Her holdes valg etter valg etter valg

Spania skal holde sitt fjerde valg på like mange år. I en rekke land fører en uavklart politisk situasjon til gjentatte valg eller langvarige regjeringsforhandlinger.

Når spanjolene går til urnene søndag, er det bare et drøyt halvår siden sist. En konstant skjør politisk situasjon har ført til at valget blir det fjerde siden desember 2015.

Men Spania er ikke alene om å være i en situasjon der det er vanskelig å skape stabile og styringsdyktige regjeringer. En rekke land i Europa og omegn har de siste årene enten hatt gjentatte valg eller brukt månedsvis på å forsøke å stable en regjering på beina.

Her har det vært valgbonanza i det siste:

Spania

– Det er noe spesielt med dette valget, sier Spania-ekspert Jose Maria Izquierdo ved Universitetet i Oslo (UiO) om valget som holdes søndag.

– Mange kommer ikke til å stemme, for de er ganske lei av at politikerne ikke klarer å lage politikk, fortsetter han.

Tidligere valg på nasjonalforsamlingen er holdt i 2015, 2016 og april i år.

Valget i 2016 ble utlyst etter at ingen partier fikk flertall året før og forhandlinger ikke førte fram. Mariano Rajoy fra konservative Partido Popular (PP) fikk fortsette som statsminister. Han ble felt i et mistillitsforslag i 2018, og Pedro Sanchez fra sosialdemokratiske PSOE overtok som statsminister. Sanchez skrev ut nyvalg i februar i år etter at regjeringens budsjettforslag ble nedstemt i nasjonalforsamlingen.

PSOE ble størst i valget i slutten av april, men ble avhengige av støtte fra venstrepartiet Unidas Podemos. Måneder med forhandlinger førte ikke fram, og i september utlyste Sanchez nyvalg.

På en oversikt over gjennomsnittsmålinger for avisen El Pais, ligger PSOE an til å bli størst, fulgt av PP. Sanchez har samarbeidsalternativer på venstresida, men også en mindretallsregjering med støtte fra PP er en mulighet.

– Det er veldig vanskelig å si hvordan dette vil ende. Men sannsynligvis kommer PSOE til å vinne valget, hvis ikke Pedro Sanchez dummer seg ut, sier Izquierdo.

Det er også en mulighet at PP, liberalkonservative Ciudadanos og ytre høyre-partiet Vox får flertall sammen.

Storbritannia

Statsminister Boris Johnson håper å vinne et rent flertall ved valget i desember. FOTO: NTB SCANPIX

Etter mye spekulasjoner rundt et mulig nyvalg ble det for kort tid siden klart at Storbritannia holder valg 12. desember. Det blir det tredje på fire og et halvt år, og innimellom har det også vært en folkeavstemning. Neste valg skulle egentlig ikke vært holdt før 2022.

Valget i mai 2015 ga et rent flertall til De konservative ledet av David Cameron. Dermed måtte han holde sitt løfte om EU-folkeavstemning, som ble holdt i juni 2016. Da Camerons side tapte, gikk han av, og Theresa May tok over. Året etter ville May styrke sitt flertall, men oppnådde det motsatte i juni 2017. Siden har landet vært styrt av en konservativ mindretallsregjering støttet av nordirske DUP.

May gikk av i juli 2019, og under etterfølger Boris Johnson (bildet) har partiet siden mistet enda mer støtte i parlamentet gjennom avskallinger i den bitre brexit-striden. Med en sterkt svekket regjering og en uavklart brexit-situasjon har Johnson ønsket et valg.

Valget i desember kan gi en avklaring på brexit. Men ikke nødvendigvis: Det er godt mulig man igjen ender opp med et såkalt «hung parliament» der ingen har flertall.

Israel

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har måttet gi opp å danne regjering to ganger det siste halvåret. FOTO: NTB SCANPIX

23. oktober fikk Israels tidligere hærsjef Benny Gantz i oppdrag av landets president å danne ny regjering. Da hadde sittende statsminister Benjamin Netanyahu kunngjort at han hadde mislyktes med sine regjeringsforhandlinger. Det var andre gang på et halvt år at Netanyahu måtte gi opp forsøket.

