Det felles koreanske ishockeylaget for kvinner under en treningsøkt før OL.

Historisk OL-deltakelse

For første gang deltar Nord- og Sør-Korea på samme lag i OL. Forsoningen på idrettsbanen kan få følger for storpolitikken.

 

Lørdag møtes Korea og Sveits i en historisk ishockeykamp. Aldri før har Nord- og Sør-Korea deltatt sammen på et felles lag i OL. 12 nordkoreanske spillere deltar på det sørkoreanske laget under navnet Korea og et felles koreansk flagg. Ishockeylaget er et resultat av intense forhandlinger mellom IOC og myndighetene i nord og sør.

Den historiske hendelsen skjer i en tid der krigs- og atomtrusselen har bygd seg kraftig opp på Korea-halvøya.

– Det hele verden ønsker seg er at det ikke blir krig under OL. IOC og Sør-Korea har derfor lagt ned mye ressurser i at nord ikke skal skape problemer. Det har stor symbolverdi at Nord- og Sør-Korea deltar sammen. Spørsmålet er om det kan føre til varig forsoning også etter at OL er over, sier sportsblogger Andreas Selliaas.

Selliaas har skrevet en kommentar om OL som fredsbygger for Norsk utenrikspolitisk institutt, der han tidligere jobbet som forsker på sikkerhetspolitikk.

Sist Sør-Korea arrangerte OL, i 1988, boikottet Nord-Korea lekene. Året før skjøt Nord-Korea ned et sørkoreansk passasjerfly og drepte alle om bord. Den rådende oppfatningen er at angrepet handlet om å ødelegge for Sør-Koreas OL.

Kommentar: Hvor mange rettssaker kan det bli etter OL

Møter protester

Under åpningsseremonien i sørkoreanske Pyeongchang i morgen skal Nord- og Sør-Korea gå sammen under det felles koreanske flagget. Det har de gjort tre ganger tidligere, forteller Selliaas. IOC har også jobbet for at nord- og sørkoreanske utøvere skal delta sammen flere ganger før, men det har ikke lykkes før nå.

Det skjer ikke uten problemer.

I Seoul har sinte sørkoreanere brent det nordkoreanske flagget og bilder av Nord-Koreas leder Kim Jong-un i protest. Kritikken handler om at utøverne ofres for politikken, at Sør-Korea blir brukt i nordkoreansk propaganda og at nord kommer til å bruke det bedrede forholdet til sør til å svekke forholdet mellom Sør-Korea og USA.

At myndighetene i Sør-Korea møter protester fra egen befolkning kan gjøre forsoningstiltaket vanskeligere, mener Andreas Selliaas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økt spenning

På Korea-halvøya var idrett et av flere virkemidler som skulle bringe det koreanske folket nærmere hverandre under 1990-tallets solskinnspolitikk. Gjennom folk til folk-samarbeid ble det gradvis bygd en bru mellom nord og sør.

Opptrappingen til OL som nå starter, har vært stikk motsatt. Under Nord-Koreas leder Kim Jong-un har spenningen mellom nord og sør bygd seg kraftig opp og atomtrusselen økt. Den stadig mer aggressive retorikken fra USAs president Donald Trump og andre amerikanske politikere har bidratt til å øke spenningsnivået.

– Nå bruker man OL som startpunkt for en forsoningsprosess. Det gjør prosessen skjørere. Det er svært usikkert hvilken varig verdi dette kan få. Det kan hende OL bare blir en pustepause for noe mer dramatisk som kan skje senere, sier Andreas Selliaas.

Forhandlingene om Nord-Koreas deltakelse i OL kom plutselig i gang etter nytt år, og har bidratt til å dempe krigstrusselen for nå. Men USA varslet i går at de snart vil komme med nye og enda hardere sanksjoner mot Nord-Korea (se sidesak).

Idrett som fredskaper

OL som fredsbygger har vært en ambisjon for IOC fra starten. Idrett kan ha en effekt på storpolitikken i verden, men det er ikke idretten i seg selv som sørger for verken fred eller krig, understreker Selliaas.

– Idretten kan være et symbol på at forsoning har skjedd. Det så vi for eksempel da Japan fikk OL i 1964, det ble tolket som et symbol på at Andre verdenskrig var et tilbakelagt stadium, sier han.

På samme måte kan idrett bidra til å skape forsoning mellom grupper innad i et land. Rugby har for eksempel hatt denne rollen i Sør-Afrika etter apartheid.

Det felles koreanske hockeylaget har kun hatt et par uker på seg til å trene sammen før OL starter så smått i dag. Hockeylagets canadiske trener Sarah Murray har forklart at de har vært nødt til å lage en ordliste til de nordkoreanske spillerne med vanlige sørkoreanske uttrykk. Etter nærmere 70 år med atskillelse snakker ikke lenger nord- og sørkoreanere samme språk, melder nyhetsbyrået AP.

Men Murray har også understreket at spillerne samarbeider mye bedre enn hun hadde trodd.