tidligere i vår.

Les også: Musikkens største mørke

Krangler om regnbue

Eurovision-finalen i Kiev i morgen skal være en feiring av «mangfold», og er et viktig utstillingsvindu for Ukraina. Men et 35 meter høyt Sovjet-monument i Kiev, malt i regnbuefarger, får det ytre høyre og kirken til å rase.

– Det vil bli uungåelige konsekvenser for hele nasjonen hvis denne ideologien og disse syndene spres overalt ved hjelp av et så enormt symbol, sier fader Feodosiy fra den ortodokse kirken til nyhetsbyrået AFP.

– Utrygt å kysse

Det har ikke blitt lettere å være homofil, lesbisk eller transperson etter demokratiprotestene på Maidan-plassen i Kiev i 2013, der mange demonstrerte for økt tilnærming til Europa. Her deltok LHBTI-personer aktivt, selv om ingen kunne vifte med regnbueflagg.

– Man prøver å ikke være åpenbar eller holde hender, særlig ikke i sentrum av byen. Å kysse noen er ikke trygt. Man kan ikke sees som et par på gata, sier Shevchenko.

I de opprørskontrollerte områdene i øst, og på Krim, har forholdene blitt verre.

– Her må folk leve et liv i hemmelighet, bare for å overleve, sier Shevchenko.

I Donbass-regionen er voldsnivået mot LHBTI-personer svært høyt, sier Mina Skouen, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, som har arbeidet i Ukraina siden 2013.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Grov vold

Til tross for noen løfter om beskyttende lovendringer for LHBTI-personer, utsettes de for grov vold, diskriminerende lovverk, stigmatisering og sosial ekskludering.

– Vi ser ikke noe som tyder på at det blir mindre hatvold, og volden er like grov som tidligere. LHBTI-personer er blant de aller mest sårbare i de postsovjetiske landene, sier rådgiver Skouen.

Ukraina opphevet forbudet mot homofili allerede i 1991. Men det handlet mer om hva de andre postsovjetiske statene gjorde enn reell toleranse, sier Shevchenko.

Den aggressive propagandaen mot homofile og transpersoner fra Russland har også påvirket Ukraina. I russisk retorikk framstilles det å beskytte LHBTI-personer som det samme som å gå vekk fra familieverdier, der resultatet er norm-oppløsning, pedofili og dermed en direkte motsetning til «barns beste».

Gitt konflikten med Russland, ønsker mange ukrainere å markere avstand til russiske politikere. Men de deler de samme homofobe holdninger, mener Shevchenko.

– Dette er hykleri. Myndigheter og konservative utnytter homofobien og støtten til tradisjonelle familieverdier i befolkningen, sier hun, og mener den russiske påvirkningen er «overalt».

Les også: Homofile får elektrosjokk

– Grep ikke inn

Organisasjonen hun arbeider for trues av høyreekstreme. I mars i 2016 gjorde de alvor av truslene. Shevchenkenko og medaktivister arrangerte en likestillingsfestival, med støtte fra det norske utenriksdepartementet, i byen Lviv. Rundt 200 høyreekstreme aktivister omringet hotellet der festivalen ble holdt i fire timer.

– De tente på ting, og kastet molotovcocktails og steiner mot hotellet.

Flere ble banket opp. Aktivistene ringte politiet, som valgte å ikke gripe inn. Da det ble ringt inn en bombetrussel, ble de evakuert av spesialstyrker. Noen av dem skal ha tilhørt Berkut, som er det tidligere ukrainske spesialpolitiet. Flere Berkut-medlemmer mistenkes for å ha drept demokratiaktivister under Euromaidan-protestene. Evakueringen var en spesiell opplevelse, sier Shevchenko.

– De var ikke veldig vennlige, sier hun.

Borgermesteren svarte med å kritisere arrangørene i stedet for de høyreekstreme. Politikerne vinner mer enn de taper på å støtte homofobe holdninger, ifølge Skouen.

– Forhandlingsvare

Ifølge rådgiver Skouen blir LHBTI-befolkningens rettigheter en «forhandlingsvare» for Ukrainas tettere tilknytning til EU heller enn at politikerne sikrer at det er trygt å leve som LHBTI. Hun sier dette er en tendens i mange av de postsovjetiske landene som er midt i euroatlantiske integreringsprosesser, som Ukraina, Georgia og Moldova.

– Det fremstilles som at dette er noe myndighetene «må gjøre» for å få på plass en visumliberaliseringsavtale, samtidig som de forsikrer om at de aldri vil godta homofilt ekteskap, sier Skouen.

Hun forteller at ukrainske myndigheter på denne måten la inn et tillegg i arbeidsloven som gir beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering.

Aktivistene kan få gjennom enkelte seire, som Pride-parader.

– Men lite forandres når det gjelder det å kunne leve uten å være redd for vold og diskriminering, eller at folk rundt deg respekterer og aksepterer deg for den du er.

Politikerne spiller på fobi mot homofile og transpersoner for å vise at man representerer noe «annet» enn vestens moralsk forfall. Her står tradisjonelle russiske, armenske, georgiske, ukrainske familieverdier i direkte opposisjon til å verne om LHBTI-personers rettigheter, sier Skouen.

Med alarm

Det forrige kontoret til LHBT-organisasjonen Schevchenko arbeidet for, ble angrepet.

– De høyreekstreme kjenner adressen til kontoret, og de vet hvor vi bor, sier hun.

Schevchenko har nå fått et armbånd av en voldsalarm som skal beskytte henne. Det fikk hun i gave fra en svensk organisasjon, sier hun og ler.

– Hvorfor ler du?

– Den minner meg om en personsøker! Men den har en knapp som man kan trykke på hvis man er i fare. Den blir sikkert nyttig, sier Schevchenko, og ser tvilende ut.

– Det som er dumt hvis du skulle bli drept, er at ukrainsk politi kun registrerer drapet som overfallsdrap og ikke hatkriminalitet.

Men press fra andre land, som Norge, funker, mener Schevchenko.

– Ukraina er avhengig av internasjonal bistand, sier hun.

Schevchenko arbeider også for at LHBTI-bevegelsen strekker hånda ut for rettighetene til andre utsatte grupper, som Rom-befolkningen. Men fra deler av kvinnebevegelsen, som kjemper tøffe kamper, får de liten støtte. Det opplevde de under en FN-høring om Ukrainas implementering av kvinnekonvensjonen.

– Da hadde de sendt våre kritiske spørsmål, som vi skulle stille til visejustisministeren, til ham på forhånd.