Verden

Hellas reddet - igjen

Hellas jubler over å være kvitt en tredel av gjelda etter at en historisk avtale med private långivere er i boks. Noen mener det er for lite.

- Etter veldig lang tid er det i dag en god dag for landet og for meg personlig, sa en sliten, men lettet finansminister Evangelos Venizelos i går morges etter at ukelange, harde forhandlinger om å få private långivere til å gå med på å slette gjelda endelig var i havn.

Nesten 86 prosent av de private investorene har gått med på avtalen om sletting av gresk gjeld. Det er langt flere enn mange hadde forventet, og det er et betydelig beløp investorene nå har gitt avkall på. Ifølge det greske finansdepartementet vil nedskrivningen bli på totalt 97,5 prosent, noe som tilsvarer over 100 milliarder euro. Det er den største nedskrivningen noensinne.

Avgjørende avtale

- Jeg håper at alle før eller senere vil forstå at dette er den eneste måten å holde landet oppreist på og gi det den historiske andre sjansen det trenger, sa Venizelos, som har forhandlet fram Hellas‘ andre redningspakke med EU og det Internasjonale pengefondet.

Også EU er fornøyd med at Hellas er blitt enig med private kreditorer om sletting av om lag en tredel av landets gjeld.

- Jeg er svært tilfreds med det positive resultatet av forhandlingene om frivillig sletting av gjeld i Hellas, sier EUs økonomikommissær Olli Rehn.

Avtalen om nedskriving sikrer Hellas den andre og helt avgjørende lånepakken fra EU og Det internasjonale pengefondet på 130 milliarder euro.

Murrer i Tyskland

Andre steder i Europa var ikke stemningen like munter. «En god dag for Aten, en dårlig for Europa», skrev den tyske storavisen Die Welt på kommentarplass i går. Den greske gjeldsslettingen kan nemlig både friste andre gjeldstyngede EU-land til å søke samme utvei og svekke tilliten til at andre europeiske land er i stand til å betale tilbake sine gjeldsfjell, hevder avisen. I tillegg er tidene over da europeiske politikere kan sanke velgere ved å plusse på velferdsbudsjettene. Det vil Europas befolkning merke i årene som kommer.

Markedene reagerte heller ikke positivt på den nye gjeldsavtalen, noe som kan tyde på stor usikkerhet om hva som skjer i Hellas etter valget senere i vår og hvorvidt Aten faktisk er i stand til å få den resterende gjelda ned på et håndterbart nivå innen 2020, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Fortsatt krisefare

Avtalen med de private investorene skal ha reddet Hellas fra en ukontrollert konkurs. Men økonomiprofessor Harald Hau er ikke enig. Avtalen er ikke nok til å hindre at Hellas stuper inn i en stor krise. Problemet er bare skjøvet fram i tid, sier han til tyske Der Spiegel.

- Det vil uansett komme en stor, ekte konkurs. Det kan ta ni måneder eller tre år, men så kommer det en virkelig stor krise, økonomisk og politisk, og da treffer den kun skattebetalerne, sier han.

Gjeldsslettingen innebærer at långiverne godtar et samlet tap på nesten 75 prosent når tapte renteinntekter er regnet med. Utenlandske långivere har fått utsatt fristen fra torsdag kveld til å si ja eller nei til en nedskriving. Ny frist er 23. mars.

Regjeringen håper nedskrivningen vil bidra til å bringe vekst tilbake i økonomien igjen, men mange peker på at en gjeld på drøye 120 prosent av bruttonasjonalprodukt fortsatt er altfor høy.

Professor Harald Hau mener Hellas bør gå konkurs.

- Den greske gjelda må ikke ned til 120 prosent av brutto nasjonalproduktet, som man nå planlegger, men 60 prosent. For å gjøre det er det nødvendig med en skikkelig statskonkurs, sier han til Der Spiegel.

iselin.moller@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen