«Husene våre er bombet i stykker. Hva annet kan vi gjøre?

ATHEN/PIREUS (Dagsavisen): – Det er ikke noe igjen av huset vårt. Alt er bombet i stykker, forteller seksbarnsfaren fra Aleppo i Syria.

Han gestikulerer for å vise noe som kommer ned fra himmelen. I 25 dager har han, kona og de seks små barna reist gjennom Tyrkia, over til en av de greske øyene og hit til havnebyen Pireus, som ligger i forlengelsen av Athen. Babyen er fire måneder, de andre barna er to, fire, fem, sju og åtte år.

Akkurat nå er det ferjeterminalen som er hjemmet. I fire netter har de sovet her på gulvet, tett i tett med andre flyktninger. Mottaksleiren i nærheten er full. Nå er ventehallen her også full. Hver familie har dekket sine få kvadratmeter med tepper og utstyr. Kanskje blir det hit, men ikke lenger, for den syriske familien.

LES OGSÅ: Flere får hjelp i Syria

Stopper opp

For Hellas er blitt en flaskehals: nesten ingen slipper nå inn over grensen mot nabolandet Makedonia lenger nord. Samtidig ventes denne måneden en eksplosiv økning i antallet flyktninger og migranter til Hellas. Det er blitt varmere i været, og folk føler de har dårlig tid. De frykter at Europas dør skal stenge for godt.

Seksbarnsfamilien har allerede prøvd seg på veien til Makedonia, men gresk politi ba dem snu, det var ikke vits i å dra til grensen. Der oppe står minst 10.000 syrere og irakere fast. Men familien fra Aleppo har ikke tenkt å gi seg.

– Vi vil prøve igjen og igjen. Vi har ingen annen plan, sier ekteparet, som vil til Tyskland.

Utenfor ligger de som ikke har plass inne. Under enkle tak langs kaia deler to familier fra Syria plass. Det unge ekteparet Yasmin Kirdi og Ibrahim Alshekh fra Idlib i Syria ligger her med sin ett år gamle datter Naya. Det har de gjort i tre dager, og det er kaldt om natten. Denne kvelden skal de ta toget til grensen ved Makedonia.

De skal reise sammen med 74 år gamle Bakia Isa, som de møtte på reisen til Hellas. Den eldre damen fra Syria sitter i rullestol. Den hun hadde i Tyrkia måtte hun legge fra seg da hun skulle i den lille båten på vei over til en gresk øy. Hun fikk en ny da hun kom hit til Pireus, det er frivillige her som bidrar med hjelp.

Den lille familien har slått seg sammen med den eldre damen på reisen, den gamle trenger hjelp videre. Hun har en sønn i Tyskland, så det er det som er målet.

Alle vi møter ved Pireus denne dagen sier de er syrere, og alle snakker om ett sted: Tyskland.

Familiefaren Ibrahim har fått med seg at det nesten er blitt umulig å komme videre, også for syrere. Men det er bare der oppe ved grensen de kan få muligheten.

– Huset vårt er knust. Hva annet kan vi gjøre?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tar støyten

Hellas tar støyten for Europas handlingslammelse, og presset øker fra uke til uke. Mandag holder EU og Tyrkia krisemøte om flyktningkrisen, og det jobbes nå på spreng politisk og diplomatisk. Det advares om en stor humanitær krise på europeisk jord dersom det ikke tas grep.

Siden det har vært vinter, har det kommet færre de siste månedene enn på sommeren og høsten i fjor.

Men tallene for denne vinteren er oppsiktsvekkende likevel, og sier noe om hva som kan vente: Fra nyttår til utgangen av februar kom det 30 ganger så mange til Hellas som samme tid i fjor – året som ble et rekordår.

Så langt i år har 120.000 mennesker ankommet Hellas, mot under 4.000 samme periode i fjor. Fra november slapp Makedonia og andre land på Balkan inn kun syrere, irakere og afghanere, mens alle andre ble stanset. For drøyt en uke siden ble også afghanerne strøket av listen.

Nå stanses også syrere og irakere. Kun de med helt spesielle behov slipper inn hver dag; det kan være familier med nyfødte babyer, folk med krigsskader, svært gamle mennesker, syke og funksjonshemmede. Grensen er stengt, men åpnes sporadisk i korte perioder. Onsdag slapp 170 mennesker gjennom nåløyet til Makedonia. Samtidig kommer det mellom 2.000 og 3.000 mennesker til Hellas hver dag.

