Barn er blant de aller mest sårbare syriske flyktningene som en rekke organisasjoner nå ber at verdenssamfunnet må ta større ansvar for. Her fra en flyktningleir i byen Zahleh øst i Libanon. FOTO: HUSSEIN MALLA/NTB SCANPIX

Humanitære organisasjoner ber rike land åpne grensene

Europa og andre rike land må forplikte seg til å ta imot 180.000 syriske flyktninger neste år, krever humanitære organisasjoner.

Det er kun en brøkdel av hva Syrias fattigere nabolag til nå har tatt imot. Mer enn 3,2 millioner syrere har allerede flyktet til nabolandene i regionen og det er ingenting som tyder på at den brutale krigen i Syria nærmer seg en løsning.

Når politiske ledere i dag møtes i Genève for å diskutere flyktningkrisen i Syria ber 34 humanitære organisasjoner om at de forplikter seg til å ta et større ansvar for flyktningene, og bosette og hjelpe langt flere enn de har gjort til nå.

Flyktninghjelpen, Care, Redd Barna og Amnesty er blant organisasjonene som krever at rike land må ta imot minst 5 prosent av de syriske flyktningene neste år. Det utgjør 180.000 mennesker.

Og kravet gjelder de flyktningene som trenger hjelpen aller mest.

- De rike landene må ta ansvar for de aller mest sårbare flyktningene. Amnesty ser dette som et første skritt mot at verdenssamfunnet tar et generelt større ansvar for krisen i Syria, sier rådgiver Ina Tin i Amnesty.

Amnestys mål er at verdens rike land tar imot 5 prosent av flyktningene som nå bor i Syrias fattige naboland som Jordan og Libanon, både i 2015 og i 2016.

FNs høykommissær for flyktninger har allerede identifisert de mest sårbare flyktningene med størst behov for hjelp.

Den norske regjeringen har sagt seg villig til å ta imot 1.000 syriske kvoteflyktninger i år, men i sommer sa den nei til å ta imot 123 sårede og skadde syrere. Tin mener det er helt feil.

- Det er viktig at rike land gjør det som er mest nødvendig og bistår der det er størst behov. Det er ufattelige mange som har det ekstremt vanskelig nå, sier hun.

 

Enorme behov

FN anslår at antallet syrere på flukt til nabolandene vil øke til 3,59 millioner allerede ved utgangen av året. De fleste bor nå i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt. Verdens rikeste land har forpliktet seg til å ta imot mindre enn 2 prosent av de syriske flyktningene, totalt 63.000 kvoteflyktninger, og hjelpeorganisasjonene sier at landene er trege med å oppfylle egne løfter.

De medisinske behovene er enorme og FN har ikke kapasitet til å bidra til å dekke mer enn de aller mest basale behov, som mat og vann.

- Humanitær hjelp alene er ikke nok. Ikke alle flyktningene kan få nødvendig hjelp i regionen. Det er på tide at Europa, USA og andre rike land åpner sine grenser for syrere på flukt, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen i en pressemelding.

Rådgiver Ina Tin i Amnesty har selv nylig vært i både Libanon og Jordan. Der traff hun mange av dem som har et desperat behov for hjelp etter å ha flyktet fra den brutale krigen i Syria.

Tin forteller om en kvinne som er mor til fire barn og hadde kroppen full av granatsplinter etter et bombeangrep, beinet hennes verket og hun hadde fått beskjed om at det trolig måtte amputeres. En familiefar hadde en granatsplint i hodet som det jordanske helsevesenet ikke hadde spesialkunnskap til å operere ut. Tin møtte barn som hadde opplevd å tråkke over lik for å komme i sikkerhet da de flyktet fra krigen, mange var torturofre og unge alenemødre med flere barn som hadde mistet mannen sin i krigen.

 

Sammenbrudd truer

De 34 humanitære organisasjonene skriver til konferansen i dag at verdenssamfunnet må trappe opp innsatsen for å vise Syrias naboland at de ikke er alene i krisen. Rådgiver Tin mener nabolandene har gjort mer enn noen kunne forvente. I lille Libanon er nå mer enn 26 prosent av befolkningen en syrisk flyktning. 10.000 mennesker har reist over grensen hver eneste uke. Men nå har situasjonen endret seg. Libanon truer med å bryte sammen.

- Det er helt nødvendig at vi nå avlaster nabolandene for å hindre destabilisering og ha troverdighet til å i det hele tatt mene noe om denne flyktningkrisen. Å ta imot 10 prosent av flyktningene de neste to årene er et bra sted å starte, sier hun.