– Hvem vet egentlig hvor mange liv som er tapt

Leger Uten Grenser er tilbake i det sentrale Middelhavet for å redde flyktninger og migranter fra drukningsdøden. Etter få dager er over 200 reddet om bord.

– Det ser ut til at fraværet av redningsskip ikke hadde noen påvirkning på folk som prøvde å forlate Libya, ifølge Hannah Wallace Bowman i Leger Uten Grenser. 

Hun er om bord på redningsskipet Sea-Watch 4, som nylig ankom internasjonalt farvann utenfor Libyas kyst.

Operasjonen er et samarbeid mellom Leger Uten Grenser og tyske Sea-Watch, og akkurat nå er skipet det eneste som er på plass for å drive redningsarbeid i området. Sist et av de ikke-statlige redningsskipene reddet noen, var 3. juli, etter hva Leger Uten Grenser kjenner til. Ingen europeiske land er heller på plass for å drive nødhjelp. 

Samtidig som manges øyne har vært vendt bort fra situasjonen i det sentrale Middelhavet på grunn av koronapandemien, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at 10.422 flyktninger og migranter kom til bare Italia via sjøveien fra 1. juli til 23. august. I fjor var tallet 2356 på samme tid. De fleste la ut fra Tunisia, med Libya på andreplass på lista. 

Kritikere av de private redningsoperasjonene har blant annet hevdet at flere tar sjansen på å krysse Middelhavet når de vet at redningsskip er på plass. Det er flere av organisasjonene uenige i. 

Les også: – Vi leter etter nåla i høystakken (+)

Ingen vitner

– Det er ingen vitner til det som skjer i det sentrale Middelhavet når ikke-statlige organisasjoner ikke er på plass. Hvem vet egentlig hvor mange liv som er tapt, sier Bowman, og fortsetter:

– De eneste dødsfallene vi vet om er de som meldes. Folk registrerer seg ikke når de forlater kysten, vi vet ofte bare om forlis fordi slektninger på land har forsøkt å kontakte brødre eller søstre om bord. IOM har snakket om spøkelsesskip; båter som forlater kysten og bare forsvinner. Ingen vet hva som skjer med dem eller hvor mange som er om bord. 

IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) er FNs migrasjonskontor. 

En migrant reddes om bord på Sea-Watch 4. Foto: Thomas Lohnes/EPD/NTB scanpix

Skipene til flere ikke-statlige organisasjoner (NGO'er) har de siste månedene blitt holdt igjen i havner, blant annet i Italia, skriver La Repubblica. Det hindrer dem fra å redde liv, sier organisasjonene. 

Det er en av grunnene til at Bowman mener arbeidet på havet har blitt enda vanskeligere. Oppførselen til den libyske kystvakta er en annen. Så langt i år er over 7000 flyktninger og migranter blitt fanget opp sentralt i Middelhavet og returnert til Libya, ifølge UNHCR. Libya er ikke en trygg havn, mener de. 

Europeiske land har inngått et samarbeid med den libyske kystvakta for å stanse båter på vei til Europa. Flere europeiske havner har også innført restriksjoner som gjør det vanskelig for frivillige redningsskip å operere i Middelhavet. 

Les også: Brukte tre år på reisen fra Libya til Italia: – Jeg hadde aldri vært på havet før (+)

Dehydrerte og nedkjølte

Sea-Watch 4 har allerede hatt flere redningsoppdrag, ett av dem bare timer før Bowman snakket med Dagsavisen. 98 mennesker var om bord i en overfylt gummibåt, og vanskelige forhold på havet kompliserte redningen. Etter rundt tre timer var alle trygt om bord på Sea-Watch 4, men mange av dem trengte helsehjelp.

– De hadde trolig vært på havet i noen dager. Noen var alvorlig dehydrerte og kraftig nedkjølte. De var ekstremt slitne og desorienterte, sier Bowman. 

 

Etter tre separate redninger er 201 mennesker nå om bord på skipet, blant dem flere kvinner og barn. Nå venter de på å få svar på hvor de kan legge til kai. 

I tillegg til den vanlige helsehjelpen er de nå også på vakt for koronasmitte. Temperaturen måles to ganger om dagen, alle får informasjon om viruset og Bowman og kollegene kan ikke lenger bare gå ut på dekk og snakke med folk. Beskyttelsesutstyr må på, og de ulike teamene bruker enda mer tid på dekk av gangen.

Så langt i år har nesten 40.000 flyktninger og migranter ankommet Italia, Hellas, Spania, Kypros og Malta sjøveien, viser tall fra UNHCR. De anslår at 443 mennesker har mistet livet eller er savnet til nå. 

Bare den siste uka er det meldt om fire forlis der flere har mistet livet i det sentrale Middelhavet. Det venstreorienterte italienske Mediterranea-kollektivet skriver i en pressemelding at nesten 200 mennesker til sammen antas å ha omkommet i tre av forlisene. Både barn, kvinner og menn på flukt fra Libya skal ha vært om bord.

Mediterranea Saving Humans drifter båten Mare Jonio, som i juni reddet flere mennesker utenfor kysten av øya Lampedusa. Snart er organisasjonen klar til å gjenoppta søk- og redningsarbeidet, skrev de på Twitter tidligere i august. Samtidig oppfordrer de europeiske regjeringer til å gjøre mer for å redde migranter på Middelhavet. Det samme gjør IOM og UNHCR. 

