Marine Le Pen var onsdag på overraskelsesbesøk hos arbeiderne ved fabrikken Whirlpool i Amiens, som trues av nedleggelse. Le Pen «kuppet» sentrumskandidaten Emmanuel Macrons besøk ved fabrikken samme dag. Le Pen kom med valgløfte om å sikre arbeidsplassene.

– Ikke gi opp!

Venstresida må ikke gi opp å være arbeidernes parti. Bare se på Mélenchon, sier fransk ekspert.

 

Årets franske valg er et nytt rekordvalg for oppslutningen for det høyreekstreme partiet Nasjonal Front blant arbeidere: 40 prosent av dem stemte på presidentkandidaten Marine Le Pen, ifølge en måling fra OpinionWay.

Partiet tangerer kommunistpartiets Jaques Duclos 33 prosent historiske oppslutning blant arbeidere i 1969.

Les også: Partibygging blir neste oppgave for Macron

– Fristet til å gi opp

Samtidig scorte Sosialistpartiets Benoît Hamons presidentkandidat rekordlavt hos arbeiderne: 5,4 prosent, ifølge målingen. Partiet har lenge spurt seg hvordan de kan bygge bånd igjen til arbeidere og andre lavtlønnede grupper, selv om disse stadig oftere stemmer på Nasjonal Front eller blir hjemmesittere.

– Innad i Sosialistpartiet var de på et tidspunkt fristet til å si at de var partiet for middelklassen og folk med høyere utdanning som bor i byene, og at de måtte legge fra seg ideen om at sosialistpartiet skulle fange opp arbeiderne, sier Chloé Morin, ekspert ved den sosialistiske tenketanken Jean Jaurès, til Dagsavisen.

Men det er ingen grunn til å resignere, mener forskeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Optimistisk

Det nye ved årets presidentvalg er at lederen for alternativet på ytre venstrefløy, og den politiske bevegelsen «la France Insoumise» («Det Frankrike som ikke underkaster seg»), Jean-Luc Mélenchon, har lykkes i å ta opp kampen om arbeiderstemmene og lavtlønnede med Le Pen. Mélenchon havnet på andreplass hos arbeiderne, med 22,4 prosent, og på fjerdeplass av kandidatene i første valgrunde. Det var et historisk resultat for sosialistenes tidligere utdanningsminister.

– For første gang siden 2007 lykkes et parti fra venstresiden, som riktignok har sterke populistiske trekk, å tiltrekke seg lavtlønnede grupper, sier Morin.

Forskeren er mer optimistisk for venstresidas oppslutning blant lavtlavlønnede grupper enn på lenge.

– Det viser at et parti på venstresiden, som sosialistpartiet, ikke nødvendigvis trenger å resignere og kun snakke til de mest velstående eller øvre middelklasse.

Mélenchon har tatt til orde for en bedre velferdspolitikk, i likhet med Le Pen. Han ønsker å reforhandle Frankrikes avtaler med EU, som Le Pen.

I innvandringspolitikken står de derimot steilt mot hverandre: Mélenchon ønsker å gi papirløse innvandrere opphold, mens Le Pen vil begrense innvandringen til 10.000 personer årlig.

Les også: Sprekker i fransk front mot Le Pen

Ny kløft

Globaliseringen har skapt en kløft i Frankrike som splitter landet i to: I storbyene stemmer de på Macron, på bygda Le Pen.

Nasjonal Front svarer på en «økonomisk og kulturell usikkerhet», ifølge Jérôme Forquet fra meningsmålingsinstituttet IFOP. Globaliseringen konkurranseutsetter arbeiderne, samtidig som innvandringen gjør at mange føler at «de ikke lenger er på hjemmebane».

Le Pen har skapt et inntrykk av at hun er den eneste som forstår denne type bekymringer, ifølge Forquet.

Les også: Sosialistene knust

Flykter ikke

I Frankrike utgjør arbeiderne en femtedel av franske velgerne. De blir færre, men er fortsatt en viktig og symbolsk velgergruppe, sier Florent Gougou, spesialist på arbeiderstemmer, til France Culture.

Men det stemmer ikke at Nasjonal Fronts arbeidere flykter fra venstresida, ifølge Forquet fra IFOP. I stedet kommer disse velgerne fra «en ny generasjon arbeidere». Mange av dem har tidligere stemt på høyresida. 49 prosent av Nasjonal Fronts velgere var i 2012 tidligere høyrevelgere, ifølge avisen Libération. Andre partier har også lyktes i å tilpasse seg denne velgergruppa. Mange av arbeiderne blir også hjemmesittere.

Det er først og fremst Nasjonal Fronts innvandringspolitikk som tiltrekker mange arbeidervelgere, sier Gougou. Siden 1960-tallet har det vært innvandringsmotstand i denne gruppa. Men først på midten av 1980-tallet ble innvandringsmotstanden omsatt til stemmer og et viktig tema i valgkampen, ifølge Gougou.

Nasjonal Front forsvarte opprinnelig en liberalistisk økonomisk politikk, men har siden beveget seg til venstre, og har hentet mange velgere fra tidligere sosialistbastioner og industrisamfunn i Nord-Frankrike.

Les også: – Han er Frankrikes Obama