Verden

Håper på seier 35 år etter tapet

– Jeg ble spyttet på og kalt barnemorder, sier Sheila Ahern (59). I 1983 kjempet hun mot grunnlovstillegget om abort. Nå er hun i gatene igjen for å fjerne det.

DUBLIN (Dagsavisen): – Det var vanskeligere i 1983. Det var stygt. Jeg ble spyttet på, folk ropte «barnemorder» etter meg. Det satte noen sår i meg. Da denne debatten kom opp igjen nå tenkte jeg: «Jeg kan ikke gjøre det igjen», forteller Sheila Ahern.

Hun gjør det likevel. Sheila Ahern er en av dem som har drevet kampanje på «pro choice»-siden siden begynnelsen av 1980-tallet. Dersom målingene stemmer, kan ja-siden vinne folkeavstemningen i morgen. Men mange mener det vil bli jevnt, og ingenting er avgjort.

Les hele bakgrunnshistorien om veien til folkeavstemningen: Slik kom Irland hit

Overveldende

35 år er gått siden Irlands befolkning i en folkeavstemning bestemte at grunnloven skulle få et tillegg som sier at det ufødte liv er like mye verdt som mors liv. Det er dette tillegget fra 1983 irene i morgen skal stemme over om man skal fjerne, slik Ahern og de andre på ja-siden ønsker.

Selv om ja-siden leder, er gapet blitt mindre, og det er fortsatt mange som ikke har bestemt seg.

– Det er veldig følelsesmessig overveldende for meg at vi kan snu dette etter alle disse årene. Men det er ikke tid for å lene seg tilbake, sier Ahern, som går i Dublins gater sammen med andre aktivister, kledd med «englevinger» som en symbolsk gimmick for å beskytte mot neisidens skyts.

Les også: – Jeg måtte knele for faren min for å spørre om noe (DA+)

Innspurt

I Dublins sentrumsgater er det umulig ikke å bli minnet på slaget i morgen om det vanskeligste temaet det irske samfunnet i flere tiår.

Ja- og nei-plakater kjemper om plassen på stolper og vegger. Aktivister fra hver side deler ut flygeblader og buttons. Det kjempes fra begge sider om hver eneste stemme foran folkeavstemningen. Oppmøtet kan være avgjørende.

I dag er det nesten totalforbud mot abort i Irland. Det er forbudt også ved voldtekt, incest og fatale fosterskader. Kun ved fare for mors liv kan det tillates dersom eksperter godkjenner det.

Om det blir flertall for å fjerne det åttende grunnlovstillegget, vil regjeringen foreslå en ny lov som blant annet tillater abort uten restriksjoner opptil 12 uker. Men nøyaktig hva som blir ny lov er det opp til parlamentet å bli enig om.

Les også: Fint hus. Baby i magen. Ariel hadde et liv andre misunte henne. Til hun mistet alt. (DA+)

Lobby bak

Abort hadde allerede vært forbudt i Irland siden 1861 da det åttende grunnlovstillegget ble vedtatt i 1983. Den store forskjellen etter 1983 er at det ble ikke ble mulig å gjøre abort lovlig uten en ny folkeavstemning, siden det vil innebære en grunnlovsendring. Det var kun 52 prosent som deltok i avstemningen, men et klart flertall av disse – nesten 67 prosent – stemte for tillegget.

– I 1983 trodde vi egentlig ikke at vi ville vinne, men vi følte det var viktig å si fra. Det hadde vært en enorm lobbyvirksomhet fra «pro life»-siden for å få til et grunnlovstillegg mot abort, sier Sheila Ahern.

I dag er mange i ja-kampanjen unge irer.

– Jeg er gammel nok til å være moren eller bestemoren til mange av dem, ler Ahern.

Les også: Facebook tar grep foran folkeavstemningen i Irland

Eldre også

Også blant velgerne heller et flertall blant de yngre mot ja, mens det er et flertall for nei blant eldre velgere, ifølge en måling som ble publisert i The Irish Times i forrige uke.

Eksperter er likevel forsiktige med å kalle det en splittelse mellom generasjoner, fordi alle aldre er godt representert på begge sider.

– Jeg tror mange vil bli overrasket over at også mange eldre faktisk kommer til å stemme ja, sier Fiona de Londres, jussprofessor ved Birmingham universitet og medforfatter av boka «Repealing the 8th: Reforming the Irish Abortion Law».

– Men det bør ikke overraske, for situasjonen var på mange måter vanskeligere da kvinnene som nå er i 60-70-årene var unge, om de ønsket å ta abort. De hadde ikke internett, det fantes ingen Ryan Air, folk hadde mindre penger, sier de Londras.

HARDE FRONTER: Aktivister fra neisiden i en stille konfrontasjon med en aktivist på ja-siden midt i Dublin sentrum.
VETERAN: Tidligere høyesterettsdommer Catherine McGuinness.

En stille konfrontasjon mellom ja- og nei-aktivister i Dublin. Foto: Åsne Gullikstad

Nummer på doveggen

Det kan Sheila Ahern bekrefte.

