Her går koronatallene feil vei nå

I Brasil er antall døde av covid-19 passert 20.000, og antall smittede er over 300.000.  Torsdag ble det satt en dyster rekord i gigantlandet i Sør-Amerika. Da ble det høyeste antall døde registrert på ett døgn så langt i koronapandemien i landet; 1.188 mennesker.

Brasil er landet som er hardest rammet av virusutbruddet i Latin-Amerika, men det er ikke alene om å ha en negativ utvikling. I land som Peru, Mexico og Chile går pilene over både nye smittede og døde oppover. Utviklingen går motsatt av de verst rammede landene i Europa; Spania, Italia, Storbritannia og Frankrike, som ser en nedgang i antall nye smittede og døde som rapporteres døgn for døgn.

Latin-Amerika har den siste uka gått forbi Europa og USA i nye rapporterte tilfeller. Mens Latin-Amerika sto for rundt 30 prosent av de 90.000 nye registrerte smittetilfellene den siste uka, stor Europa og USA for rundt 20 prosent hver, ifølge Reuters.

Les også: Norsk ekspert: Alt tyder på at viruset blir mindre farlig (+)

Toppen ikke nådd

Eksperter mener toppen på epidemien fortsatt ligger noen uker fram i tid i enkelte land i Latin-Amerika.

Frykten er hva som skjer dersom tallene stiger enda mer i enkelte av landene. I Perus hovedstad, Lima, er 80 prosent av intensivsengene fylt opp, mens det gjelder hele 90 prosent i Chiles hovedstad, Santiago, melder BBC. Helsevesenet risikerer å bli overbelastet med flere pasienter i ukene som kommer.

Det har allerede skjedd i Ecuador, der byen Guayaquil har vært hardest rammet. Der har helsepersonell nylig fortalt at man på et sykehus måtte legge døde baderom fordi likhusene var fulle.

Kollaps i helsevesenet

Selv om de registrerte tallene er ille nok, er det fare for store mørketall. Dette gjelder ikke minst i Brasil, som nå ligger som nummer tre over antall registrerte smittede, bak USA og Russland.  Helseeksperter mener det reelle tallet der kan være langt høyere, kanskje opptil 15 ganger, melder NTB. Årsaken er blant annet at det utføres relativt få tester i landet.

Brasils president, Jair Bolsonaro, har vekket oppsikt og vært i hardt vær fordi han har dysset ned faren ved koronaviruset. Det er derfor på delstatsnivå myndighetene har innført nedstengninger, noe presidenten er imot. Bolsonaro dukket nylig til og med opp for å hilse på demonstranter som demonsterte til støtte for ham i byene Brasilia og São Paulo, selv om de med det brøt forbudet mot å gå ut og samle seg.

Brasils president Jair Bolsonaro hilste på tilhengere under en demonstrasjon nylig. Han er ikke opptatt av sosial avstand. Foto: NTB scanpix

I løpet av de siste månedene har to helseministere gått ut av jobben, den første ble sparket og den andre gikk. I begge tilfeller skal det har vært uenighet mellom presidenten og helseministrene om koronatiltak. Blant annet mener Bolsonaro at sosial avstand ikke er viktig.

Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, har hatt en lignenede innstilling som Bolsonaro, og har klemt og håndhilst på sine egne tilhengere.

Myndighetene i Sao Paulo, den verst rammede delstaten i Brasil, frykter at helsevesenet kollapser innen tre uker. Dette kan gjelde flere delstater. Claudio Maierovitch ved Fiocruz forskningsinstitutt i Brasília sa nylig at et overbelastet helsevesen er i ferd med å kollapse i fem delstater.

Les også: Hvorfor blir noen alvorlige syke mens andre ikke merker koronaviruset? Genene våre kan gi svar

Utsatt

Det er flere faktorer som gjør Latin-Amerika utsatt i koronapandemien, påpeker eksperter. Noen av dem har med demografi å gjøre.

– I motsetning til for eksempel Afrika, er Latin-Amerika høyt urbanisert. De fleste latinamerikanere bor i byer, mange tett og trangt. Spredning går fort, og isolasjon er nær sagt umulig. Latin-Amerika har også en stor og mobil middelklasse som tar med seg spredning fra andre land, påpekte Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, i Internasjonalen-spalten i Dagsavisen nylig.

I tillegg har man i Latin-Amerika mange svake stater. Med unntak av på Cuba, er det offentlige helsevesenet underfinansiert og dårlig, påpeker Bull, som har Latin-Amerika som spesialfelt.

Les Benedicte Bulls kommentar: Latin-Amerika i koronafryktens favn