Hellas er mer enn gjeldskrise

Fortellingen om den greske krisen kan virke som en historie om elleve millioner late grekere nedsaltet i 300 milliarder euro i utenlandsgjeld. Eller om strenge og regelridende tyskere på den andre siden av forhandlingsbordet. Demonstranter i Aten og sinte velgere i de andre eurolandene definerer polene og dominerer avisoverskriftene.

På overflaten ser alt ut til å handle om penger.

– Penger er livlinen til en moderne kapitalistisk økonomi, selvsagt – men neppe den mest oppløftende eller edleste grunnen til å kjempe for Europas sjel, skriver historiker Mark Mazower i The Guardian i en kommentar om den greske krisen.

LES OGSÅ: Fikk flertall for ny reformpakke

Den gang, da

For det finnes andre ting å snakke om enn penger – den greske krisen handler vel så mye om historie og geografi.

For over et halvt århundre – men likevel bare noen tiår siden – ble den såkalte Truman-doktrinen erklært, i mars 1947. Den fastslo den viktigste handlingsregelen for USA og vesten i den kalde krigen som var under full oppseiling: Oppdemming av sovjetisk innflytelse.

– Det må være USAs politikk å støtte frie folk som ønsker å motstå væpnede minoriteter eller eksternt press, proklamerte den daværende amerikanske presidenten Harry Truman til kongressen den 12. mars 1947.

Hellas lå tjukt mellom linjene i Trumans tale. Med en rasende borgerkrig mellom kommunister og britisk-støttede regjeringsstyrker ble det lille middelhavslandet med den strategisk viktige plasseringen et springende punkt for opptrappingen av amerikansk støtte til europeiske land.

Geopolitiske interesser

Tre år etter at borgerkrigen tok slutt, i 1952, ble Hellas NATO-medlem. Tyrkia ble medlem samme år, og en av Hellas’ største sikkerhetstrusler ble dermed nøytralisert. Men for USA var det viktigste at man fikk kontroll over utgangen fra Svartehavet – selve hjertepumpen til sovjetisk militær tilgang til Middelhavet og videre.

– Den historiske rollen til gresk og tyrkisk NATO-medlemskap var å blokkere Bosporos- og Dardanellene-stredene. Hellas trengte ikke å gjøre stort bortsett fra å eksistere i det østlige Middelhavet. På grunn av dette er de blitt gitt en frihet som andre land, med andre geografiske posisjoner ikke ville fått, sier Erik Jones, direktør for Eurasia-programmet til Johns Hopkins’ School of Advanced International Studies.

Etter andre verdenskrig lå Europa i ruiner. Behovet for gjenoppbygging, samt det nye sikkerhetspolitiske bildet, var utgangspunktet for det som ble et voksende europeisk fellesskap. Det skulle gjøre en ny krig umulig, og det skulle sikre Vest-Europa fra kommunismen. For Hellas’ del sikret summen av økonomisk hjelp, diplomatisk manøvrering, og NATO- og EU-medlemskap landets plass på den vestlige siden av jernteppet.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Geografi binder

Hva har alt dette med dagens greske krise å gjøre?

– Det koker ned til geografi. Jeg tror det er så enkelt, sier Erik Jones fra Johns Hopkins.

For 60 år siden handlet Europa og Hellas om geopolitiske interesser. Disse var vel så viktige som økonomi. Det er de i dag også, selv om Den kalde krigen er over og bildet er et annet.

– Se på alle Europas sikkerhetsutfordringer. Hellas befinner seg midt i alle. Hellas ligger midt mellom Kaukasus, Svartehavet og Midtøsten, påpeker Jones.

Så langt i år har 137.000 flyktninger tatt seg over Middelhavet til Europa, mange av dem til Hellas, ifølge FN. Svartehavet ligger midt mellom krigen i Øst-Ukraina og uroen i Kaukasus, og er fortsatt nervesenteret for en av Russlands viktigste marineflåter.

Hvis Hellas faller sammen, vil innvandring og grensesamarbeid være et særlig alvorlig spørsmål for Europa, mener Jones.

– Det største problemet med Hellas vil komme om landet ikke klarer å håndtere grensene sine. Hvis det skjer, vil diskusjonen skifte fra å handle om EU- eller euromedlemskap til å handle om Schengen-avtalen, sier han.

Innvandring er et av de mest kontroversielle temaene i europeisk politikk, og populistiske partier, fra Jobik i Ungarn til Nasjonal Front i Frankrike, kombinerer innvandringsskepsis med EU-skepsis.

LES OGSÅ: Nordmenn elsker Hellas

Utfordring for NATO

Siden Syriza-leder Alexis Tsipras kom til makten i Hellas i januar i år, har han flørtet med Russland, og flere har spekulert i hvor realistisk en gresk vending mot øst vil være hvis båndene med EU og euroen brytes. Da vil NATO være den viktigste institusjonen som binder Hellas til Vesten. Hellas er også en potensiell transittstat for energi til Europa – Russlands viktigste eksportvare – som et alternativ til Ukraina.

