I India blir helsearbeidere kastet ut av hjemmene sine grunnet koronafrykt

Pandemikrisen i India har tatt seg kraftig opp de siste ukene, forteller lege Prince Mathew. Samtidig var det riktig å lette på noen av de strengeste restriksjonene, mener han.

Det var 24. mars at Indias statsminister, Narendra Modi, erklærte en total nedstenging av landet. Restriksjonene satte over 1,3 milliarder mennesker i karantene. Ifølge legen Prince Mathew begrenset dette smitten effektivt.

– Men det kunne ikke vare, konstaterer han.

Mathew er regional direktør for Leger Uten Grenser i Asia. De siste tre månedene har han jobbet i førstelinjen for virusbekjempelse i Patna, en by i den nordøstlige regionen Bihār, som grenser mot Nepal. Nå har han reist til New Delhi for å bidra i kampen mot covid-19 derfra.

Han forteller at områdene som er særlig tett befolket, som New Delhi i nord, samt Maharashtra-regionen i vest og Kerala-regionen sør i landet, har blitt spesielt hardt rammet av viruset.

Etter å ha lettet på restriksjonene for to uker siden, har India sett et drastisk oppsving i smittetallene. Mandag kunne NTB melde at tallet på smittede i India er 697.836. Dette betyr at landet nå er det tredje hardest rammede av viruset, bak USA og Brasil. 

– Men å ha nesten 1,4 milliarder mennesker i karantene er ikke bærekraftig over tid. De økonomiske konsekvensene ville blitt større enn konsekvensene av sykdommen i seg selv, sier Mathew til Dagsavisen over videolink fra New Delhi.

Rømmer hjemover

De økonomiske konsekvensene landet opplever som følge av de strenge restriksjonene illustreres av det Mathew betegner som «den største folkevandringen man har sett i nyere tid». Ifølge han har millioner av indere vandret tusenvis av kilometer tilbake til sine hjemstater.

Gruppen Mathew snakker om består i hovedsak av såkalte urbane arbeidere - mennesker som gjerne jobber i den uformelle økonomien i storbyen - og som dermed har vært blant dem som ble hardest økonomisk rammet av nedstengingen.

– Folk kunne ikke lengre betale husleien sin og hadde ikke råd til mat på bordet.

Den uformelle økonomien i India karakteriseres av ufaglærte arbeidere som ofte driver med småskala salgs- eller servicevirksomhet, ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Med andre ord er det de fattigste som har det verst, også under en pandemi.

Dagsavisen har tidligere snakket med Gunjeet Sra fra New Delhi, som endret hverdagen sin når hun så hvordan nedstengingen rammet de aller fattigste i byen.

I tillegg har situasjonen også i India vært preget av en stor uro for hvor lenge nedstengingen skulle vare. Det naturlige for mange var derfor å forlate storbyene.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Store tilleggsbelastninger

Arbeidsdagen til Mathew og resten av helsepersonellet har blitt påvirket av pandemien på flere områder, forteller han.

– Det praktiske har vært svært krevende. Vi trenger medisinsk utstyr, men under en total nedstenging av landet har det vært vanskelig å få tak i det helt essensielle, som sykehussenger.

NTB har tidligere skrevet om ulike kriseløsninger som har blitt tatt i bruk i India under pandemien. Blant annet har 500 togvogner blitt gjort om til koronasykehus i New Delhi, og man har måttet ta i bruk senger av papp flere steder i landet for å håndtere det store trykket i helsesektoren.

Mathew forklarer at logistikk sjelden er et problem når han er ute på oppdrag for Leger Uten Grenser. Nå er imidlertid alt snudd på hodet.

– Se for deg at et airconditionanlegg blir ødelagt. Det har plutselig blitt uhyre vanskelig å finne en tekniker som er villig til å komme inn i en Covid-avdeling og prøve å fikse den. Det er en enorm frykt blant folk, og de ser ikke hvorfor de skal risikere å bli smittet, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Dr. Prince Mathew er regional direktør for Leger Uten Grenser i Asia. Han forteller om krevende forhold for pasienter og personell under korona-epidemien i India. Foto: privat

Prince Mathew er lege på oppdrag for Leger Uten Grenser i India. Han forteller om krevende forhold for både pasienter og personell under den pågående epidemien. Foto: Privat

I tillegg til praktiske utfordringer har pandemien også ført med seg menneskelige omkostninger - både for pasienter og helsepersonell.

