Hemmelighetene som snur opp ned på Midtøsten

JAFFA (Dagsavisen): De arabiske lederne satt og snakket seg imellom på et siderom under et toppmøte i Polen i forrige uke og visste ikke at samtalen ble tatt opp av en ukjent person med mobilkamera. Det som ble sagt var ikke mindre enn sjokkerende. Bahrains utenriksminister Khaled al-Khalifa presenterte en helt annen analyse av den arabisk-israelske konflikten enn den vi hittil har fått høre.

– Vi vokste opp med å beskrive den palestinsk-israelske striden som den viktigste. Men senere så vi en enda større utfordring: Vi så en giftig utfordring, faktisk den farligste i vår moderne historie, sa al-Khalifa til sine kollegaer.

Bahrains utenriksminister siktet til Iran og beskrev det iranske regimet som «neo-fascistiske». De arabiske lederne nevnte ikke engang Israels mangeårige okkupasjon, men sa at en fred ville ha blitt inngått for flere tiår siden hvis ikke Iran hadde finansiert militante grupper som har som formål å undergrave mulighetene for en forsoning.

Les også: «USA og Taliban er enige om grunnpremissene. Men blir det fred?» (+)

– Hvem er det som støtter Hamas og islamsk jihad og svekker den palestinske selvstyreregjeringen, spurte Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir retorisk, og siktet, også han, til Iran (han nevnte ikke Riyadhs mangeårige støtte til ekstreme islamistiske grupper både i og utenfor Midtøsten). Slik fortsatte samtalen og ga et nytt og overraskende innblikk i hvordan arabiske ledere virkelig ser konflikten i Midtøsten, et bilde som ikke samsvarer med det som blir sagt offentlig mens kameraene ruller.

Vi kjenner alle til hvilke skritt Israel under statsminister Benjamin Netanyahu har tatt for å hindre en fredstilnærming overfor palestinerne. Men videoklippet på 25 minutter ble lastet opp på YouTube-kanalen til nettopp statsminister Netanyahu. Trolig ønsket den israelske lederen å signalisere til Israels velgere, bare to måneder før valget, at arabiske stater står langt nærmere Israel enn de innrømmer offentlig. Netanyahu er overbevist om at han vil kunne etablere diplomatiske forbindelser med store deler av arabiske Midtøsten selv uten en fred med palestinerne.

– Jeg tror dette markerer en forandring og en viktig forståelse av hva som virkelig truer vår framtid, og hva vi må gjøre for å sikre den, sa Netanyahu. Da hadde han akkurat sittet ved siden av Jemens utenriksminister i et åpent møte.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif avviste under en tale ved den store Sikkerhetskonferansen i München sist helg, at hans land utgjør noen trussel.

– Er det Iran som truer tilintetgjørelsen av andre stater, eller er det Netanyahu som truer med å ødelegge mitt land med sine atomvåpen, spurte Zarif, og la til at «faren for en krig med Israel er høy».

Men det er ikke lenger en hemmelighet at de fleste arabiske land ser på Iran, og ikke Israel, som sin største fiende. Iran, som i disse dager feirer 40årsdagen for den islamske revolusjonen, blir sett på som en imperialistisk makt som søker å dominere Midtøsten. Men at arabiske ledere hevder at det er Iran som i alle år har hindret en fredsløsning mellom Israel og palestinerne, og ikke de israelske bosetningene eller okkupasjonen, er nytt. USA, som ledet toppmøtet, tok det hele ett skritt lenger, og foreslo det som kun kan kalles en dramatisk og strategisk omlegging av Midtøsten-politikken:

– Du kan ikke få fred og stabilitet i Midtøsten uten å konfrontere Iran, det er rett og slett ikke mulig, sa utenriksminister Mike Pompeo.

Les også: Alaa (50) kritiserte korrupsjon. Det ble fatalt. (+)

Dermed har et nytt geopolitisk kart blitt tegnet for regionen: Mens arabiske land, Israel og USA anser Iran som en trussel, prøver EU, av hensyn til atomavtalen med Iran, å sørge for at Teheran ikke blir svekket av de nye amerikanske sanksjonene mot Iran.

At ledere for arabiske land i bakromssamtaler ikke viser sympati med palestinernes sak, betyr ikke at deres beskrivelse er mer korrekt. Men den bekrefter det som mange har antatt i flere år – at den historiske arabisk-israelske konflikten ikke lenger er som før. Israel har okkupert Vestbredden og Gaza siden 1967 og har en rekke ganger forsøkt å forhandle om en fredsløsning, men i dag blir landet ledet av en person som prøver å undergrave mulighetene for opprettelsen av en palestinsk stat.

De arabiske lederne underkjente også hvordan deres egne regimer har lagt kjepper i hjulene for en fredsløsning, blant annet ved å dyrke en omfattende antisemittisme i egne hjemland for å kanalisere politisk frustrasjon over på en ytre fiende. Analytiker og politisk kommentator Fareed Zakaria advarte seneste i forrige uke i en artikkel i Washington Post om at hatet mot jøder i Midtøsten er blitt farlig «normalisert». «Antisemittismen har spredt seg som en kreft gjennom den islamske verdenen og er blitt rutine innad i muslimske befolkninger både i Midtøsten og langt hinsides regionen», advarte Zakaria.

Etter valget i Israel den 9. april er det ventet at USA vil legge fram sin såkalte «århundrets avtale», et forslag til fredsavtale mellom Israel og Palestina. Forslaget er forventet ikke å tilfredsstille palestinernes minstekrav og Israel ser ut til å satse på at palestinske ledere umiddelbart vil avvise forslaget, slik at det ikke vil utgjøre noen «fare» for en mulig nasjonalistisk regjering etter valget.