Verden

– Ikke et demokratisk problem om Sverigedemokraterna ikke får makt

Høyrepopulistene i Sverigedemokraterna (SD) kan bli størst i Sverige. Men valgforsker Jonas Hinnfors vil ikke høre snakk om at det er et demokratisk problem om de ikke får innflytelse.

Av Iselin Stalheim Møller og Jens Marius Sæther

GÖTEBORG (Dagsavisen): – Det var ingen som snakket om at det var et demokratisk problem da de borgerlige i Sverige ikke hadde innflytelse i svensk politikk i flere tiår, sier Jonas Hinnfors, valgforsker og professor ved Göteborgs universitet.

Han har travle dager med å forklare det mulige kaoset som kan oppstå i svensk politikk etter valget 9. september, når vi møter ham på en kafé i bydelen Haga i Göteborg. Kaoset skyldes Sverigedemokraternas (SD) rekordoppslutning.

SD er i dag det tredje største partiet i Riksdagen med knapt 13 prosent av stemmene i forrige valg i 2014. Nå ligger de an til å få rundt 20 prosent og gå forbi høyrepartiet Moderaterna som Sveriges nest største parti, ifølge meningsmålingene. Oddsspillerne tror at Sverigedemokraterna også kan gå forbi arbeiderpartiet Socialdemokraterna og bli størst.

Partiet snakker stadig høyere om at de ikke kan godta en regjering som ikke vil gi dem reell innflytelse. Det er en forutsetning for å støtte et regjeringsskifte etter valget, sa SDs partileder Jimmie Åkesson til Svenska Dagbladet sist uke.

– Det krever at allianseregjeringen gir oss innflytelse i proporsjon med vår størrelse og i de spørsmålene vi mener er viktigst, som for eksempel innvandringspolitikken og sikkerhetsspørsmål, uttalte Åkesson.

De borgerlige partiene går til valg sammen under navnet Alliansen.

Les mer: Blir det Ulf Kristersson som overtar makten i Sverige?

Størst betyr ikke makt

Til nå har partiet vært utestengt fra Riksdagspolitikken, men vil det fortsatt være mulig etter valget når partiet ligger an til å bli så store?

Det er ingen automatikk i at det største partiet har krav på å få gjennomslag, understreker professor Hinnfors.

– Sverigedemokraterna er representert i Riksdagen. Ingenting sier at partienes størrelse gjør at man må høre på dem. Det er mulig å tenke seg et slikt proporsjonalt system, men det ville innebære å bytte politisk system og en revolusjon i svensk grunnlov, sier han.

I Sverige hadde Socialdemokraterna makten i flere tiår etter krigen. Statsminister Tage Erlander regjerte i 23 år fra 1946 til 1969. Den borgerlige siden bestående av Moderaterna, Liberalerna og Centern kunne samle 40 prosent av befolkningen i valg etter valg, men de fikk ikke regjeringsmakt før i 1976.

– Det er ingen som sier at det var et fryktelig stort demokratisk problem, sier Hinnfors.

Les mer: Socialdemokraternas dype fall

– Et minefelt

Likevel har deler av den borgerlige blokken begynt å gå med på SDs premiss om at størrelse betyr innflytelse. Partileder Ulf Kristersson i Moderaterna har understreket gang på gang at det er uaktuelt å samarbeide med Sverigedemokraterna etter valget. Men det er åpenbare splittelser innad i partiet og lokale partiledere, særlig i Skåne der SD står sterkt, sier velgernes dom må avgjøre. Dette er et minefelt for Moderaterna, mener Hinnfors.

– Moderaternas problem er at velgerne er delt. Høyrefløyen er opptatt av kriminalitet og innvandring, men det finnes også en mer liberal fløy som er opptatt av økonomi og skattepolitikk, de er globale og vil ha åpne grenser. Risikoen er at denne gruppen forlater partiet om Moderaterna nærmer seg SD, sier Hinnfors.

I januar 2017 åpnet den forrige lederen Anna Kinberg Batra døra på gløtt for SD. Umiddelbart stupte oppslutningen og velgerne gikk til det liberale og innvandringsvennlige partiet Centern.

Fikk du med deg denne? Sverigedemokraterna i Skåne ligger an til brakseier

Samarbeid på tvers

Sverigedemokraternas størrelse vil uansett skape problemer for de andre partiene. På de siste meningsmålingene ligger de rødgrønne an til å bli den største av de to blokkene, men de får ikke flertall. Det betyr at det må bli samarbeid på tvers av blokkene om SD ikke skal få en avgjørende vippeposisjon og makt til å avgjøre landets neste regjering og framtidige budsjett.

Alle partiene har offisielt slått fast at regjeringssamarbeid med SD er utelukket.

– Mye av diskusjonen handler om hvordan man skal definere samarbeid. Den nåværende regjeringen får jo støtte fra SD i noen spørsmål og fra de borgerlige partiene i andre, sier Hinnfors.

Innad i den borgerlige alliansen er det de liberale sentrumspartiene Liberalerna og Centern som er mest avvisende til SD. De har antydet at de kan komme til å gi sin støtte til Socialdemokraterna og de rødgrønne om det er det som skal til for å holde SD unna makta.

Nazi-fortida stanser SD

SDs kontroversielle rolle bunner i historien som et nynazistisk parti, men også om dagens politikk der bevaring av det svenske og å stanse innvandring står helt sentralt. I motsetning til FrP er partiet dessuten uttalt anti-liberalt, det gjør et eventuelt samarbeid med den borgerlige blokken ekstra vanskelig, mener professor Jonas Hinnfors.

– De borgerlige partiene er markedskapitalistiske, mens SDs økonomiske politikk handler om heltidsstillinger i offentlig sektor og rause pensjoner. De synes ikke skatter og velferdsstat er tærende på staten, sier han.

– Men det er klart, om de ikke hadde hatt nazistiske røtter og ikke hadde snakket om det svenske i hver eneste tale, hadde de blitt aksepterte, legger han til.

I Norge var FrP lenge utelukket fra regjeringssamarbeid. Over hele Europa er høyrepopulister gradvis blitt tatt inn i varmen. Det kan skje i Sverige også, sier Hinnfors.

– De kan reformere seg ytterligere, det kan komme et generasjonsskifte.

Men akkurat nå er det vanskelig å se for seg. De rødgrønne utelukker fullstendig samarbeid, på borgerlig side kaller både Liberalerna og Centern SD for ekstremistisk og rasistisk. Liberalerna-leder Jan Björklund har sagt at han har lovet sine barn at de aldri skal få oppleve at han gir SD makt.

– Det er veldig sterke ord, sier Jonas Hinnfors.

Dette er Sverigedemokraterna

* Stiftet i 1988 i Stockholm.

* Har siden 2005 vært ledet av Jimmie Åkesson (39).

* Fikk 2,9 prosents oppslutning i 2006 og kom inn i Riksdagen med 5,7 prosent av stemmene i 2010. Vokste til 12,9 prosent i 2014 og ligger i år an til å få støtte fra rundt 20 prosent av velgerne.

* Sterkt kritisert for sine nynazistiske og høyreradikale røtter, som partiet nå har distansert seg fra. Åkesson har varslet nulltoleranse for ekstremisme og fremmedhat.

* Går til valg på strengere innvandringspolitikk, endret integrasjonspolitikk, EU-motstand og kamp mot kriminalitet. Har lagt seg tett opptil konservative Moderaterna i den økonomiske politikken.

Kilder: NTB, TT

Mer fra Dagsavisen