Hjemmesitterne bekymrer

Valgdeltakelse i Europa

Høyeste valgdeltakelse: Belgia 94 prosent (stemmeplikt)

Laveste valgdeltakelse: Romania 45,9 prosent

Norge: 77,7 prosent

Tyskland: 71 prosent

Hvorfor stemmer ikke tyskerne:

Min stemme gjør ingen forskjell - 87 prosent

Partiene er så like - 63 prosent

Dårlig vær - 25 prosent

For komplisert valgsystem - 24 prosent

Sykdom eller ferie - 7 prosent

Kilde: Spørreundersøkelse gjort av opinionsinstituttet Forsa, gjengitt i Die Welt

BERLIN (Dagsavisen): Rebecka Sommer (21) ler litt oppgitt over resultatet av valgomaten hun nettopp har gjort på internett. Hun sitter i senga med den bærbare dataen i fanget og prøver febrilsk å bestemme hva hun skal stemme i sitt første parlamentsvalg. Kofferter og klær ligger strødd utover gulvet i leiligheten i Berlin, om noen timer går flyet til London, og hun må få postet forhåndsstemmen først.

- Jeg liker Angela Merkel, men jeg støtter ikke partiet hennes, CDU. Jeg greier ikke bestemme meg, sier Sommer som skal til London for å studere.

- Valgkampen har handlet mye om Merkel som person, hun er veldig populær, men jeg vet ikke så mye om hva politikken hennes handler om og hva hun mener og står for. Hun er veldig vag, legger hun til.

Les også: Tysklands suksessoppskrift

Blir hjemme

De siste 30 årene har valgdeltakelsen i Europas største demokrati stupt. Mens 90 prosent benyttet stemmeretten på midten av 1980-tallet, var det kun 71 prosent som gjorde det i forrige parlamentsvalg. Det er et langt større fall enn i andre vestlige demokratier. Mange av dem som ikke stemmer oppgir at de ikke forstår politikk.

Nå frykter forskere at søndagens valg kan bli et nytt bunnpunkt.

- Den synkende valgdeltakelsen skyldes likegyldighet, ikke protest mot systemet. Det er en voksende gruppe i det tyske samfunnet som ikke bryr seg om politikk, sier direktør Robert Vehrkamp i Bertelsmannstiftelsen.

Stiftelsen studerer demokrati og politikk og har forsket på hvem den tyske ikke-velgeren er. En studie som ble offentliggjort i juni viser at det særlig er de med lav utdanning og inntekt, i tillegg til de unge. Blant førstegangsvelgere og dem under 30 år synker valgdeltakelsen mest.

Det gir grunn til uro for at valgdeltakelsen vil fortsette å synke fordi man vet at de som ikke stemmer i sitt første valg, ofte fortsetter med å la være å stemme.

- Det er en ond sirkel. Når færre stemmer er det også færre som føler seg representert av politikerne, og dermed øker avstanden til det politiske systemet, sier Vehrkamp.

Kjedelig valgkamp

Tysklands størrelse og makt gjør søndagens valg til det viktigste i Europa i år. Likevel er valgkampen blitt anklaget for å være kjedelig og uengasjerende av politiske analytikere. I stedet for å handle om de store, uløste problemene, som eurokrisen, velferd og eldrebølge, er det de små sakene som har fått mye oppmerksomhet.

«Det er bare et rikt, vellykket og trygt land som kan tillate seg å snakke om så trivielle ting som kjøttfrie dager i kantinene og bilskatt i valgkampen», skriver kommentator Gideon Richman i The Financial Times.

Men den lave temperaturen i valgkampen skyldes også at det er vanskelig å finne de store stridstemaene i tysk politikk, mener forsker Almut Möller ved Det tyske utenrikspolitiske institutt DGAP.

- Sakene det har vært størst uenighet om de siste årene har forsvunnet, sier hun.

Hun nevner tre eksempler: energipolitikken (det er nå bred enighet om at atomkraften skal fases ut), landets sosiale, økonomiske modell (høyre- og venstresiden er nå i stor grad enige om den økonomiske politikken), og landets militære rolle (krigsdeltakelsen i Afghanistan var traumatisk for mange, nå begynner disse sårene å lege etter at regjeringen sa nei både til å delta i Libya og i Syria).

- Det går bra for landet og tyskere flest. Merkel ville derfor vært gal om hun tok opp de store, vanskelige sakene nå. I stedet er hennes enkle budskap at Tyskland og Europa er i gode hender med henne, sier Möller til Dagsavisen.

Aldri før har en tysk kansler klart å roe velgerne så effektivt før et valg som Merkel har gjort nå, skriver det tyske tidsskriftet Der Spiegel: «I stedet for å snakke med folket om hva hun vil gjøre for landet de neste fire årene, behandler Merkel velgerne som barn som rett og slett må stole på at mamma vet best».

Den synkende valgdeltakelsen er hovedsak på forsiden i siste nummer av Der Spiegel.

Forskjellene øker

Politikerne må ta ansvar for å øke interessen ved å gjøre politikken mer forståelig for folk, mener forsker Robert Vehrkamp i Bertelmannsstiftelsen. De politiske sakene er blitt mer kompliserte, mener han.

- Eurokrisen, for eksempel, er ikke lett å forstå, men politikerne har heller ikke gjort en optimal jobb overfor velgerne. De greier ikke å forklare hva Tyskland gjør og hvorfor, sier han.

Bertelmansstiftelsens undersøkelse viser at stadig flere tyskere er fornøyd med demokratiet, mens noen grupper stemmer langt sjeldnere enn før.

- Vi ser at det er den personlige omgangskretsen, venner og familie, som har størst innvirkning på om folk stemmer. Å identifisere seg med demokratiet og følelsen av at det er en borgerplikt å stemme spiller en større rolle enn å føle tilhørighet til et enkeltparti, sier Vehrkamp.

At gapet mellom dem som deltar og dem som ikke gjør det øker, henger sammen med at de sosiale forskjellene i Tyskland er blitt større de siste årene, mener Vehrkamp.

- Forskjellene i valgdeltakelse viser at Tyskland i økende grad ikke greier å integrere bestemte sosiale grupper i samfunnet. Det er denne utviklingen som er problemet.

iselin.moller@dagsavisen.no