Verden

Har du hørt om «virkelighetens Onkel Skrue» eller «Ondskapens dronning»?

Det sies at penger ikke er alt her i verden, men noen av historiens største gniere har strukket strikken langt for å få mest mulig ut av hver minste lille krone. Selv om det skjer på bekostning av andre.

Av Roger Grosvold, ABC Nyheter

For mange av oss er Disney-karakteren Skrue McDuck blitt selve symbolet på gjerrigknarken som til tross for sin enorme formue, lar de ansatte jobbe for dårlige lønninger og som snur på hver minste mynt av redsel for å bruke penger.

Men det finnes flere eksempler opp gjennom historien på rikfolk som går onkel Skrue en høy gang og som ganske sikkert ville gitt den fjærkledde fantasilionæren gode tips vel verdt å notere for egen del.

Den opprinnelige Onkel Skrue

Tegneren Carl Barks har fortalt at han baserte Onkel Skrue-figuren på Charles Dickens’ karakter Ebenezer Scrooge i juleklassikeren «Et juleeventyr». Men du visste kanskje ikke at Dickens selv hentet inspirasjon til den gamle gnieren fra en eksentriker ved navn John Elwes (1714–1789)?

I Elwes tilfelle kan det virke som gjerrigheten lå i genene. Da han var fire år gammel, etterlot faren ham en formue som i dag ville tilsvart 145,7 millioner norske kroner. Moren fikk også en anselig sum, men sparte seg til døde. Senere arvet Elwes nok en stor formue etter en rik onkel som var minst like gnien på pengene som moren.

Snart fulgte den unge mannen i samme spor selv. Han bodde i et stort og minimalt møblert hus, og det sies at han sov på gulvet fremfor i sengen. Han gikk i regnet fremfor å betale for vogn, og han satt heller med de gjennomvåte klærne på kroppen til de tørket av seg selv for å slippe å måtte kjøpe en peis der han ellers kunne tørket dem.

Mat ble aldri kastet, selv om den var aldri så råtten, og for å spare tid om morgenen, sov han i de samme klærne og skoene han skulle bruke. Legebesøk ble ansett som unødvendig pengebruk, i stedet hadde han usvikelig tro på kroppens evne til helbrede seg selv.

Da han døde 75 år gammel i 1789, skal legen ha konstatert at Elwes kunne fått flere gode år om han bare hadde tatt like mye hensyn til seg selv som han gjorde med pengebeholdningen.

«Ondskapens dronning»

Den amerikanske eiendomsbaronessen og milliardæren Leona Helmsley (1920-2007) var allerede en suksessrik eiendomsmegler da hun sent i livet giftet seg med hotellmagnaten Harry Helmsley. Ekteparets portefølje inkluderte på et tidspunkt Empire State Building på Manhattan og flere storslåtte hoteller.

Men det var alt annet enn fryd å jobbe for Leona Helmsley: Selv den minste lille feil var nok til oppsigelse, og hun var beryktet for å rope stygge fornærmelser til ansatte før de ble avskjediget. Helmsley ble av mange oppfattet som et symbol på arroganse og overdådighet, hun ble betegnet som grådigheten selv og gikk under kallenavnet «Queen of Mean».

Da hennes eneste sønn døde av hjerteinfarkt, mottok enken begjæring om utkastelse kort etter begravelsen. Helmsley saksøkte sønnens dødsbo for penger og eiendom hun hevdet sønnen hadde lånt og ble tilkjent litt over 146.000 dollar.

I 1989 ble Leona Helmsley trukket for rettet, mistenkt for saftig skatteundragelse. Under rettssaken vitnet en tidligere renholderske at hun hadde hørt Helmsley si: «Vi betaler ikke skatt. Det er bare småfolk som gjør det». Hun ble dømt til seksten år i fengsel, men selv hun fikk straffen redusert til nitten måneder hadde omdømmet fått hard medfart.

Da Helmsley døde i 2007, var to av barnebarna utelatt fra testamentet «av grunner de selv vet hva er». Til gjengjeld etterlot hun 12 millioner dollar til hunden Trouble. Familien gikk rettens vei og en dommer reduserte Troubles arv til to millioner. Fremdeles en høyst akseptabel sum for en bortskjemt malteser.

Nektet å betale barnebarnets kidnappere

Selv om han ble utropt til verdens rikeste mann, var Jean Paul Getty (1892-1976) uhelbredelig gjerrig, og du kunne ikke regne med noen almisser om du besøkte ham på hans slott, Sutton Place, langt ute på landsbygda i Surrey, England.

Getty fikk blant annet installert et myntapparat slik at gjestene måtte betale hvis de skulle bruke telefonen. Og når kulda var på sitt verste, ville du fått streng beskjed om å kle deg bedre eller beholde ytterklærne på fremfor skru opp varmen.

