Verden

Høyt oppmøte under avgjørende EU-valg

Oppmøtet ser ut til å bli relativt høyt i flere land i valget på nytt EU-parlament. I Tyskland ligger De grønne an til å gjøre et brakvalg.

Nærmere 51 prosent av de stemmeberettigede har avlagt stemme i valget til nytt EU-parlament, viser et tidlig estimat.

Valgdeltakelsen ligger dermed an til å øke for første gang og bli den høyeste på minst 20 år.

Estimatet dekker valgdeltakelsen i samtlige medlemsland unntatt Storbritannia. Det kan ventes en valgdeltakelse på mellom 49 og 52 prosent når Storbritannia regnes med, opplyser en kilde i EU-parlamentet.

De Grønne fram i Tyskland

Stemmelokalene ble først åpnet i Hellas og i Romania og andre østeuropeiske land søndag, den siste og viktigste dagen i valget på nytt EU-parlament.

Deretter begynte stemmegivningen i EU-stormaktene Tyskland, Frankrike og en rekke andre land i den vestlige delen av kontinentet. Sist ut er Italia, der valglokalene stenger klokken 23 norsk tid.

I likhet med tidligere år ligger det an til at oppmøtet blir lavt sammenlignet med når de ulike landene holder nasjonale valg.

Den nedadgående trenden siden første EU-valg i 1979 ser imidlertid ut til å være brutt, og oppmøtet ser ut til å bli høyere enn i 2014 både i Danmark, Øst-Europa og i stormaktene Spania, Tyskland og Frankrike.
Grønn framgang

Ved 19-tiden søndag hadde valgdagsmålinger begynt å tikke inn fra flere land, uten at det var mulig å antyde noen klar internasjonal trend.

I Tyskland er det De grønne som ser ut til å gå mest fram, med en oppslutning på 22 prosent på en prognose fra kringkasterne ARD og ZDF. På den annen side ser både sosialdemokratiske SPD og kristendemokratene i CDU til å gå kraftig tilbake , mens ytre høyrepartiet AfD går solid fram til 10,5 prosent.

I Østerrike går det konservative regjeringspartiet ÖVP ifølge målingene fram til rundt 34 prosent, mens det skandalerammede ytre høyrepartiet FPÖ ligger an til å gå ned med 2,2 prosentpoeng til 17,5 prosent oppslutning.

I Hellas ligger det konservative opposisjonspartiet Nydemokratene an til å bli størst, mens i Kypros og Malta går venstre- og ytre venstrepartiene mest fram.

Les også: Derfor måtte May gi opp

– Demokrati eller splittelse

Meningsmålinger fram mot valget tyder på at innvandringsmotstandere og euroskeptiske partier på ytre høyre fløy vil få betydelig flere representanter i EU-parlamentet.

Sveriges statsminister Stefan Löfven er blant dem som mener mye står på spill i årets valg.

– Det handler om EU skal gå mot demokrati eller splittelse og ekstremisme, sa han da han avla stemme i Stockholm søndag.

Frankrikes president Emmanuel Macron mener EU står overfor en eksistensiell trussel fra nasjonalister som ønsker å splitte unionen og at EU-valget er det viktigste på 40 år.

En av dem som ofte kritiseres for nasjonalisme og politiske grep som svekker demokratiet, er Ungarns statsminister Victor Orban. Han uttrykte håp om flere innvandringskritiske representanter i EU-parlamentet etter å ha avgitt stemme på en skole i Budapest søndag.

Les også: Knusende rapport: Ungarn ikke lenger et fritt land

Flere valg

Rundt 426 millioner EU-borgere er stemmeberettiget til å velge 751 representanter til EU-parlamentet, i det som beskrives som en av verdens største demokratiske øvelser.

Samtidig som nye representanter skal utpekes til EU-parlamentet, var det søndag også en rekke andre valg i EU-landene. I Belgia er det valg på ny nasjonalforsamling, i Litauen er det presidentvalg, og det er lokalvalg i Italia, Spania og Hellas.

I Romania holdes det folkeavstemning om foreslåtte reformer av rettsvesenet.

EU-valget begynte torsdag i Nederland og Storbritannia. Britene har deltatt i valget til tross for at de etter planen allerede skulle vært ute av unionen nå.

Brexit er imidlertid blitt utsatt i alle fall fram til slutten av oktober. (NTB)

Les også: (+) Sveriges kulturminister stod opp tidlig om morgenen for å se på Game of Thrones

Fakta om valgdeltakelse i EU-valg

51 prosent av de stemmeberettigede har avlagt stemme i årets valg til nytt EU-parlament, viser et tidlig estimat. Det er høyre enn på 20 år. Her er valgdeltakelsen ved tidligere EU-valg:

* 2014: 42,61 prosent

* 2009: 42,97 prosent

* 2004: 45,47 prosent

* 1999: 49,51 prosent

* 1994: 56,67 prosent

* 1989: 58,41 prosent

* 1984: 58,98 prosent

* 1979: 61,99 prosent

Kilde: EU-parlamentet

Mer fra Dagsavisen