Jones mener at Hellas’ egne sikkerhetsinteresser ligger fast, og at et brudd med NATO er usannsynlig. Medlemskapet nøytraliserer Hellas’ historisk viktigste sikkerhetstrussel – Tyrkia. Igjen koker det ned til geografi:

– Hellas vil være en problematisk partner. Men om ti år, hvis ting går ille og de ikke lenger er EU-medlemmer, vil de fortsatt befinne seg i det østlige Middelhavet.

Og mys står på spill for både EU og USA dersom Hellas skulle falle for langt utenfor Europas bane.

– Hvis Hellas forlater euroen, vil EU gjøre alt for å beholde dem som medlem, mens USA vil sørge for at Hellas blir i NATO, sier Adriano Bosoni, analytiker i Stratfor, et amerikansk etterretningsselskap som jobber med geopolitisk analyse.

Bosoni minner likevel om at det er vanskelig å forutsi hva som skjer hvis den innenrikspolitiske og økonomiske situasjonen blir mye verre.

– Det greske politiske etablissementet, inkludert Syriza, støtter gresk NATO-medlemskap og bruk av diplomati når det gjelder for eksempel gjenforeningen av Kypros og grensedisputter med Tyrkia. EU- og NATO-medlemskap har bidratt til denne linjen. Men vi må huske på at nasjonalisme finner gode vekstkår i krisetider, og et Hellas utenfor EU vil ikke nødvendigvis være et unntak.

LES OGSÅ: 46 land på kanten av stupet

Hellas og Europa

At Hellas’ skjebne er nært knyttet til stormaktsinteresser er ikke noe nytt. Hellas ga Europa demokratiet, men mellom antikken og tidlig 1800-tall var landet dominert av romerne, Det bysantinske riket og Det ottomanske imperium.

Historisk har landet balansert mellom øst og vest. Det første statsoverhodet i en uavhengig gresk stat i 1827, Ioannis Kapodistrias, var riktignok greker, men gikk rett inn i stillingen fra jobben som utenriksminister i Det russiske imperiet.

Etter gjeldsforhandlinger med de andre eurolandene har Hellas nå gått med på å gjøre långiverne i den såkalte «troikaen» til høringsinstans for all ny lovgivning som kan påvirke implementeringen av de EU-dikterte innstrammingstiltakene.

Sin turbulente historie til tross: Hellas’ plass er udiskutabelt i Europa, mener ekspertene Dagsavisen har snakket med.

– Det er lett å overse Europas kulturelle, politiske og økonomiske identitet, som Hellas definitivt er del av. Hvorfor stiller vi ikke spørsmål ved den vestlige eller europeiske tilhørigheten til EU-land som er utenfor euroen, spør Svetozar Rajak, professor i internasjonal historie ved London School of Economics.

Erik Jones tar et annet europeisk land som eksempel – som for ikke lenge siden også var i full økonomisk krise:

– Se på Island. De har det eldste fungerende demokratiet i Europa. Poenget er at både Island og Hellas tilhører Europa, og er fullt i stand til å styre sine egne økonomier. Men som alle andre europeiske land bør de ikke underlegges så umulige tiltak som dem man krever av Hellas nå, fordi det sliter ned støtten for det europeiske fellesskapet, sier han.

Mer enn penger

Røttene til europasamarbeidet kan være lett å miste av syne, og historisk hukommelse forsvinner med generasjoner.

– Hva skjer når krigsgenerasjonen og deres barn forsvinner ut av ledende posisjoner? Vil ønsket om å unngå krig være like sterkt for dem? At Tyskland og Frankrike ikke har vært i krig på 70 år er mer verdt enn gjeldsslette til Hellas, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB.

Ifølge Erik Jones er problemene Europa har med Hellas i dag bare baksiden av noe potensielt positivt.

– Hellas ligger i krysspunktet mellom alle disse sikkerhetsutfordringene. Men i dét ligger også en masse muligheter. Å utnytte disse vil være positivt for hele regionen, og selvsagt for Hellas selv, sier Jones.

Tysklands kansler Angela Merkel viser at til og med politikere kan ha perspektiver utover det umiddelbare:

– Hvis vi tenker på alle vanskelighetene som ligger foran oss – for eksempel migrasjon, konflikten mellom Russland og Ukraina – så har vi ikke bare tatt en avgjørelse om Hellas, men også eurosonen, sa hun etter at den tyske nasjonalforsamlingen forrige uke godkjente forhandlinger om en ny redningspakke til Hellas.

Merkel har rett. I dag – som på slutten av 1940-tallet – handler Hellas’ plass i Europa om mer enn penger.