Innstrammingene er blitt til gjennom en kjedereaksjon: Alle landene langs Balkan-ruten opp til og med Østerrike har begrenset inntaket kraftig. Innskjerpingene startet hos Østerrike, og Makedonia sier landet kun vil slippe inn like mange som Serbia lenger nord slipper inn. Bulgaria, som Hellas også grenser til, har satt opp gjerde ved grensen. Nå har enkelte dratt til grensen til Albania, men Albania sier det vil stenge grensen helt hvis Makedonia gjør det.

LES OGSÅ: Brende legger om kursen

Kun ett mål

Nå er det bare syrere og irakere som reiser gjennom Hellas opp til grensen, selv om håpet om å komme videre også svinner for dem.

Virginia Moncrief i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP møter flyktningene og migrantenes desperasjon både i Athen og ved grensen til Makedonia noen timer lenger nord.

– Grensen er stengt oftere enn den er åpen. Men folk fortsetter å komme. De har bare ett mål: å komme seg nordover, sier Moncrief til Dagsavisen.

– De er redd for at andre kommer før dem. De får beskjed om å være rolige og tålmodige, men de kan ikke være rolige og tålmodige. Det er en konstant frykt for å gå glipp av sjansen til kanskje å kunne komme videre, sier Moncrief, som nettopp var i Idomeni ved grensen.

Frivillige

I Athen-området huses migrantene og flyktningene i store leire. De to leirene Elliniko og Eleonas i Athen er fulle. Det er nå også den tidligere militærleiren Schisto i Pireus, som nettopp ble åpnet som transittsenter. Folk som ikke er fra Syria eller Irak og ikke har noe håp om å komme videre, samles opp i de store byene Athen og Thessaloniki. Noen tilbringer nettene på gater og i parker midt i Athen sentrum.

Ved havnen i Pireus kommer det ferjer inn hver dag fra øyene. Her er ikke noe organisert mottak fra myndighetene eller store organisasjoner, det bare frivillige hjelpere som er til stede. De deler ut vann, mat, babymelk, bleier, tepper og andre ting, som de får fra donorer i nærheten. Akkurat nå har de masse varer, så folk får det mest nødvendige.

Negia Milian har vært her som frivillig hjelper siden september.

– Situasjonen har forandret seg veldig siden det. I fjor høst var Hellas kun et transittland, og folk dro herfra med en gang. Nå når grensene stenges lenger nord, blir de værende her lenge, forteller hun.

Mange barn

De frivillige får hjelp av barn som kjeder seg og vil ha noe å gjøre. Et par smågutter hjelper til med å lempe vannflasker. Stedet er fullt av barnefamilier nå; i januar var det 56 prosent kvinner og barn og 44 prosent menn blant de nyankomne til Hellas.

Jeg har slått følge til Pireus med tre ansatte i organisasjonen Aitima, som bistår migranter og flyktninger med juridisk og praktisk hjelp. En ung syrisk gutt, Mohammed på 16, tar kontakt med dem. Kan de hjelpe ham? Han er her sammen med moren og lillebroren, mens faren og en eldre bror er i Tyskland, forteller han.

Jurist Spyros Rizakos i Aitima sier de kan søke om familiegjenforening, og skal undersøke saken. Men det er ingen automatikk i at de vil få det, sier han.

Medarbeider Abdulrham jobber som tolk for organisasjonen; ingen av syrerne vi møter snakker engelsk. Abdulrham snakker arabisk, han er selv opprinnelig fra Sudan, og har bodd i Hellas i sju år.

Det er Mohammed, moren Fatima og lillebroren som sover ved siden av den lille familien med ettåringen, de som skal reise samme kveld. Fatima og de to sønnene kommer til å bli her litt lenger. Spyros Rizakos anbefaler dem å bli her litt til mens de undersøker mulighetene for familien.

Også Fatima og sønnene kommer fra Aleppo, som de siste ukene har vært utsatt for massive luftangrep fra russiske fly som hjelper det syriske regimet. Huset til familien ble ødelagt tidlig i krigen, så i to år sov de på madrasser på en skole i Syria.

– Vi hadde ingenting, sier Fatima.

