Verden

– Hongkong blir aldri selvstendig

Demonstranter i Hongkong er redd for at tida renner ut i kampen for mer demokrati. Full uavhengighet fra Kina er usannsynlig, mener forsker.

– Hongkong er ikke et selvstendig land og kommer aldri til å bli det, sier Hans Jørgen Gåsemyr, forsker ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I flere uker har demonstrasjonene pågått i Hongkongs gater. Senest på fredag demonstrerte en stor gruppe ved ankomsthallen ved Hongkongs flyplass.

Trukket lovforslag

Protestene startet for å markere motstand mot en kontroversiell lov som åpnet for utlevering av mistenkte i straffesaker til Fastlands-Kina. Demokratiske reformer, men også selvstendighet fra Kina har vært blant demonstrantenes oppfordringer i ulike demonstrasjoner.

Utleveringsforslaget er lagt på is, og blir trolig trukket tilbake.

Likevel har markeringene fortsatt, og flere grupper demonstrerer mot styret i Hongkong og kinesiske myndigheter.

Les også: - Folk i Hongkong blir mer og mer nervøse

Avviser frigjøring

– Fri Hongkong, vår tids revolusjon, sang demonstrantene under en protest på søndag, ifølge CNN.

Da Hongkong ble overdratt fra britisk kolonistyret til Kina i 1997, ble det inngått en avtale om at halvøya skulle ha et uavhengig rettsvesen og egne lover som beskytter ytringsfriheten fram til 2047.

fLYPLASS: Det er ingen opptøyer, bara tyranni! ropet mange av demonstrantene på flyplassen. (NTB SCANPIX)

En gruppe demonstranter protesterte forrige søndag på flyplassen i Hongkong. Foto: NTB Scanpix

Frykten for mange er at Hongkong da vil bli som en helt annen kinesisk by, ifølge CNN. De er redd det vil bety mindre demokrati og svekkede menneskerettigheter.

Kina har imidlertid avvist alle krav om politisk frigjøring i Hongkong.

– Må ikke sauses sammen

Demonstrasjoner om økt selvstendighet må likevel ikke blandes med de første demonstrasjonene mot utleverings-lovforslaget, mener Gåsemyr ved UiB.

– Det er viktig å ikke sause sammen alle som deltar i de ulike demonstrasjonene, siden det er grupper som kjemper for forskjellige saker, sier han.

Det er nemlig ikke kun én sak demonstrantene fremmer. Bedre sosiale tjenester, mer uavhengighet og endret valgsystem, er blant sakene ulike grupper løfter fram. Disse sakene har mindre oppslutning i brede lag og mindre gjennomslagskraft.

– Det er umulig å vite hvordan disse demonstrasjonene vil utvikle seg. Det kommer an hvor villige de mer og mindre radikale gruppene er til å kjempe for sin sak, sier Gåsemyr.

MOTSTAND: Maskerte demonstranter gikk løs på bygningen med kontorene til Beijing-regjeringens representanter.(NTB SCANPIX)
DEMONSTRASJON: I går demonstrerte store grupper på den internasjonale flyplassen i Hongkong.(NTB SACNPIX)

Demonstrasjonene i Hongkong har vart i flere uker.

Foto:

NTB Scanpix

Les også: Protestene i Hongkong kan være de største på over 20 år. Hvorfor? 

Hinter om militærmakt

Kinesiske tjenestemenn og statlige medier har reagert på en stadig krassere måte mot protestene, skriver The New York Times.

Det er utplassert mellom 6.000 og 10.000 kinesiske soldater i Hongkong.

Flere spekulerer på om Kina vil bruke militæret for å få slutt på demonstrasjonene, særlig etter en pressemelding fra det kinesiske forsvarsdepartementet forrige søndag.

– Disse handlingene utfordret åpent sentralregjeringens myndighet, sto det i en pressemelding, som kom etter at demonstranter gikk løs på bygningene med kontorene til Beijing-regjeringens representanter i Hongkong, skriver NTB.

– Hvis Hongkong går for langt i å promotere større grad av selvstendig regime, kommer Kina til å reagere, sier Kina-eksperten.

Han mener likevel at det er lite trolig at Kina vil blande inn militæret.

Les også: Leder: Utfordrerne i Hongkong 

– Vil bryte med avtalen

Kina er opptatt av å signalisere at Hongkong ikke et eget land, men det sitter likevel langt inne å bruke militærmakt, mener han.

– Hvis Kina skulle bruke militæret, vil det bryte med hele den etablerte avtalen om delvis selvstyre i Hongkong, sier UiB-forskeren.

Selv om Kina styrer Hongkongs utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk, har halvøya eget politi som skal sørge for ro og orden.

###

Protsetene kan være de største i Hongkong på 20 år. Foto: NTB Scanpix 

Hongkong har imidlertid mulighet til å be om militær støtte fra Kina. Dette mener Gåsemyr er lite sannsynlig, med mindre det skjer noe veldig stort, slik som en terroraksjon.

– Hongkong har en historie med å håndtere demonstrasjoner. Slik jeg ser det, greier Hongkong sikkerhetsmessig å håndtere situasjonen, sier professoren.

Utopisk selvstendighet

– Det store spørsmålet er hvordan Hongkong skal balansere sitt egent styresett på en populær måte, men samtidig fungere som en del av Kina. Noe annet er uaktuelt for Kina, sier Gåsemyr.

Han forteller at for Kina er Hongkong en legitim del av landet og det er utopisk at territoriet vil få mer selvstendighet.

Mye av grunnen til at befolkningen fikk gjennomslag for kravet om å endre det omstridte utleveringsforslaget som startet demonstrasjonene, var fordi motstanden hadde støtte i brede lag i Hongkong, også i eliten og i forretningsmiljøer, mener Gåsemyr.

Motstanden mot forslaget kom også fra mennesker som ikke deltok i demonstrasjonene, ifølge ham.

Les også: Kommentar: Når kineseren ikke blir hørt 

Mer fra Dagsavisen