Les også: Færre migranter tar sjansen fra Libya (+)

Ville ikke sove

Etter mandagens redningsoppdrag var Bowman i Leger Uten Grenser på plass på dekk i fire-tida natt til tirsdag. Der møtte hun en familie på tre, med et lite barn på under to år. Foreldrene hadde møttes i Libya, og faren fortalte at han hadde forsøkt å krysse Middelhavet fem ganger før, moren fire ganger. 

– Han sa at flere ganger hadde båten deres blitt avskåret og de ble sendt til det som kalles interneringssentre, men det var fengsel. Han så ikke dagslys på lang tid, og han ble pisket. Den eneste måten å komme seg ut, var å betale, gjenforteller Bowman. 

Mannen fortalte om forferdelige forhold og lidelse i Libya, og sa han var klar for å dø på sjøen den siste gangen han forsøkte overfarten. 

– Det var sjansen han foretrakk å ta. Han sa at «å være i Libya er ikke å leve, det er å prøve å finne måter å overleve på, fra en dag til den andre. Til sjuende og sist er havet den eneste måten å få en slutt på det. På et vis eller et annet», sier Bowman. 

Hun sier hun spurte mannen om hvorfor han ikke sov.

– Han svarte at han ikke ville sove, i tilfelle han våknet opp og redningen viste seg å være en drøm, fortsetter Bowman. 

Migranter venter på å bli reddet i land til Sea-Watch 4. Foto: Thomas Lohnes/EPD/NTB scanpix

Flukt fra Libya

Blant dem som er reddet så langt, har flere fortalt at de hadde vært i Libya i over ett år, sier Bowman. De har både fysiske og psykiske skader etter å ha blitt utsatt for tortur, forteller hun. 

Flere tusen flyktninger og migranter holdes i rundt 20 ulike offisielle leire i Libya, og flere av dem kontrolleres av væpnede grupper. På toppen kommer et ukjent antall som bor i skitne og slitte sentre som styres av menneskesmuglere, ifølge FN. 

Militsgrupper som styrer leirer har blitt anklaget for voldtekter, overgrep og tortur, og FN og andre menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger de siste årene kritisert forholdene i leirene der migrantene holdes. Menneskehandel, tuberkulose-utbrudd og underernæring er andre anklager FN har lagt fram.

Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan migranter blir torturert i sentrene. Noen av dem mens familien hører på over telefonen når menneskesmugleren prøver å presse dem for penger. 

Les også: Leger Uten Grenser om Libya: Tortureres mens familien hører på (+)

 

Anklager mot Hellas

Den siste tida har det også kommet nye anklager mot greske myndigheters behandling av migranter. 

The New York Times skriver at migranter skal ha blitt tvunget tilbake på havet, noen av dem også etter at de kom i land i Hellas. Ifølge avisa har minst 1072 asylsøkere blitt satt ut på havet igjen så langt i år i minst 31 ulike hendelser.

Avisa har intervjuet migranter, analysert foto- og videobeviser og snakket med tre ulike organisasjoner, akademikere og den tyrkiske kystvakta. Ifølge 50 år gamle Najma al-Khatib fra Syria tok maskerte greske tjenestemenn henne og 22 andre, deriblant to babyer, fra en interneringsleir på øya Rhodos 26. juli. Hun sier de ble forlatt i en livbåt uten verken motor eller ror, før de ble reddet av den tyrkiske kystvakta.

Flyktninger og migranter i en improvisert leir utenfor Moria-leiren på øya Lesvos. Foto: Aris Messinis/NTB scanpix

Andre har sagt at de ble avskåret også før de kom i land på gresk jord. Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen sier til NRK at organisasjonen selv ikke har vært vitne til at asylsøkere blir tvangsreturnert til sjøs.

– Men våre ansatte i Hellas har fått historien bekreftet av troverdige kilder, sier Nesse, som samtidig sier han kan forstå grekernes frustrasjon. Landet fikk rundt 75.000 nye asylsøkere i fjor og den økonomiske situasjonen er vanskelig. 

Avviser påstandene

I et intervju med CNN avviser statsminister Kyriakos Mitsotakis at Hellas ulovlig har tvunget migranter og flyktninger ut på havet igjen. Han anklager Tyrkia for å spre feilinformasjon, og forsvarer den greske grensepolitikken som «tøff, men rettferdig». 

Dette er ikke første gang i år Hellas og Tyrkia har havnet i en lignende ordkrig. I mars gikk flere tusen migranter mot den greske grensa etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa at de ikke lenger ville stanse migranter som prøvde å ta seg videre inn i Europa. EU mente Tyrkia brukte migrantene for å oppnå politiske mål. 

Mitsotakis og hans høyreparti Nytt Demokrati gikk seirende ut av det greske valget på ny nasjonalforsamling i fjor sommer. De har lagt seg på en strengere linje mot migranter, og i juli fryktet blant andre Leger Uten Grenser at flere tusen flyktninger i landet blant annet risikerte å bli kastet ut av stedene de bor på grunn av en ny lov. 

Samtidig har forholdene i flyktningleirer på fem greske øyer, deriblant den overfylte Moria-leiren på øya Lesvos, fått krass kritikk. Flere land har allerede hentet ut enslige mindreårige fra leirene, og Norge har sagt at de vil gjøre det samme forutsatt at åtte-ti andre land har gjort det. 

Overbefolkning, dårlige sanitære forhold, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud preger leiren, og FN har flere ganger advart mot de uakseptable forholdene i Moria. 

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?