Men hun smiler stadig vekk hjertelig, takker og klemmer oss. Håpet er å treffe mannen og den eldste sønnen igjen.

Vi vil dra og handle i matbutikken, og spør hva hun trenger. Hun ber om sardiner på boks, og potetgull til sønnene. Og gjerne litt håndkrem til de sprukne hendene.

LES OGSÅ: Naboene krever mer hjelp

Ber om penger

Da Dagsavisen intervjuet Spyros Rizakos i desember, forutså han akkurat det som skjer nå: at grensene i Europa tettes igjen, og at kriserammede Hellas kommer i skvis på grunn av sin geografiske beliggenhet.

– Kostnadene er altfor høye for et land som nesten er bankerott. Det vi trenger er et system der folk kan få trygg tilgang til europeisk territorium før de søker asyl ved Europas inngangsporter, og der de som har krav på beskyttelse blir rettferdig fordelt derfra, sier Rizakos.

Hellas ble lenge kritisert av andre EU-land for ikke å gjøre nok. EU har bedt Hellas om å gjøre mer for å kontrollere hvem som kommer til landet, og å bedre mottaket av flyktninger og migranter som kommer sjøveien fra Tyrkia. De fem såkalte hotspots, mottakssentrene på fem greske øyer som skal ta imot flyktningene med en gang de kommer fra Tyrkia, har latt vente på seg; kun Lesbos har vært i gang.

Nå henger faren for utestengelse fra Schengen-fellesskapet over Hellas, og mye har skjedd på kort tid. Sentre også på Samos, Chios og Leros er nettopp ferdigstilt, Kos skal snart være klar.

Hellas på sin side anklager EU for å la unionens svakeste ledd i stikken. Den greske regjeringen har bedt EU om mer penger og hjelp til å takle flyktningkrisen, og onsdag annonserte EU en krisepakke på 6.5 milliarder kroner til Hellas og de andre verst rammede landene.

LES OGSÅ: Kadafi ble Ali

Mottak på øyene

Mottakssentrene på øyene er blant de viktigste tiltakene EU har satt i gang for å få mer kontroll. Formålet er å få et mer organisert mottak av flyktningene, ved blant annet å registrere dem før de kommer videre til fastlandet, og sortere ut hvem som har rett på beskyttelse.

Ideen er egentlig at flyktningene som har rett på beskyttelse skal fordeles mellom europeiske land. Enkelte EU-land, blant annet Tyskland og Hellas, ønsker en bedre fordeling av flyktninger til alle medlemslandene, men møter sterk motstand fra mange land. EU bestemte fjor, etter mye dragkamp, å fordele 160.000 flyktninger som hadde kommet til Italia og Hellas. Men kun rundt 500 av disse er faktisk utplassert.

EU vil betale Tyrkia for å stanse migranter på vei over til Hellas, jakte på menneskesmuglere og for å bedre forholdene for flyktningene i Tyrkia. NATO skal bidra med en flåte i Egeerhavet som skal overvåke sjøen og samarbeide med kystvakten i Hellas og Tyrkia om å kartlegge smuglernettverkene. NATO skal ikke stanse båtene, men dersom de redder folk i havet kan man sende migrantene tilbake til Tyrkia.

Den greske regjeringen ønsker hjelpen fra NATO, men jurist Spyros Rizakos i Aitima er kritisk. Han frykter mange blir sendt tilbake til Tyrkia. Han frykter også Tyrkia skal bli vurdert som et «trygt tredjeland».

– Vi er veldig bekymret for den retningen dette beveger seg, sier Rizakos.

LES OGSÅ: Geir Lippestad (Ap): Håper på et samlende asylforlik

Leker

Ingenting er normalt på terminal E 1 i Pireus. Hallen der det normalt sitter folk og venter på en ferje til de greske øyene, er blitt en stor sovesal. Mens de voksne lurer på hvordan de skal komme seg videre, leker barna med det som finnes. De sparker ball og har det moro med å kjøre hverandre rundt i et par handlevogner, de ler og hviner av fryd.

Utenfor billettlukene er det hengt opp en snor med klesvask like ved et telt. I vårsola tørker strømper, T-skjorter og bukser. Og en liten babytrøye i hvitt og lyserosa, med påskriften «Lots of love».

LES OGSÅ: Erkjenner feilinformasjon i Stortinget