Verden

Her er faktorene som kan gi Trump-seier

Selv om Joe Biden leder klart på de fleste målinger, er Demokratene nervøse, med 2016 friskt i minnet. Her er faktorene som kan gi Trump seier tross dagens situasjonsbilde.

– På grunn av hva som skjedde i 2016, er folk fortsatt tilbakeholdne. Ingen tar noe for gitt,, sier Lavora Barnes, leder av Demokratene i Michigan, en av vippestatene, til The Washington Post.

I 2016 viste de fleste målingene seier til demokraten Hillary Clinton helt fram til valget. Hun fikk da også flest stemmer nasjonalt – tre millioner flere enn republikaneren Donald Trump –  men tapte som kjent valget fordi hun fikk færre valgmannstemmer enn Trump.

Målingene nå, to uker før valget, viser en sterk nasjonal ledelse til Biden, rundt 8-9 prosentpoeng foran Trump, og også en ledelse i de fleste vippestater for Biden.  Analysenettstedet FiveThirtyEights modeller, som baserer seg på 100 ulike valgresultater, viser Biden-seier i 87 av 100 ulike scenarier.

Les også: Møt USA-venn og kvinneaktivist Gro Lindstad i portrettet: – Med fire ny år uten å tenke på gjenvalg kan Trump gjøre hva han vil (+)

Usikkerhetsmomentene

Likevel utelukker ingen en Trump-seier.

– Biden ligger best an, men det er et polarisert land, og en Trump-seier er fortsatt en mulighet, sier Nick Gourevitch, partner ved Global Strategy Group, som har drevet meningsmålinger før valget, til The Washington Post.

Her er ulike faktorer som kan gi Trump-seier igjen:

En oktober-overraskelse

«October surprise» er uttrykket i USA for store hendelser eller avsløringer som kommer på tampen av valgkampen, og som kan være nok til å vippe opinionen den ene eller andre veien. I 2016 kom beskjeden fra FBI-direktør James Comey om at FBI ville gjenåpne saken om Hillary Clintons bruk av en privat e-post-adressse da hun var utenriksminister. Det skjedde bare elleve dager før valgdagen, og ga ammunisjon til Trump-kampanjen.

Målingene kan vise feil

I 2016 tydet de fleste målinger på Clinton-seier. Men ledelsen på målingene var likevel ikke større enn at dersom man tok med feilmarginene kunne Trump fortsatt vinne, påpeker FiveThirtyEight.

Det er målingene i vippestatene, ikke de nasjonale målingene, som sier mest om hvem som ligger best an. Det som skjedde i 2016 var at Trump såvidt vant i flere viktige vippestater, noe som vippet det totale antall valgmannstemmer nasjonalt i hans favør. Han vant med liten margin i stater som Wisconsin, Michigan og Pennsylvania.

– Dersom færre enn 40.000 velgere i disse statene (bare 0.29 prosent av alle stemmer i disse statene) hadde endret mening, ville Hillary Clinton vunnet, påpeker Robert Alexander og David Cohen, professorer i politikk, i en analyse for CNN.

Dersom det i enkelte stater er jevnere enn det virker, og målingene ikke fanger opp dette, kan det samme skje igjen.

Det er imidlertid likevel en del som er annerledes nå, påpeker mange analytikere. I etterkant av 2016 har meningsmålingsinstitutter endret en del metoder, skriver FiveThirtyEight. De har lagt mer vekt på utdanning som faktor. Velgere med lav utdanning stemmer i større grad på Trump enn andre, og målingene hadde ikke i tilstrekkelig grad fanget opp disse. Meningsmålere har også blant annet endret metodene for å finne respondenter, slik at de skal være mer representative. Det kan likevel fortsatt være en del «stille Trump-velgere» som ikke innrømmer at de stemmer Trump når de blir spurt.

FILE PHOTO: U.S. Democratic presidential candidate Joe Biden delivers remarks at a voter mobilization event at Riverside High School in Durham, North Carolina, U.S., October 18, 2020.  REUTERS/Tom Brenner/File Photo

Joe Biden på valgarrangement i North Carolina denne uka. Foto: Reuters/NTB

Det påpekes også at målingene før mellomvalget 2018, etter at meningsmålere hadde gjort endringer, viste seg å være ganske nøyaktige. Det er i år dessuten relativt få som ennå ikke har bestemt seg, slik at gruppen usikre velgere helt på tampen trolig er mindre. Det er også trolig langt færre som stemmer på tredjekandidater i år enn i 2016, da dette var en faktor som hjalp Trump.

Slik målingene står i dag, er det også en såpass stor ledelse for Biden at han med disse tallene ligger an til å vinne også når man tar feilmarginer med i betraktningen, slår FiveThirtyEight fast.

Men hvem som faktisk stemmer og hvordan selve stemmegivningen går for seg, kan også ha mye å si. Her kommer andre faktorer inn i bildet.

