Verden

Høyrevending i Polen

Polen går mot høyre i valget i morgen. Det vil få følger for landets posisjon i EU og for EUs politikk.

Bilde 1 av 2

Gdansk (Dagsavisen): Alle piler peker mot at det blir regjeringsskifte i parlamentsvalget i Polen i morgen. Det sentrumsorienterte Borgerplattformen (PO) ligger an til å miste makten etter åtte år i regjering, og det nasjonalkonservative opposisjonspartiet Lov og rettferdighet (PiS) tar over som landets klart største parti.

Velger Ursula Zebrowaska (21) ser med gru på det ventede resultatet. Polen har opplevd kraftig økonomisk vekst siden landet ble med i EU i 2004. Med høyrepartiet PiS ved makten vil de gode tidene ta slutt, frykter hun.

– Polen trenger endring, men vi trenger noen som kan gjøre livet bedre. PiS vil bruke penger på feil ting, sier hun.

Zebrowaska studerer på kunstakademiet i Gdansk. Det er pause i undervisningen, og hun står utenfor inngangen og tar en røyk med studievenninnen Marta Suszek (21). Vinden blåser surt. Selv skal hun stemme på det ferske liberale partiet Nowoczesna som består av en gruppe økonomer.

– Folk i Polen vet dessverre ikke mye om politikk. Derfor stemmer de alltid på ett av de to største partiene fordi det er det de kjenner, sier hun.

Valgplakatene henger tett over hele byen. Selv om vinneren i morgendagens valg virker sikret, er det usikkert hvordan den nye regjeringen vil se ut. Mye vil avhenge av nettopp de små partiene og hvor mange av dem som kommer over sperregrensen og får sete i Sejm, det polske parlamentet. Ifølge meningsmålingene har mange velgere fortsatt ikke bestemt seg.

Frykt i flyktningdebatt

Økonomi har vært valgkampens store sak. Selv om Polen har vært gjennom en eventyrlig vekst, har ikke oppgangen kommet alle lag av befolkningen til gode. Med løfter om skatteletter for de med lavest inntekt, innføring av barnebidrag, reduksjon i pensjonsalderen og større utjevning, har opposisjonen fridd til dem som har blitt hengende etter. Kjernevelgerne til PiS er arbeidere og folk på landsbygda, mens de som bor i byene og har høyere utdanning oftere støtter regjeringspartiet PO.

I tillegg har flyktningkrisen i Europa dominert den politiske agendaen. Polen har en svært homogen befolkning og lite erfaring med innvandrere. Flyktningdebatten har vært preget av frykt, mener Agnieszka Kosowicz fra organisasjonen Polish Migrant Forum Foundation som jobber med integrering.

– Stygge kommentarer fra politikere er hovedforklaringen på frykten blant folket, sier Kosowicz.

Partileder Jaroslaw Kaczynski i PiS har advart at flyktningene kan ta med seg farlige sykdommer som kolera og parasitter til Europa, motstanderne har reagert kraftig og anklaget ham for å drive hatpropaganda, og bruke en retorikk som ligner på nazistenes under andre verdenskrig. PiS er sterkt imot EUs forslag om å fordele 120.000 av flyktningene i Europa.

Men også den sittende regjeringen under statsminister Ewa Kopacz har vært kritisk til å ta imot flyktninger. Hun har vært mildere i retorikken, men gikk svært motvillig med på å ta imot kvoteflyktninger etter kraftig press fra EU.

En av folket

PiS’ statsministerkandidat Beata Szydlo som trolig blir Polens neste statsminister, har gått for en mer nedtonet retorikk enn den kontroversielle partilederen Kaczynski. Han markerte seg langt utenfor Polens grenser da han styrte landet sammen med sin tvillingbror Lech fra 2005 til 2007. De ble kjent for sin hardtslående retorikk særlig overfor Tyskland. Lech var president og døde i den tragiske flyulykken i Smolensk i 2010, sammen med topplaget i polsk politikk.

Szydlo har framstilt seg selv som én av folket – hardtarbeidende og opptatt av sosiale spørsmål.

– Vi vil ha solidaritet i Polen, vi vil tjene landet og vi hører på folket, sa hun under et valgkamparrangement utenfor Warszawa tidligere i måneden, ifølge Der Spiegel.

Verdispørsmål skiller

Valganalytiker Lukas Lipinski ved analyseinstituttet Polityka Insight i Warszawa tror ikke et regjeringsskifte vil bety store endringer i polsk utenrikspolitikk. Partiet vil trolig prioritere det nære forholdet til USA, og fortsette den nåværende regjeringens harde linje overfor russisk aggresjon i Øst-Ukraina. Men partiets nasjonalistiske røtter kan føre til en mer selvsikker holdning overfor EU, og et forverret forhold til Tyskland.

Borgerplattformen under tidligere statsminister, nåværende EU-president, Donald Tusks ledelse bygde opp et tett forhold til Tyskland. Tusk ble Angela Merkels næreste allierte i spørsmålet om sparing, og kutt var løsningen på den økonomiske krisen. Polen var det eneste EU-landet som ikke gikk i minus i løpet av finanskrisen.

Men at Polen ikke er villig til å stå på linje med Tyskland i alle spørsmål er allerede klart i flyktningkrisen under statsminister Kopacz. Hun har søkt mot de sentral- og østeuropeiske landenes restriktive linje i stedet for Tysklands velkommen-kultur.

Politisk analytiker Lipinski mener de største forskjellene mellom PO og PiS finnes i verdispørsmål.

– PiS vektlegger tradisjonelle verdier, og ønsker å bruke historien i sin politiske propaganda, sier Lipinski.

Mer fra Dagsavisen