– Det er veldig vanlig at syke mennesker blir fraktet til sykehus uten at familien deres vet hvor de har blitt sendt. Familier blir også spredt på ulike sykehus. Det er veldig traumatisk for de det gjelder, sier Mathew.

For helsearbeiderne selv har fraværet fra familien også vært vanskelig.

– I Leger Uten Grenser spør vi vanligvis helsearbeidere om å forplikte seg til et oppdrag som skal avhjelpe en akutt situasjon. Når vårt personell drar ut på oppdrag er de vanligvis sikre på at deres egne familier er trygge, sier han, og fortsetter:

– Nå ber vi folkene våre reise ut i en krise, vel vitende om at deres kjære med stor sannsynlighet kan bli syke mens de er ute på oppdrag. Det er en enorm tilleggsbelastning å vite at man ikke kan være der for dem.

– Et voldsomt stigma mot helsearbeiderne

Mathew kan fortelle om en hverdag der helsepersonellet i India møter utstrakt stigma og diskriminering. Ifølge han har den gjennomsnittlige helsearbeideren blitt drevet ut av hjemmet sitt i løpet av pandemien.

– De har rett og slett måttet flytte ut fra hjemmene sine, fordi andre beboere og naboene deres ikke vil ha dem der.

Årsaken er folks generelle frykt for å bli koronasmittet av helsepersonell. Dette har også gjort jobben med å få omplassert personell innad i landet vanskeligere for Leger Uten Grenser.

Summen av dette har gjort det svært utfordrende for den mentale helsen til helsepersonellet på bakken, sier Mathew.

– Er det noen grunn til å tro at helsearbeidere blir smittet av viruset i større grad enn den gjennomsnittlige inder?

– Ja, i veldig stor grad. Men det er å vente når de hele tiden er i kontakt med syke mennesker. Og dette skaper stor harme overfor helsearbeiderne, som blir ansett som den gruppen som overfører smitten til andre grupper.

Andre sykdommer blir nedprioritert

Som Dagsavisen tidligere har skrevet om, er det i flere land stort stigma knyttet til å teste seg for covid-19. Dette gjelder også i India, kan Mathew bekrefte.

– Det har også vært strenge kriterier for testing, og liten tilgjengelighet.

Til tross for de høye smittetallene har dødstallene holdt seg relativt lave i landet. Det offisielle tallet på koronarelaterte dødsfall i India nærmer seg 20.000, et lavt tall sammenlignet med for eksempel USA - som har over 130.000 dødfall. 

– Men covid-19 er veldig farlig av den enkle grunn at det totalt sprenger kapasiteten på sykehusene, sier Mathew.

Han forteller at mennesker med andre sykdommer – som kreft, tuberkulose eller HIV - har mistet tilgangen på behandling. Vaksinasjoner har også falt helt ut av systemet.

– Så de faktiske dødstallene er jo egentlig høyere, som en indirekte følge av dette viruset.

Han understreker at India ikke tester for covid-19 på mennesker som allerede har vært innlagt for en annen tilstand, og som senere dør på sykehuset. Derfor kan mørketallene være store. I den uformelle sektoren er det også mange dødsfall som ikke blir talt opp.

– Akkurat nå er jeg veldig bekymret for gruppen med mennesker som har kommet i en sen fase av HIV-infeksjon. Denne gruppen er i en særlig sårbar situasjon, og har ikke tilgang på god nok behandling til vanlig, og i svært liten grad nå.

Han forteller at Leger Uten Grenser forsøker å øke helsetilbudet for denne gruppen, og sørge for at de får den beste mulige behandlingen – også under pandemien.

Mathews trekker også frem hjemløse, og folk som bor i slumområder som spesielt utsatt, og der helsehjelpen ikke er god nok.

– Det er veldig mye som gjenstår å gjøre for disse menneskene.

Ti dager fri

Selv har han vært borte fra familien sin i fem måneder.

– Det har vært tøft. Før Patna var jeg utstasjonert i Thailand, Vietnam og Laos, og ledet responsen på viruset i de tre landene. I løpet av denne perioden har jeg hatt familie som har testet positivt på viruset, og jeg har ikke kunnet være der. Jeg har ikke hatt tid til å snakke med min kone. 

I morgen reiser Mathew hjem for første gang på fem måneder. Da har han ti dager hjemme med familien sin, før det er tilbake i felt.

– Vi som har treningen, utdannelsen og ressursene til å bidra... Vi må bidra.

Les også: Siv Jensen kraftig ut mot hjelpeskip i Middelhavet