Etter at Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu i november i fjor forlot regjeringskoalisjonen ble det skrevet ut nyvalg. Valget ble holdt 9. april, og Netanyahus høyreparti Likud fikk flest representanter i Knesset. Forsøk på å danne ny regjering førte ikke fram innen fristen i mai, og det ble utlyst nyvalg.

Gantz’ sentrumsallianse Blått og hvitt fikk 33 representanter i valget 17. september, mot 32 til Likud. Israels president Reuven Rivlin oppfordret først de to partiene til å danne samlingsregjering, men det førte ikke fram. Netanyahu har korrupsjonsanklager hengende over seg, og Gantz har forsøkt å framstå som mer troverdig enn den sittende statsministeren.

Gantz har nylig hatt møter med representanter for de fire arabiske partiene som har samlet seg i Felleslista. Hvis heller ikke Gantz lykkes med å danne regjering, kan det gå mot det tredje valget på under ett år i Israel.

.... og her brukte de månedsvis på å forhandle:

Italia

I mars 2018 holdt Italia valg på ny nasjonalforsamling. Populistpartiet Femstjernersbevegelsen og ytre høyre-paritet Ligaen fikk flertall til sammen. De to partiene ble enige om en regjeringsplattform, men det var først etter 89 dager at kompromisset var klart. Giuseppe Contes samlingsregjering ble tatt i ed i juni 2018, men samarbeidet kollapset i august i år.

Giuseppe Conte (bildet) er nå statsminister for en regjering bestående av Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD.

Sverige

I januar i år fikk Sverige endelig ny regjering, ledet av sosialdemokratiske Stefan Löfven (bildet), fire måneder etter valget i september 2018. Ved valget fikk ingen av blokkene, verken den borgerlige Alliansen eller de rødgrønne, flertall. Socialdemokraterna ble største parti, fulgt av konservative Moderaterna. Siden ingen partier ville samarbeide med det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna, som ble nummer tre, ble det kompliserte sonderinger mellom flere partier.

En ny regjering ble endelig klar da sentrumspartiene Centerpartiet og Liberalerna brøt ut av borgerlige Alliansen, og inngikk en avtale med Socialdemokraterna og Miljöpartiet i januar.

Nederland

Sju måneder etter valget i 2017 ble en regjeringskoalisjon klar i Nederland – den lengste regjeringsforhandlingen i landets historie. Valget ble holdt i mars, men først i oktober samme år kunne statsminister Mark Rutte (bildet) danne sin tredje regjering, basert på Ruttes høyreliberale parti VVD, de kristne partiene CU og CDA og liberale D66.

I oktober mistet koalisjonen sitt flertall i parlamentet da en partikollega av Rutte ble utvist og ble uavhengig kandidat. Dermed trenger koalisjonen støtte fra opposisjonen til å få gjennom sin politikk.

Tyskland

Det tok seks måneder å få ny en regjering i Tyskland etter forrige valg. Valget ble holdt i september 2017. Kansler Angela Merkels (bildet) parti, kristendemokratiske CDU, ble størst, men lyktes ikke i forsøket på å danne regjering med Fridemokratene (FDP) og De grønne. Dermed ble det til slutt igjen storkoalisjon mellom CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD i mars 2018. SPD hadde sittet i storkoalisjon i åtte av de 12 siste årene, og ønsket opprinnelig å gå ut på grunn av slitasje og kompromisser, men gikk til slutt inn for det igjen.

Belgia

Landet har vært ledet av en overgangsregjering, et forretningsministerium, siden desember i fjor, da en koalisjon ledet av Charles Michel kollapset. Valget i mai løste ikke situasjonen, tvert imot ble splittelsene forsterket. I oktober fikk landet sin første kvinnelige statsminister, Sophie Wilmès (bildet), som leder forretningsministeriet.

Belgia er vant til ustabil politisk styring på grunn av store politiske splittelser, særlig mellom flamsk- og fransktalende belgiere. Landet er kjent for sine evige regjeringsforhandlinger, og satte i 2010–2011 rekord i verden. Da var landet uten regjering i halvannet år, hele 541 dager.

Les også: Dette kan avgjøre valget i Storbritannia