Humor ikke til å le av

JAFFA (Dagsavisen): Etter en pause på fire måneder var Yousef tilbake på skjermene igjen i forrige uke. Men i mellomtida hadde Egypt vært gjennom dramatiske dager - med nok en revolusjon og nok et militærkupp. Spenningen var høy.

- Ingen skal fortelle oss hva vi kan si, åpnet Yousef med å si i forrige uke. Men så kom plutselig en skremmende arm opp fra bordet og slo ham i ansiktet. Mange lo, og skjønte at Yousef hadde våget å latterliggjøre det nye militærregimet som tok makten i juli.

- Vi ønsker bare frihet, fortsatte han. Og hånden fortsatte å slå ham i ansiktet.

Så fjernt unna virkeligheten var det likevel ikke. For etter at episoden var over, besluttet påtalemyndigheten å etterforske hvorvidt Yousef hadde skadet Egypts nasjonale interesser ved å le av landets militære elite.

Regimekritikk

Og regimet har godt grunn til å frykte komikeren. Før kuppet ble Yousef verdenskjent da han i sitt fjernsynsprogram gjorde narr av islamistene som styrte landet. Millioner fulgte ham, og komikeren var med på å bygge opp en opinion mot den nå avsatte president Mohamed Mursi. Men nå har generalene igjen overtatt, bare uten ekspresident Hosni Mubarak på toppen.

Under et av sine mer alvorlig øyeblikk, forklarte Yousef, som opprinnelig er kirurg, sin politiske filosofi.

- Vi frykter at fascismen i religionens navn er i ferd med å bli erstattet av en fascisme i nasjonalismens navn, sa Yousef, og siktet til den nasjonalistiske stemningen hæren har greid å piske opp siden kuppet i juli.

At en stemning mer preget av frykt har overtatt, ble også raskt klart. CBC-kanalen, som viste showet, beklaget nemlig offentlig at Yousef hadde ledd av general Abdel Fattah el-Sisi, Egypts nye sterke mann, og sa at slike spøker kun sårer det egyptiske folket. Spenningen er derfor høy før kveldens nye episode.

Mindre populær

Men ifølge Nadine Sika, professor i statsvitenskap ved Det amerikanske universitetet i Kairo, er ikke Yousef like populær lenger.

- De som lo med ham tidligere, da han latterliggjorde Morsi, er nå hans fiender, sier hun til Dagsavisen.

- Veldig mange krever at man bare skal snakke med «en stemme», og at det er uakseptabelt å kritisere militæret, sier hun under vår telefonsamtale.

Det er mange tegn på at stemningen i Egypt har forandret seg. Mange eksperter og akademikere, som tidligere var villige til å snakke åpent med pressen, er nå langt mer forsiktige. En professor sa til og med nylig direkte at «jeg liker ikke lenger å snakke åpent om revolusjonen og demokratiet».

Men i et Midtøsten preget av mange diktaturer, har humor alltid vært et velbrukt våpen, selv i de mest brutale regimene, og selv før Yousef. Den mest kjente komikeren i regionen før egypteren kom på banen var syreren Doreid Laham. Han måtte imidlertid veie sine ord forsiktig, regimet til Bashar Assad var mer brutalt enn de fleste andre.

- Det eneste stedet der folk her våger å åpne munnene sine, er hos tannlegen, har Laham sagt. I dag blir han derimot kritisert for ikke å våge å stille opp mot Assad.

Mer undertrykking

Også komikeren Yousefs program er blitt en lakmustest for frihetens tilstand i Egypt. Også islamistene ville rettsforfølge komikeren, og også Morsi ville undertrykke sine kritikere, men det nygamle militærregimet er mektigere enn forgjengerne. I dag blir islamistene, som styrte inntil for få måneder siden, kastet i fengsel. Aviser og fjernsynsstasjoner våger knapt å kritisere det nye regimet.

Mange mener at tilstanden i Egypt i dag er verre enn selv under Mubarak. Før revolusjonen i januar 2011 krevde store deler av folket ikke bare en mer rettferdig fordeling av godene, men også større friheter. I dag har mange liberalere alliert seg med generalenes undertrykkelse nettopp av frykt for at islamister kan komme til makten igjen. Eks-president Mursis katastrofale økonomiske politikk har også fått mange til å foretrekke militærets styre som det beste av to dårlige alternativer. Nadine Sika er skuffet over at mange forlater komikeren nettopp når han våger å kritisere de nye makthaverne.

- Det vi ser i dag er ikke forandringer mot et demokrati. Vi kommer ikke til å få noe demokrati her med det første, sier hun.