Den amerikanske oljemagnaten, notoriske skjørtejegeren og kunstsamleren tjente seg rik på oljebrønner og ble en av verdens første dollarmilliardærer. Han giftet seg fem ganger og fikk tilsammen fem barn, men mistet interessen for hustruene så snart de hadde gitt ham sitt «ja». Han var svært kjølig overfor barna når han en sjelden gang møtte dem, men syntes selv han var en god far.

10. juli 1973 ble Gettys barnebarn, John Paul Getty III, kidnappet i Roma og ført til et ensomt hus i Calabriafjellene. Kravet om løsepenger var på 17 millioner dollar, men til tross for sønnens trygling nektet bestefar å betale. Da skar kidnapperne det ene øret av gutten og sendte det i posten sammen en rød hårlokk.

Etter fem måneder ble barnebarnet frigitt, men da hadde kidnapperne senket kravet til tre millioner. Getty senior nektet å betale mer enn 2,2 millioner som han kunne føre opp som fradragsberettiget. De resterende 800.000 lånte han til guttens far, med fire prosent lånerente. Etter frigivelsen, nektet den gamle patriarken å snakke med barnebarnet og gjorde ham arveløs.

«Heksen på Wall Street»

Ved århundreskiftet var Wall Street et strengt bevoktet mannsdomene, inntil Henrietta Howland «Hetty» Green (1834-1916) gjorde entré. Hun fylte selv de mest arrogante bankmenn med frykt. De som gikk i nærkamp med henne, ble liggende blodige tilbake på den finansielle slagmarken.

Hennes imponerende evner som finanshandler gjorde henne til den rikeste kvinnen i sin samtid, men hun brukte aldri en cent med mindre det var tvingende nødvendig. Snart ble Hetty Green like kjent for sin enorme formue som for sin grenseløse gjerrighet.

Hun brukte én sort kjole som aldri ble vasket av redsel for at den skulle gå i stykker. Undertøyet ble ikke skiftet før det gikk i stykker, bading var for pyser og resultatet var at hun luktet aldeles forferdelig. Det kunne være en utfordring å snakke med henne ansikt til ansikt og samtidig holde stanken på avstand.

Til tross for at hun kunne unnet seg det beste av mat, besto kostholdet for det meste av kjeks kjøpt i hele kasser. De to barna hennes måtte vaske og dusje seg i kaldt vann, og etter å ha lest morgenavisen, sendte hun sønnen ut for å selge den.

Det mest alvorlige var uviljen mot å betale for legehjelp. Da sønnen Ned falt av en kjelke og slo kneet ut av ledd, gikk det så lang tid før moren endelig lot ham oppsøke lege at amputasjon var eneste løsning.

Hetty Green døde av hjerneslag i en alder av 81 etter å ha kranglet med en stuepike om bruken av skummet melk kontra helmelk.

Fra forhatt milliardær til velgjører

Gjennom hele sitt lange liv, levde John D. Rockefeller (1839-1937) etter morens læresetning «Den som sløser, vil komme til å savne». Den sterkt religiøse grunnleggeren av Standard Oil Company skulle bli historien rikeste mann og var en regelrett tyrann i forretningslivet. Likevel er hans ettermæle langt mer vennligsinnet.

Samtidig som han var hengiven familiefar, vokste de fire barna til John D. Rockefeller opp uten å ane at de var del av den rikeste familien i Cleveland. De våget ikke legge igjen en smule på tallerkenen eller forlate rommet uten å slukke alle lysene først. Barna måtte jobbe for å få lommepenger, og pent føre regnskap på hver cent de brukte.

Etter å ha kjøpt det staselige huset «Forest Hill» for seg og sin familie, ville Rockefeller tjene inn ekstra penger ved å overlevere regning for oppholdet til venner som kom på besøk. Dette gav han seg imidlertid raskt med. Ingen av hans ansatte fikk fri på nasjonale helligdager. For som han selv skal ha sagt det så fint: «I stedet for å sløse bort penger på unødvendigheter, får de sjansen til å legge seg opp flere sparepenger».

Du blir ikke verdens rikeste mann uten å tråkke både ned og over konkurrenter underveis mot toppen, og Rockefeller var så visst ikke redd for å benytte hensynsløse metoder for å oppnå sine mål. Han ble etter hvert så hatet av sin samtid at da truslene begynte å melde seg for alvor, sov han med revolver under hodeputa.

Situasjonen endret seg da han begynte å gi store summer til veldedighet. Rockefeller ble etter hvert en av de første store velgjørerne inne medisin, i skarp kontrast til sitt gamle gjerrige jeg og opprettet stiftelser som fokuserte på folkehelse, medisinsk utdanning og kunst. De siste årene var han kjent for å gi mynter til voksne og barn uansett hvor han dro.

Denne saken ble opprinnelig publisert april 2017. Den er trukket opp på nytt til glede for nye lesere.

Kilder: «World's Weathiest Losers» (Margareth Nicholas, 1989), Wikipedia, NRK,Telegraph,AccountingDegree , Oddee

Saken er først publisert på ABC Nyheter.

Mer fra Dagsavisen