Verden

– Har åpnet døra for folkemord

Kurdiske styrker nordøst i Syria gjør seg klare til et blodig oppgjør med Tyrkia, som omsider fikk grønt lys av USA til å gå inn i området. USAs vendepunkt kan føre til at IS styrkes, advarer kurdere.

JERUSALEM (Dagsavisen): En følelse av desperasjon sprer seg nå i Rojava, det kurdiske selvstyreområdet i nordøstlige Syria. Folk vet at en tyrkisk invasjon kan komme når som helst. Og de vet at det vil bety krig.

– Vi har tusenvis av krigere. Og vi forbereder vårt forsvar, sier Abdulselam Mohamad, en kurdisk aktivist i nordøstlige Syria, til Dagsavisen.

Slik mange kurdere ser det, vil dette bli en kamp om liv og død. Og om deres frihet. Nå gjør kurderne seg klare til en geriljakrig langs hele grenseområdet mellom Tyrkia og Syria.

Les også: I skyggen av Syria-krigen prøver kurderne å skape en demokratisk fremtid

Vendepunkt

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har i flere år søkt å ta kontrollen over dette området på den syriske siden av grensen. Men hittil har USA sagt nei, og lagt en beskyttende hånd over kurderne som hjalp Washington i nedkjempelsen av IS, Den islamske staten. Denne uka kom vendepunktet.

I en lakonisk pressemelding fra Det hvite hus meldte president Trump at han ikke lenger har noe imot at Tyrkia invaderer nordøstlige Syria. Han nevner ikke kurderne, USAs mangeårige partnere, med ett eneste ord, men budskapet var entydig.

– Tyrkia vil snart starte sin lenge planlagte operasjon i nordlige Syria. USAs militære styrker vil ikke støtte eller være involvert i operasjonen, sa president Trump.

Han la til at hvis ikke europeiske stater nå henter hjem sine statsborgere som har kjempet for IS og i dag sitter i kurdiske fangeleirer, vil de snart bli tatt av Tyrkia.

Saken fortsetter under bildet.

Fram til nå har USA lagt en beskyttende hånd over kurderne, som hjalp USA i nedkjempelsen av IS. Nå har Donald Trump snudd. FOTO: NTB SCANPIX

Fram til nå har USA lagt en beskyttende hånd over kurderne, som hjalp USA i nedkjempelsen av IS. Nå har Donald Trump snudd. Foto: NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Historisk forræderi

For kurderne, derimot, er dette ikke mindre enn et historisk forræderi fra USAs side.

– Når en tillater Erdogan, som er en slags Gudfar for IS, å angripe kurdere, er døra blitt åpnet for et folkemord. Dette dreier seg om en humanitær affære, sier Mohamad til oss fra Rojava, som er det kurdiske navnet på selvstyreområdet i Syria.

Kurderne, som i motsetning til andre folkegrupper aldri fikk noen egen stat med det osmanske rikets fall, er blitt sviktet av USA flere ganger siden, spesielt i Irak.

Men en forestående tyrkisk invasjon vil faktisk også kunne bety slutten på et sjeldent og reelt forsøk på å etablere noe demokratisk i Syria. For nettopp Rojava var lenge det store håpet etter at Den arabiske våren spredte seg gjennom Midtøsten.

Da Syria mistet grepet om sine nordøstlige områder, tok kurderne muligheten og dannet et område der kvinner skulle ha likestilling og et folkestyre skulle etableres. Drømmen ble aldri helt virkelig, men situasjonen i selvstyreområdet var langt bedre enn ellers i Syria.

IS kan komme tilbake

Gjennom årene med krig mot IS var det kurdiske styrker både i Syria og i Irak som sto for mesteparten av krigføringen. Byen Raqqa, som var det islamske kalifatets hovedstad, ligger i nordlige Syria like ved Eufrats bredder, og dominerte store deler av Syria og Irak inntil kurdiske styrker gikk inn i byen i oktober 2017. Mens USA og andre stater bombet fra luften, var det kurderne som kjempet fra hus til hus på bakken.

