Hører lite om Tyrkia-offensiv

JAFFA (Dagsavisen) Tyrkiske soldater fortsetter sin offensiv mot den kurdiskkontrollerte enklaven Afrin inne i Syria. Flere hundre mennesker er allerede døde i det tettbefolkede grenseområdet.

En video med tyrkiske soldater som de siste dagene, har blitt delt mye i sosiale medier, høres et trist slagord.

– Vi skal drepe alle kurdere, akkurat som våre forfedre drepte armenere, skriker de tyrkiske soldatene, mens de holder flagg i hånden.

Opp til 1,5 millioner armenere ble drept under og etter Første verdenskrig. Drapstallene i Afrin er veldig mye lavere, men det er åpenbart at Ankara søker å piske opp en nasjonalistisk stemning.

President Recep Tayyip Erdogan, lederen i Nato-landet Tyrkia, har allerede truet å drive alle syriske kurdere over grensen til Irak. Ankara frykter et sterkt kurdisk nærvær i nordlige Syria vil inspirere tyrkiske kurdere hjemme.

Lidelsene for sivilbefolkningen i Afrin er enorme, men krigen her har fått langt mindre oppmerksomhet enn det syriske regimets offensiv mot sivilbefolkningen i Øst-Ghouta de siste ukene. Hvorfor er det slik at enkelte sider av en konflikt i Midtøsten blir dekket mens andre i langt større grad blir ignorert?

Les også: – Hører lyden av kampene

Offensivene

Afrin og Øst-Ghouta er langt ifra de eneste områdene som ofte får vidt forskjellig mediedekning. I november 2016 innledet syriske og russiske jagerfly en offensiv mot Aleppo, Syrias største by.

Målet var å knuse de islamistiske geriljaaktivistene som kontrollerte den østlige delen. Offensiven ble i vestlige medier framstilt som barbarisk.

Få uker senere innledet amerikanske og irakiske styrker sin offensiv mot Mosul, Iraks nest største by som var kontrollert av ekstremistgruppa IS. Også amerikanske fly bombet store deler av byen, men de amerikanske bombeangrepene ble ikke fordømt i mediene på samme måte som de russiske. Den israelske krigshistorikeren og professoren Martin van Creveld har kommet fram til at antallet drepte sivile per drepte militante islamist ikke var så forskjellig i Aleppo og Mosul. Partene hadde vært omtrent like brutale, ifølge van Creveld.

Resultatet av vestlige bombeangrep er også tydelig i den tidligere IS-hovedstaden Raqqa, som ligger i ruiner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Påvirker Europa

Medieforsker Islam Hassan ved Georgetown universitetets avdeling i Qatar, tror at vestlige medier gjør seg selv en bjørnetjeneste i måten Midtøsten blir dekket på.

– De dekker dette som om det dreier seg om menneskerettigheter og lidelser. Men det er ikke det de bryr seg om. Hadde det vært det så hadde de fulgt konflikten i Jemen som er langt verre enn Syria. Det som i størst grad avgjør om et tema dekkes er hvorvidt konflikten påvirker Europa. Det kommer flyktninger til Europa fra Syria, det skjer ikke fra Jemen, sier Hassan til Dagsavisen.

Den Qatar-baserte forskeren tror også at konflikten i Syria, som har vært offer for regelrette falske nyheter og manipulerte artikler, også har vært med på å forandre media i Vesten i en negativ retning.

– Media har blitt en del av det politiske spillet og er dermed i mindre grad selv en vaktbikkje. Dermed er media i Vesten blitt mindre frie, sier han.

Den britisk-libanesiske medieforskeren Mohanad Hage Ali tar det ett skritt lenger, og advarer at en mindre korrekt forståelse av virkeligheten i Midtøsten kan få alvorlige konsekvenser for Europa.

– Se for eksempel konflikten i Afrin mellom tyrkere og kurdere. Den følges knapt, men den kan føre til økt spenning og ekstremisme i den tyrkiske diasporaen i Europa. I Øst-Ghouta bruker al-Qaida konflikten til å bygge seg opp igjen. Vi vet alle hva det kan bety, sier han.

Les også: May anklager Russland for forgiftning av eksspion

Kurderne i Syria

* I Syria bor det om lag 2 millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.

* Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad.

* I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.

* Partiet for en demokratisk kurdisk union (PYD) og deres YPG-milits kontrollerer nå de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.

* YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS.

* YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia.

* Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker.

* Menneskerettighets-organisasjoner anklager YPG for overgrep mot sivile, vilkårlig fengsling og bruk av barnesoldater.

* I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom, føderal region, noe både myndighetene og opposisjonen i Syria protesterer mot. Det samme gjør USA og Tyrkia.

* Tyrkia sendte i 2016 regjeringsstyrker over grensa for å hindre at YPG tok kontroll over større områder.

* 20. januar innledet Tyrkia en militæroffensiv for å drive YPG ut av Afrin-enklaven. (NTB)