Herjes av sviktende tillit

Mens arbeidsløsheten har eksplodert har det gått motsatt vei med tilliten til Brussel: Den har stupt.

Dette går fram av Eurobarometeret som offentliggjøres hvert halvår av EU-kommisjonen. Det måler blant annet tilliten til de politiske institusjonene.

* * Våren 2007, før den økonomiske krisen, svarte rekordhøye 57 prosent at de hadde tillit til EU. Fem år senere svarte 31 prosent det samme. Dette er et historisk bunnmål. Hundretusener har rett og slett mistet tilliten til EU.

* * Det er fortsatt flere som har et positivt enn et negativt bilde av EU. Men gapet er nå svært lite. På spørsmål om de har et positivt eller negativt bilde av EU svarte våren 2007 totalt 52 prosent positivt, mens 15 prosent svarte negativt. Fem år senere svarte 31 prosent positivt, mot 28 prosent som svarte negativt. Resten svarer at de ikke vet.

* * Også støtten til den økonomiske og monetære unionen har falt. I det siste eurobarometeret svarer 52 prosent at de støtter en økonomisk og monetær union med en felles valuta, mot 40 prosent som ikke støtter den. Fem år tidligere svarte langt flere, hele 63 prosent, at de støttet dette, mot 31 prosent som ikke gjorde det. Støtten er i dag langt større (63 prosent) større i eurosonen enn i EU som helhet.

*

* Les også: Prisvinner i identitetskrise

Brutal virkelighet

Den sviktende tilliten ble forrige uke karakterisert som «en dramatisk utvikling» av EU-parlamentets president Martin Schulz, som er i Oslo i dag.

- Jeg må innrømme at jeg forstår folk som mister tilliten, sa Schulz til NTB og avviste at kritikere av EU automatisk skal kalles euroskeptikere.

- Gapet mellom det vi burde gjøre, og det vi gjør i virkeligheten, er grunnen til at folk mister tilliten, mener Schulz.

Tilliten til EU har stupt i takt med stigende arbeidsløshet, barbering av offentlige budsjetter og sosial uro.

Forrige uke offentliggjorde Eurostat nye tall over den brutale sosiale virkeligheten mange lever under i EU. Unionens eget statistiske sentralbyrå kunne berette om økende europeisk fattigdom. 24 prosent av befolkningen i EU kjempet ifølge Eurostat med lave inntekter eller hadde ekstremt fattige leveforhold i 2011.

19 millioner uten jobb

På bunnen av skalaen står Bulgaria. Der lider, ifølge euobserver.com, nesten halvparten av en eller annen form for fattigdom, som i stor grad konsentrert i rurale områder, der mange får inntektene sine fra landbruk.

Ifølge EU-kommisjonen er minst fire millioner mennesker i EU-land hjemløse. 40 millioner har ikke nok mat. Og det er de yngste som er hardest rammet. EUs sosialkommissær Laszlo Andor slo i en tale i november fast at mer enn 27 prosent av alle barn i EU er i fare for fattigdommen og sosial eksklusjon.

Ved inngangen til desember viste ferske tall fra Eurostat at 11,7 prosent av befolkningen i eurolandene sto uten jobb i oktober. Det betyr at 19 millioner mennesker i eurosonen er arbeidsløse. Høyest er arbeidsløsheten i Spania, der den i oktober lå på 26,2 prosent. I Hellas er situasjonen nesten den samme. I de samme landene er også ungdomsarbeidsløsheten skyhøy, hver andre unge arbeidstaker står uten arbeid i Spania og Hellas. På den andre siden av skalaen er Østerrike, der 4,3 prosent sto uten arbeid i oktober.

Bekymret for økonomien

Før den økonomiske krisen, våren 2007, svarte 52 prosent på Eurobarometeret at de mente situasjonen for den nasjonale økonomien var bra. 44 prosent svarte den var dårlig. Fem år senere svarer 71 prosent at den er dårlig, mot bare 27 prosent som mener den er bra.

Ikke overraskende er befolkningen i kriserammede land som Hellas, Spania, Portugal og Irland mest negative til den økonomiske situasjonen i hjemland. I Hellas svarer 100 prosent at situasjonen er dårlig, i Spania svarer 99 prosent det samme.

På spørsmål om hva de mener er hovedbekymringene i hjemlandet handler de fire viktigste om den økonomiske politikken. På topp står arbeidsløsheten, så følger den økonomiske situasjonen og inflasjon.

På EU-nivå troner den økonomiske situasjonen på topp over hva folk mener er det viktigste EU står overfor. 54 prosent svarer den økonomiske situasjonen. Til sammenligning svarer ni prosent innvandring, seks prosent kriminalitet, fem prosent terrorisme og tre prosent klimaendringene.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no