Verden

Historien om øya som ble glemt

Da bilprodusenten Mitsubishi la ned kullgruvedriften, forlot befolkningen Hashima. Men én dag våknet spøkelsesøya til live.

Av Roger Grosvold - ABC Nyheter

Seilbåten glir over havet. En mahognidør åpner seg og agent 007, også kjent som James Bond, går ut på dekket som er badet i sol mens han fester blikket fremover. Noen japanske sjømenn jobber på dekk mens en høyreist kvinne står ved baugen og stirrer nærmest apatisk fremfor seg mens vinden tar tak i det lange, mørkebrune håret hennes.

Seilbåten har kurs mot en øy som mest av alt likner en krysning mellom en festing og en spøkelsesby. De grå og forvitrede betongbygningene stirrer mot dem med sine glassløse vinduer og hele stedet bærer preg av å ha vært fraflyttet i flere tiår. Dette er skjulestedet til den blonde superskurken og cyberterroristen Raoul Silva, en desertert agent som ønsker å legge sin tidligere arbeidsgiver MI6 i grus.

Bond går frem til kvinnen og stiller seg ved siden av henne.

– Det er ikke for sent, du kan fremdeles snu, sier hun med monoton stemme mens hun fortsetter å stirre fremover mot øya som nærmer seg.

Bond kaster et blikk bak mot sjømennene som stiller seg opp bak dem mens de tar ladegrep.

– Jeg ville ikke være så sikker på det, svarer han tørt.

Levde tett i små leiligheter

Øya der denne scenen fra James Bond-filmen «Skyfall» (2012) utspiller seg, er Hashima som ligger 15 kilometer utenfor kysten av Nagasaki sør i Japan. I dag bærer den preg av at vær og vind har fått herje fritt med øya gjennom 35 år, men en gang i tiden var dette faktisk et av de tettest befolkede stedene i verden.

Saken fortsetter under bildet

###

På det meste bodde 5259 personer på den litt over 65000 kvadratmeter store øya. Foto: Wikimedia

Hashimas avlange form ga den tilnavnet «Krigsskipet». I dag er øya et symbol på den raske industrialiseringen som fant sted i Japan. Samtidig var den åsted for tvangsarbeid før og under den andre verdenskrig.

Det første kullfunnet ble gjort på øya omkring 1810, og i årene mellom 1887 og 1974 var Hashima et kullgruvesamfunn der gruvearbeiderne bodde tett sammen med sine familier i små leiligheter. På det meste bodde det 5259 personer på den litt over 65.000 kvadratmeter store øya, hvilket sendte den helt opp i toppen for antall innbyggere per kvadratmeter.

Les også: Myanmar: Uskyldens tid på Inle

Tvunget til å jobbe for Mitsubishi

Den første store, armerte betongbygningen ble reist i 1916 for å imøtekomme behovet for boliger for et stadig økende antall arbeidere. Betong bel brukt fordi det egner seg spesielt godt som beskyttelse mot rasende tyfoner, og i løpet av de neste 55 årene ble det bygget stadig flere bygninger. Blant disse var boligblokker, skole og barnehage, sykehus, rådhus og et samfunnshus.

Her fantes det også kino, klubbhus, fellesbad og svømmebasseng. Flere av boligbyggene hadde egne hageflekker på taket, og det var butikker der man kunne kjøpe det nødvendige.

Men det var ikke alle som var her av egen fri vilje.

Fra begynnelsen av 1930-tallet og frem til slutten av andre verdenskrig ble kinesiske fanger og vernepliktige koreanske sivile tvunget til å jobbe som tvangsarbeidere for Mitsubishi-konsernet. Det var en del av den japanske krigsmobiliseringen og tvangsarbeiderne jobbet under svært tøffe forhold der brutal behandling var dagligdags.

Det er antatt at omkring 1.300 tvangsarbeidere døde på øya i denne perioden som følge av ulykker og mishandling, underernæring og utmattelse.

Les også: På reise i de tusen fjorders historierike land

Åpnet, med trenge restriksjoner

I 1974 besluttet bilprodusenten Mitsubishi, som offisielt hadde eiendomsretten til øya, å legge ned kullgruvedriften som følge av at petroleum i økende grad erstattet kull. Befolkningen forlot øya kort etter og gjennom de neste tre tiårene ble Hashima værende folketom mens elementene fikk fritt spillerom.

Med tiden ble den forvandlet til en glemt øy.

Men i 2009 ble det omsider åpnet for at turister skulle få komme til øya på besøk, og Hashima er raskt blitt et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve de helt spesielle omgivelsene og samtidig gjenoppleve scener fra Bond-filmen.

Men selv om det nå er mulig å ta stedet i nærmere øyesyn, er det strenge restriksjoner på hva du kan gjøre der. Som turist får du bare bevege seg på turiststien som er nøye oppmerket. Årsaken til den strenge sikkerheten er at ruinene er ekstremt farlige. For å gå nært bygningen trenger man tillatelse fra bystyret i Nagasaki og en overbevisende grunn for å gå inn i bygningene.

Les også: Solhov – slottet i nord som skulle forsterke det norske

Omstridt UNESCO-vern

Samme år som de åpnet øya for turisme, sendte Japan søknad til UNESCO om å få Hashima, sammen med 22 andre industristeder, inn på deres verdensarvliste. Dette møtte motstand fra koreansk og kinesisk hold som baserte sin kritikk på det faktum at øya hadde benyttet tvangsarbeid både før og under andre verdenskrig.

Til slutt ble det inngått et kompromiss der Japan skulle forplikte seg til å informere om bruken av tvangsarbeid på relevante fasiliteter på Hashima. Samtidig gikk Japan med på å utstyre informasjonssentre og liknende med tiltak som skulle minnes ofrene.

15. juli 2015 ble øya tatt inn på UNESCOs verdensarvliste som en del av «Japans industrielle revolusjon i Meiji-perioden: Jern of stål, skipsbygging og kullgruvedrift». Samme dag uttalte den japanske utenriksministeren Fumio Kishida at det å bli tvunget til å arbeide under tøffe forhold av den japanske regjeringsrepresentanten ikke betydde tvangsarbeid.

I 2018 konkluderte UNESCO at Japans innsats for å minnes ofrene og anerkjenne Hashimas fulle historie var utilfredsstillende og oppfordret på det sterkeste Japan til å holde de løfter de hadde inngått.

Les også: Doodletown er død, men kirkegårdene vokser fremdeles

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter

Mer fra Dagsavisen