– Den gang kostet det 90 pund å dra til England for å ta abort. Jeg kjente så mange unge kvinner som, selv om de nesten ikke hadde penger, hadde spart opp 90 pund på kontoen i tilfelle det forferdelige skulle skje, sier Ahern.

Fortsatt er det lettere for folk med ressurser.

– Dette kommer til å fortsette dersom vi sier nei på fredag. Man trenger ressurser. Det er fortsatt et klassespørsmål. Det var det da, og det er det nå, mener Ahern.

I dag er det enkelt å finne informasjon på internett om helseklinikker i utlandet som foretar abort, eller abortpiller som kan kjøpes over nettet fra utlandet. Det er blitt lov for helsepersonell å gi informasjon om abortmuligheter i utlandet, dersom man samtidig opplyser om foreldreskap og adopsjonsmuligheter. Men irske leger har ikke lov til å gjøre avtaler for kvinnen.

– Da jeg gikk på college sto det telefonnumre skrevet opp på veggen på kvinnetoaletter på restauranter og kafeer, sier Ahern.

Les også: Ett år med Trump har ført til en massemønstring av kvinner fram mot høstens mellomvalg

– Gjelder alle

Dublin er, ikke overraskende, den delen av Irland som har flest ja-velgere. Ifølge en måling publisert i forrige uke vil 68 prosent av hovedstadens innbyggere si ja, mens 32 prosent vil si nei. Men dette er tallene for dem som allerede har bestemt seg – nesten en av fem hadde ikke bestemt seg da målingen ble foretatt. Tallene for hele landet i den samme målingen var 58/42 når de usikre ble tatt bort.

Generelt er det flest ja-stemmer blant velgere som er urbane, kvinner og med høyere sosioøkonomisk bakgrunn, mens det er flest nei-stemmer i kretser i distriktene samt blant mindre velstående, viser målingen.

Utenfor Trinity College midt i Dublin står president i studentunionen ved universitetet, Kevin Keane, og deler ut flygeblader for den offisielle ja-kampanjen, «Together for yes».

– Ja-siden er drevet av mange unge, men det er ikke en generasjonskløft, vi har hatt mange eldre her som støtter oss også. Jeg tror det ofte er sånn at unge mennesker leder an i kampanjer for sosial forandring. Men eldre mennesker har levd med effekten av abortloven i 35 år. Alle aldre er berørt, vi kjenner alle en som har hatt et vanskelig eller komplisert svangerskap, sier Keane, som også påpeker at dette ikke bare er en Dublin-sak.

VIL HA ENDRING: Kevin Keane er president i studentforeningen ved Trinity College, og driver kampanje for «Together for yes».

Kevin Keane, president i studentunionen ved Trinity College, kjemper på ja-siden. Foto: Åsne Gullikstad

På andre siden av gaten står neifolket.

– Regjeringen vil fjerne alle rettigheter for ufødte barn, argumenterer nei-aktivistene til forbipasserende som stanser.

Les også: Teodora må sone 30 år i fengsel for dødfødsel

Skremmes?

Et av neisidens viktigste argumenter er at med 12-ukersforslaget vil tusenvis av friske fostre bli abortert. Mange irer ønsker en liberalisering i tilfeller av abort og alvorlige fosterskader, men har større problemer med forslaget om selvbestemt abort før 12 uker (à la det vi har i Norge), og det vil trolig skremme mange velgere fra å stemme ja.

Det finnes andre måter å unngå uønskede aborter enn å forby abort, mener Sheila Ahern, som selv er mor til voksne sønner.

– Abort er forferdelig, ingen ønsker å gå gjennom smerten og omkostningene rundt det. Jeg er den første til å si at man må unngå krisegraviditeter, men hvis det skjer, må vi gjøre altfor å støtte dem i å gjøre deres eget valg. Dessuten bør vi ha gratis prevensjon. Mange som driver kampanje på neisiden er samtidig imot seksualundervisning, sier Ahern.

Les også: – Irlands folkeavstemning er et signal til resten av verden

Feberhett

Grunnlovstillegget som ble vedtatt i 1983 kom på plass etter sterk lobbyvirksomhet fra «pro life»-siden – mange av dem menn i den katolske kirken, som i dag er blitt svekket etter flere skandaler.

– Tillegget ble stemt inn i en nærmest feberhet atmosfære i Irland, mener tidligere høyesterettsdommer og senator Catherine McGuinness (83), som sammen med andre veteraner og yngre aktivister deltok på et kveldsarrangement i Dublin denne uka der de så tilbake på fire tiårs kamp.

Det er mindre hemmelighold i dag om at aborter foregår også i Irland, mener hun, og viser til paradokset med at irske kvinner reiser utenlands eller kjøper abortpiller på nett.

– Jeg tror det irske folket har sett gjennom hykleriet med det åttende tillegget, og at de fredag vil stemme for å ta tilbake ansvaret for kvinner rettigheter, sier veteranen

Mer fra Dagsavisen