Les også: Personlige tragedier og 50 års fartstid i politikken: Dette er Joe Biden (+)   

Valgdeltagelsen

En svært uforutsigbar faktor i år er koronaepidemien, som kan gi praktiske konsekvenser for stemmegivningen.

– Den største bekymringen når det gjelder 2020-målingene, handler om pandemien, skriver FiveThirtyEight.

Koronasituasjonen kan påvirke valgdeltakelsen og på hvilken måte folk stemmer. Det kan for eksempel være at folk som sier de skal stemme og har tenkt til å stemme i et stemmelokale, likevel ikke gjør det, på grunn av økt smitte i området når det nærmer seg valget.

For Demokratene er høy valgdeltakelse viktig. Søndag hadde mer enn 28 millioner allerede forhåndsstemt, noe som tyder på høy valgdeltakelse. Demokrater antas å forhåndsstemme mer enn republikanere, samtidig regner man med at flere republikanere stemmer på valgdagen.

Ifølge nyhetsstedet Politico er Demokratene bekymret for rapporter om økende valgregistrering blant hvite velgere uten college-utdanning i statene Pennsylvania, Wisconsin and Michigan. I denne gruppen er det mange som støtter Trump. Spørsmålet er om de er mange nok til at Trump kan ta igjen gapet til Biden i disse statene.

Normalt ville Demokratene i lang tid hatt aktivister rundt på dørene for å få folk til å stemme, men på grunn av koronaepidemien har ikke partiet hatt det i år, inntil Biden-kampanjen ombestemte seg om lag en måned før valget. Særlig de unge er viktige for Demokratene, men de stemmer generelt mindre enn de eldre.

En bekymring for Demokratene er også at deres velgere skal skremmes fra å stemme, etter at Trump oppfordret sine tilhengere til å stille opp ved valglokalene og holde «nøye oppsyn».

Les også: Ny smittetopp i USA: Truer i vippestater og stater der Trump står sterkt

Kluss blant poststemmer

En konsekvens av koronaepidemien er økningen i poststemming. Usikkerhet rundt gjennomføringen av dette gjør utfallet mer uforutsigbart. En fare er for eksempel at poststemmer kommer for sent til å bli telt opp, eller at praktiske hindringer på annen måte forsinker resultatene, og man ikke har et klart resultat valgnatten.

Spørsmålet er blant annet hva som skjer dersom resultatene ikke er klare i stater som vipper, og om folk vil stole på resultatene dersom det har vært problemer eller dersom det sås tvil om resultater.

Undersøkelser fra stater som har hatt poststemming også tidligere, som Utah og Colorado, viser at poststemming gir en høyere valgdeltakelse, men at det totalt sett ikke slår ut spesielt godt for ett av partiene. Men i år begynte Demokratene tidlig å oppfordre sine velgere til poststemming. Målinger viser at demokrater i år har tre eller fire ganger så stor sannsynlighet for å stemme per post enn republikanerne, skriver The Atlantic.

Det kan også være ting som gjør at stemmesedler ikke blir godkjent på grunn av praktiske feil ved stemmegivningen, for eksempel på grunn av spesielle regler om hvordan seddelen skal leveres på korrekt vis.

– Forskning har vist at de som står i størst fare for å få underkjent sin stemme, er førstegangsvelgere og minoriteter, sier Sam Levine, som rapporterer om stemmerettigheter for The Guardian, i podkasten Today in Focus.

President Trump på sin side har lenge snakket mye om at han mener utstrakt bruk av poststemmer legger til rette for valgfusk, noe kritikere mener er et forsøk på å undergrave valgresultatet på forhånd dersom han taper. Dersom det sås tvil om resultatene på lokalt eller regionalt nivå, kan det tenkes valgresultater blir tatt for retten.

Les også: Derfor er posten et stridstema foran valget i USA: Spørsmål og svar

Uavgjort antall valgmannstemmer

For å vinne et presidentvalg må en kandidat få minst 270 valgmannstemmer totalt (hver stat har et visst antall valgmenn ut fra folketallet). Et scenario er at både Biden og Trump får 269 valgmannstemmer. I så fall skal det avgjøres av Representantenes hus, der hver stat har én stemme uavhengig av hvor stor delegasjonen er (heller enn at hver representant har en stemme). Da kan vinneren avgjøres ut fra hvilket parti som har flest representanter fra hver enkelt stat.

– Selv om dette virker søkt, har Donald Trump nevnt tanken om at han kan vinne presidentskapet gjennom et uavgjort valg, skriver professorene Robert Alexander og David Cohen i sin analyse for CNN.

Et klart resultat den ene eller andre veien vil kunne rydde unna usikkerhet rundt dette valget, konkluderer mange eksperter.

– Et jevnt valg kan bli kaos, sier Elaine Kamarck, valgforsker ved Brookings Institution til The Atlantic. Hun tror det da vil bli stilt spørsmål ved mange stemmer og uklare situasjoner:

– Om valget ikke er jevnt, teller ingenting. Hvis valget er jevnt, teller alt.

Les også: Derfor kan det gå uker før valgresultatet er klart i USA

Mer fra Dagsavisen