Håper på fransk Trump-effekt

– Ting så ganske sikkert ut før valget i USA. Nå tør ingen å si noe sikkert. Valget i USA kan allerede ha fått ringvirkninger i fransk politikk, sier førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Oslo.

I morgen holdes første runde i valget til presidentkandidat fra det franske sentrum-høyrepartiet Republikanerne.

Kamp mellom tre

Republikanerne er det viktigste opposisjonspartiet, men er sterkt truet fra Nasjonal Front på ytre høyre. Kandidatvalget er svært viktig: Den som blir kandidat fra Republikanerne er den som mest sannsynlig vil møte Nasjonal Fronts Marine Le Pen i andre runde i selve presidentvalget til våren. Le Pen ville vunnet første runde og dermed gått videre til andre runde i presidentvalget dersom det ble holdt i dag, ifølge målinger.

Slaget står mellom gamle ringrever.

Tidligere statsminister Alain Juppé (71) ligger best an på målingene, og appellerer til de moderate. Tidligere president Nicolas Sarkozy (61) ligger politisk lengre til høyre, og som nummer to på målingene.

Les også: Veterankamp

Men det som lenge så ut som en duell har nå blitt en kamp mellom tre: I det siste har tidligere statsminister François Fillon (62) meldt seg på i frontkampen, og gjort kraftige byks på målingene. Om ingen kandidat får mer enn 50 prosent av stemmene i morgen, går de to beste videre til andre omgang søndag om en uke.

– Jeg tror jeg vil gå videre til andre runde, og etter det er åpen for å ta andre runde, sa Fillon til RTL radio denne uka.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trump-effekt?

Men Nicolas Sarkozy håper nå på en Trump-effekt hos franske velgere, skriver France 24. Donald Trumps seier i USA har blåst nytt liv i kampanjen til Sarkozy, som også appellerer til velgere på ytre høyre ved å snakke om å stramme inn på immigrasjon og styrke grensene. Sarkozy støttet Hillary Clinton under valgkampen. Men da Trump vant, sa Sarkozy det var en «vakker dag». Sarkozy sa at han står ved «den stille majoritetens» side, og snakket i samme ordelag som Trump i en tale han holdt.

– Det er et sinne blant folk. De lever i en virkelighet som ikke lenger blir forstått av mange politikere, sa Sarkozy, som selv rakk å bli svært upopulær i løpet av sine fem år som president, og måtte gå av da han tapte for François Hollande i 2012.

«Alle» kan stemme

Både usikkerheten rundt målingenes nøyaktighet og rundt hvem som mobiliseres foran kandidatvalget i morgen gjør at det er åpent hvem som vinner, mener Franck Orban. Hvem som helst kan delta i kandidatvalget til Republikanerne, så lenge de betaler to euro og sier at de deler partiets verdier. Det er derfor ventet at også venstrevelgere vil delta, for å stanse Sarkozy, som har sterkest støtte blant partimedlemmer.

– Vi vet ikke hvor mange som kommer til å stemme, og hvor de som stemmer ligger politisk. Juppé har ledet i lang tid, men Sarkozy er partileder og har mye av partiapparatet bak seg, og er i tillegg dreven og har karisma, sier Orban, som følger fransk politikk tett.

Både brexit- og Trump-seieren har vist at målingene ikke er til å stole på. Dette vil få konsekvenser for den franske valgkampen også, påpeker Orban.

Les også: Brexit, Trump, så Le Pen?

– Man vil være forsiktig med å stole på målinger. Når man ikke kan stole på målinger, må man stole på gutsfølelsene og inntrykkene, sier Orban.

Han oppsummerer de tre frontkandidatene i Republikanerne slik:

– Juppé er en eldre mann som kan virke betryggende og solid, men som ikke framstår som en fornyende faktor. Han kan vinne, men sliter i motbakke nå. Sarkozy fikk det ikke til som president, og tapte. Men har dynamikken på sin side, og kan av mange bli oppfattet som den som best kan konkurrere med Le Pens populistiske budskap og dermed best kan slå henne. Fillon framstår som en gaullist med et konservativt budskap. Han har overrasket med sin framgang, han framstår som solid, og kan godt gå videre, sier Orban.

