En kvinne i Tunis vifter med det tunisiske flagget og viser fram sin blekkfargede pekefinger - et bevis på at hun har stemt i landets andre demokratiske valg. FOTO: FADEL SENNA/NTB SCANPIX

Historisk valg i Midtøsten

VALG: Millioner av tunisiere gikk i går til urnene for å stemme i det som skulle bli et historisk valg i Midtøsten. Mange våget å være håpefulle.

TUNIS (Dagsavisen): - Jeg er glad, sier Faruk Bencadmor utenfor valglokalet i Qatab Louzir-skolen i Tunis‘ gamleby. Bak ham passerer folk inn for å stemme. Faruk er akkurat ferdig.

- Vi har demokrati. Det vi trenger nå, er stabilitet og bedre økonomi, forteller han.

Vi er i Medine, den fargerike gamlebyen fra det sjuende århundret, og en gang ble slaver solgt i de trange smugene. Nå selges krydder, keramikkvarer og håp.

- Jeg stemte på Ennahda, sier 33-åringen og smiler.

Faruk sikter til Tunisias mer moderate islamistiske parti. Pekefingeren er dyppet i blått blekk for å hindre velgere i å stemme to ganger. Over 100 partier deltar i dragkampen om det nye parlamentet som har 217 seter. Ingen partier er ventet å få flertall alene.

 

Les også: Vil vise de andre landene at det går

 

Skjørt demokrati

Rundt oss utenfor skolen patruljerer grønnkledde menn med halvautomatiske våpen som en påminnelse om hvor sårbart alt fremdeles er. Tunisia, den arabiske vårens krybbe, har gått en lang vei siden revolusjonen og gatedemonstrasjonene i 2011, men landet er ennå ikke i mål.

Parlamentsvalget i går var en av flere hovedfaser i prosessen som er ment å ta Tunisia fra diktatur, under ekspresident Zine El Abidine Ben Ali, til et fungerende demokrati. Tidligere vedtok landet det som er blitt den mest liberale grunnloven i det arabiske Midtøsten.

Men mange er ennå bekymret. I La Marsa, ikke langt fra Kartago, oldtidsbyen som romerne jevnet med jorden, møter vi legen Hajer Bahri, som har sine tvil.

- Da Ennahda vant flertallet i 2011, var det som om islamisters ødeleggende krefter ble sluppet fri, forteller hun.

Bahri fikk raskt dødstrusler bare fordi hun uttrykte seg kritisk om islamister. En dag kom hun hjem og fant sin katt skåret opp i biter i sengen.

- Det går ikke å skille mellom moderat og ekstrem islamisme, for alt er basert på en voldsideologi, sier hun.

- Vesten vet ikke hva de gjør - de støtter de såkalte moderate islamistene som hater dem og alt de står for, forteller hun oss.

La Marsa er et overklassestrøk ved kysten utenfor hovedstaden, og hvite herskapshus pryder promenadene. Ennahda var ikke ventet å finne mange stemmer her.

 

Demokratiseringen

Om det islamistiske partiet kan være med på å demokratisere Tunisia, er et av valgets store spørsmål. Ellers i Midtøsten følges valget med spenning, for ingen andre steder i den arabiske delen av regionen har man funnet balansen mellom demokrati og politisk islam. Kritikerne av Ennahda hevder konsekvent at partiet skjuler sine «virkelige intensjoner» - at de tar i bruk en demokratisk terminologi kun for å vinne makten, men at de etterpå vil påtvinge landet en mer fundamentalistisk dagsorden.

Ikke alle er overbeviste. Michael Willis, en forsker og Midtøsten-ekspert fra Oxford-universitetet, har fulgt Ennahda-partiet lenge. Han er i Tunisia for å følge dette avgjørende valget, og har hatt møter med sentrale ledere i partiets hovedkvarter i Tunis.

- Faktisk må jeg si at jeg er imponert over det jeg har sett så langt, sier Willis.

- En kan jo aldri helt vite, være helt sikker, men slik jeg ser det, kan Ennahda virkelig være en av drivkreftene som er med på å demokratisere Tunisia, sier han til Dagsavisen.

Ifølge meningsmålinger vil Ennahda og et annet parti, det sekulære Nidaa Tounes-partiet, få rundt en tredjedel av stemmene hver. Lokale analytikere forventer at de største partiene vil etablere en nasjonal samlingsregjering for i fellesskap å kunne takle de store utfordringene som trenger seg på - inkludert en økonomisk krise og voldelige al-Qaida-inspirerte islamister.

 

Håpefull

Men ifølge enkelte eksperter er det ikke så viktig hvem som vinner.

- Dette er første gang at et arabisk land har avholdt to frie valg på rad. Hittil stoppet det alltid med det første valget, da en ny diktator så overtok, sier professor Ghazi Gherairi, statsviter ved universitetet i Tunis.

- Dette valget er et historisk øyeblikk for Midtøsten, sier han mens vi sitter på en benk utenfor hans universitet.

Han sender blikket håpefullt opp i skyene. Kanskje er regionen i flammer - fra fjerne Syria til nabolandet Libya, men denne gangen våger professoren å være optimistisk.

- Det vi gjør nå, er å bygge et nytt Tunisia, smiler han.

roger.hercz@dagsavisen.no