Nå, derimot, advarer de syriske kurderne at ekstremistene i IS vil kunne komme tilbake. For nå, sier kurderne, vil de måtte fokusere sine ressurser på å bekjempe den ventede tyrkiske invasjonen. I en pressemelding mandag varslet de såkalte Syriske demokratiske styrkene, som er en kurdisk militsgruppe, at IS igjen vil kunne bli en trussel mot USA og dets interesser. I pressemeldingen oppfordret kurderne til alle i området om å samle seg mot «den tyrkiske aggresjonen».

En kurdisk talsmann Dagsavisen snakket med sa at en tyrkisk invasjon vil utløse en geriljakrig som vil kunne vare i flere år.

Trump forsvarte beslutningen på Twitter mandag.

– Kurderne kjempet med oss, men har fått masse penger og utstyr for å gjøre det, skriver han.

Han mener det er på tide å få USA ut av endeløse kriger.

– Tyrkia, Europa, Syria, Iran, Irak, Russland og kurderne må nå finne ut av situasjonen og hva de vil gjøre med de fangede IS-krigerne i «nabolaget», skriver Trump.

Les også: Begynnelsen på slutten for Erdogan?

Har støtte i Tyrkia

Tyrkia, som har tatt imot over tre millioner flyktninger fra borgerkrigen i Syria, ønsker å sende en million tilbake over grensen. Tyrkia, som selv har en større kurdisk minoritet, anser et kurdisk selvstyre i nabolandet som en trussel, og lover å luke ut «terroristene», som Erdogan kaller dem.

– De fleste tyrkere vil støtte denne operasjonen, sier statsviteren Sakir Dincsahin i Istanbul.

– Dette vil gjøre den tyrkiske grensen sikrere, og også redusere antallet syriske flyktninger i Tyrkia, så operasjonen har full støtte i folket, sier professoren til Dagsavisen.

Tyrkia okkuperer allerede større deler av nordlige Syria, lenger vest i landet.

Mange tyrkiske regimekritikere tror imidlertid at Erdogan, som lenge ble kalt den nye sultanen, har andre planer. Med Det osmanske rikets fall etter første verdenskrig tapte Tyrkia disse områdene som mange ennå ser på som tyrkiske. Erdogan har ingen planer om å ville gi dem tilbake til Syria på noe senere tidspunkt, mener regimekritikerne.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har i flere år søkt å ta kontrollen over det kurdiske området på den syriske siden av grensen. FOTO: NTB SCANPIX

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har i flere år søkt å ta kontrollen over det kurdiske området på den syriske siden av grensen.  Foto: NTB scanpix

– Trenger støtte

Mens ytringsfriheten inne i Tyrkia er begrenset, er tyrkiske intellektuelle som er blitt tvunget til å gå i eksil også mer villige til å kritisere regimet. Murat Özbank, professor i internasjonale relasjoner som måtte rømme fra hjemlandet da Erdogan i 2016 brukte et mislykket kuppforsøk til å slå ned på politisk motstand, tror ikke at den ventede invasjonen av nabolandet egentlig har så mye med Syria å gjøre.

– Erdogan trenger denne operasjonen for å vinne tilbake støtten han har tapt hjemme. Dette dreier seg mer om innenrikspolitikk enn utenrikspolitikk. Han ønsker å mobilisere nasjonalistene. Siden økonomien går nedenom, og siden hans parti er i oppløsning, er en militæroperasjon på fremmed land et siste forsøk på å hindre at han mistet sin hjemlige støtte, sier Özbank til Dagsavisen fra Berlin, hvor han nå holder til.

På spørsmål om invasjonen kan utløse en lang og blodig geriljakrig, er professorens svar et entydig «ja».

Les også: Syriske flyktninger kastes ut av Istanbul

Kurderne i Syria

* I Syria bor det om lag 2 millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.

* Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad.

* I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.

* Partiet for en demokratisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.

* I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom, føderal region, noe både myndighetene og opposisjonen i Syria protesterer mot. Det samme gjør USA og Tyrkia.

* Våren 2018 erobret tyrkiske soldater og allierte syriske opprørere byen Afrin fra kurderne.

* YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekning av de 2.000 amerikanske soldatene i området.

* YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia. Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker. (NTB)

Mer fra Dagsavisen