Hvem kan slå Le Pen?

Marine Le Pen i Nasjonal Front og kandidaten fra Republikanerne vil vinne første runde i presidentvalget, ifølge målinger. Franske presidentvalg holdes i to runder, der de to beste går videre til andre runde dersom ingen får mer enn 50 prosent av stemmene i første runde. I andre runde vil imidlertid Marine Le Pen bli slått av den republikanske kandidaten, om man skal tro målingene. Men etter brexit og Trumps seier er det ingen som utelukker at Le Pen faktisk kan vinne.

Orban er også usikker, men tror likevel Frankrike ikke er klar for Le Pen som president.

– Jeg mener en hvilken som helst kandidat på høyresiden vil slå Le Pen. Jeg erkjenner at jeg tar en stor sjanse, når man ser på hva som skjedde i USA. Men jeg tror Nasjonal Fronts tid ikke er inne ennå, sier Orban.

Heller ikke Frankrike-kjenner Raino Sverre Malnes ser det som veldig sannsynlig at Le Pen blir president.

– Det er ikke veldig sannsynlig, men jeg ser én mulighet som kan gi Le Pen seier, sa Malnes til Dagsavisen etter Trump-seieren. Han tror Le Pens mulighet kan komme hvis Republikanerne velger Sarkozy som kandidat, og Sarkozy og Le Pen går videre.

– Dersom dette skjer, vil mange venstrevelgere sitte hjemme, selv om noen vil holde seg for nesa og stemme Sarkozy. Hvis man får en lav valgdeltakelse kan det komme en overraskelse, sa Malnes, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I 2002 kom Marine Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, til andre omgang i presidentvalget. Da mobiliserte velgere både fra høyre- og venstresiden bredt for å demme opp for bølgen fra ytre høyre, og Le Pen ble kraftig slått av Jacques Chirac, som fikk hele 82 prosent. I motsetning til valgsystemet i USA, er Frankrikes system slik at man må ha minst 50 prosent for å bli valgt til president.

– Nasjonal Front vil nok få langt flere stemmer enn i 2002, men jeg tror det fortsatt en viss form for disiplin blant velgerne som gjør at flertallet stemmer mot Le Pen i siste runde. Hun har en større sjanse i 2022. Det tar tid å etablere et parti som har vært ansett som et ekstremistparti, sier Orban. Han understreker at Le Pen jobber med nettopp dette. Hun har valgt en blå rose som valgkampens logo: rosen symboliserer venstresiden, mens blått symboliserer høyresiden – hun vil være tverrpolitisk.

Nytt kort

Men utenfor Republikanernes sfære er et nytt viktig kort kastet inn i valgkampen: Emmanuel Macron (38) lanserte denne uka sitt kandidatur. Han gikk av som økonomiminister i august under president François Hollande, og nå har satt opp sin egen politiske bevegelse, Fremad.

Macron er en av landets mest populære politikere, og appellerer til velgere i sentrum. Men han er ung og relativt uerfaren.

– Macron vil ta stemmer både fra sosialistene og fra moderate høyrepolitikere. At han stiller gjør høyresiden nervøs, for plutselig har venstresiden et håp om en troverdig kandidat, sier Orban.

Det står nemlig ellers dårlig til på venstresiden: President Hollande er tidenes minst populære president. Han har ennå ikke bekreftet at han stiller til gjenvalg når Sosialistpartiet velger sin kandidat i januar. Hvis Hollande trekker seg, vil statsminister Manuel Valls umiddelbart stille opp, ifølge Le Monde.

Et halvt år før presidentvalget er det meste åpent.

– Det er blitt et forfriskende kaos, sier Franck Orban.

Les også: Skremt av Le Pens framgang