Verden

Hillary Clinton får press fra venstre

Hillary Clinton er fortsatt storfavoritt til å bli demokratenes presidentkandidat til neste år. Men hun merker et økende press fra venstresidens yndling Elizabeth Warren.

NEW YORK (Dagsavisen): «I´m back!» «Jeg er tilbake!» annonserte Hillary Clinton i Iowa i september i år. Tilbake i delstaten som på mange måter representerer startgropa for alle som vil delta på høyeste nivå i det amerikanske politiske systemet. Hun er tilbake! Men til hva?

For Hillary Clinton har fortsatt ikke bekreftet at hun vil stille til valg for å bli USAs 45. president, og den første kvinnelige, i 2016. Etter alt å dømme vil hun vente til våren med å annonsere sitt kandidatur, ifølge amerikanske medier. Clinton har sagt ja til å tale på en rekke arrangementer helt til midten av mars, og vil neppe blande talejobber og en begynnende valgkamp. Ifølge Washington Post, tjener hun fra 250.000 dollar og opp per gang.

 

- Erfaren politiker

Hillary Clinton, som tapte bittert mot Barack Obama under demokratenes nominasjonskamp i 2008, er partiets klart sterkeste kandidat fram mot presidentvalget neste år. Hun er kjent, og en av de mest erfarne politikerne i Washington DC.

- Hennes viktigste styrke er den brede oppslutningen i eget parti. Det, og fraværet av en annen tydelig utfordrer, sier professor John Sides ved Georgetown University i Washington DC.

Den tidligere førstedamen og utenriksministeren har et så kjent navn at også republikanerne vil slite med å finne en matchende kandidat, sier Sides. At hun har vært mye i medienes søkelys, gjør at det neppe vil komme noen uventede nyheter eller skandaler, sier Sides til Dagsavisen.

 

Warren fra venstre

Men Hillary Clinton kan ikke bli for komfortabel i rollen som demokratenes favoritt. For fra venstre presser senator Elizabeth Warren, som den siste måneden har stormet fram i amerikanske medier. Den konfronterende senatoren er kjent for å gå bankindustrien etter i sømmene, og for sin klare modige tale. Mange unge demokrater på venstresiden i partiet håper Warren vil utfordre Clinton. Men Warren, som er svært populær blant et lite, men entusiastisk antall demokrater, kan neppe satse på noe eget kandidatur.

- Det blir en kamp i oppoverbakke mot Hillary Clinton, sier Sides.

Selv insisterer Elizabeth Warren på at hun ikke vil stille til valg som president, men ifølge the New York Times, har hun en plan om å være en pågående og konstant torn i venstresiden på demokratenes presidentkandidat, uansett om det blir Clinton eller noen andre.

- Hun tror virkelig på dette, forstår at hun for tida har makt, noe hun vil bruke, skriver Jonathan Martin.

Så langt er den eneste demokraten som offisielt har sagt han vil stille, senatoren Jim Webb fra Virginia. Hos republikanerne lanserte tidligere guvernør i Florida, Jeff Bush, nylig at han vil vurdere et kandidatur i 2016. Bush er broren og sønnen til henholdsvis tidligere president George W. Bush og George H.W. Bush.

 

Obamas favoritt

Sju av de ti siste presidentvalgene har hatt en Clinton- eller Bush-kandidat, og de siste årene har den republikanske Tea Party-bevegelsen vunnet mange velgere på sin motstand mot det de mener er for komfortable og veletablerte politikere.

John Sides ved Georgetown University tror Jeb Bush kan være en god utfordrer til Clinton, og at velgerne ikke blir skuffet hvis de ser de to store familienavnene på valgseddelen i 2016.

- Bush har dessuten aldri jobbet i Washington, påpeker Sides.

Da TV-kanalen ABC spurte sittende president Barack Obama om potensielle kandidater til presidentvalget i 2016, var Hillary Clinton den eneste Obama nevnte med navn.

- Hillary Clinton ville vært en veldig god president, sa Barack Obama, som beskrev henne som en venn, men også la til at han og Clinton ikke er enige om alt.

Det blir sett på som en viktig uttalelse siden Obama sliter med lav velgeroppslutning, og partikollegaer forsøker å distansere seg fra noe av politikken hans. Hillary Clinton tapte nominasjonskampen mot Barack Obama i 2008. Han utnevnte henne imidlertid til utenriksminister, en stilling hun hadde hele hans første presidentperiode, ut 2012.

Mer fra Dagsavisen