Han var en av Kim Jong-ils menn

SEOUL (Dagsavisen): Han mener man må spørre seg hvordan Nord-Korea kan være et av verdens fattigste land og samtidig besitte og eksportere teknologi knyttet til masseødeleggelsesvåpen (MØV).

I 2003 sto Kim og så på når kolleger ved kontorene til KNIC (Korean National Insurance Corporation) i Singapore stappet 20 millioner dollar i kontanter ned i to sekker og sendte dem i diplomatpost, via Beijing, hjem til den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang.

- Dette var den årlige bursdagsgaven til Kim Jong-il, forteller Kim til Dagsavisen. Han jobbet selv i en årrekke for KNIC, først i Pyongyang og deretter i Singapore.

«Hoff-økonomien»

KNIC er, ifølge Kim, del av det han kaller «hoff-økonomien» til Nord-Koreas øverste ledere - en skyggeøkonomi som eksisterer parallelt med den nasjonale, og har som mål å samle penger til å opprettholde elitens livsstil, samt alt annet Kim-familien har ønsket å bruke penger på.

I tillegg til en luksuriøs livsstil har dét de siste tiårene inkludert masseødeleggelsesvåpen.

Jobben deres besto i å pakke om forsikringspoliser for nordkoreanske statlige selskaper og selge dem videre for gjenforsikring hos noen av verdens største finansinstitusjoner.

- Lloyd‘s i Storbritannia, Swiss Re, Munich Re. Store selskaper som dette var målene våre. Så fabrikkerte vi, eller overdrev ulykker i Nord-Korea og krevde utbetalinger fra forsikringsselskapene, sier Kim.

Ifølge Kim var svindel av selskaper som dette ikke fullt så vanskelig som man kanskje skulle tro. De fikk betalt høye premier og antok i flere tilfeller at KNIC var et sørkoreansk selskap. Når ulykken var ute, var det vanskelig for selskapene å verifisere kravene i Nord-Korea.

Kim hoppet av i 2003, bor i dag i Seoul og jobber ved Institute for National Security Strategy, en tenketank med forbindelser til det sørkoreanske forsvarsdepartementet.

- Fortsatt slik

Etter at Kim begynte å snakke offentlig om sin tidligere arbeidsgiver har forsikringssvindelen blitt vanskeligere. De har blitt mer forsiktige, går flere omveier og etter mindre kunder. Men denne typen aktiviteter er fortsatt en viktig inntektskilde for den private økonomien til lederskapet, hevder Kim, og viser til egen forskning.

- Det er ingen fundamentale forskjeller i hvordan hoff-økonomien drives i dag og den gang. Det har vært rokeringer og omprioriteringer mellom statlige organisasjoner, men den generelle strukturen er uendret, hevder han.

Selskaper som KNIC sorterer ettersigende under det såkalte Byrå 39 - en hemmelighetsfull etat under Det koreanske arbeiderpartiet som også skal ha vært engasjert i narkohandel, samt produksjon av falske sigaretter og dollarsedler, for å skaffe hard valuta til lederskapet.

KNIC og andre nordkoreanske statlige bedrifter har påført internasjonalt næringsliv tap i hundremillionersklassen. Kim mener imidlertid at faren ved dette går langt utover å skade internasjonale finansgiganter. Pengene de samler inn finansierer våpenutvikling og bidrar potensielt til spredning av masseødeleggelsesvåpen globalt, mener han.

Kina en nøkkelfaktor

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land, og å få bekreftet påstander om den økonomiske organiseringen er svært vanskelig. Flere eksperter mener imidlertid at man kan uttale seg om de store trekkene med rimelig stor sikkerhet.

- Vi vet ikke sikkert, men Kim Kwang-jin er i en posisjon som gjør at han vet veldig mye om Nord-Koreas aktiviteter, sier sikkerhetsanalytiker og Nord-Korea-kjenner Bruce Bennett fra Rand Corporation.

- I følge rapporter eksisterer Byrå 39 fortsatt, og bidrar fremdeles med et slush-fond basert på ulovlige aktiviteter for Kim Jong-un, som det gjorde for hans far tidligere, sier Dennis Halpin fra US-Korea Institute ved Johns Hopkins SAIS.

Flere kilder tyder på at Nord-Korea har bidratt til oppbygging av masseødeleggelsesvåpen i Syria (se faksimile). Å strupe Nord-Koreas økonomiske aktiviteter er vanskelig. Men sanksjoner spesifikt rettet mot finansielle transaksjoner har stort potensial som pressmiddel.

- Det er som å ta fra dem kredittkortet deres. Stater har gjerne ikke nok direkte innflytelse til å påvirke programmene for masseødeleggelsesvåpen, men finansielle institusjoner har noe som ligner.

Han mener sanksjonsregimet mot Nord-Korea i dag ikke fungerer godt nok, mye fordi Kina ikke er tungt nok inne. Kina annonserte nylig et forbud for kinesiske selskaper mot å eksportere varer til Nord-Korea som potensielt kan brukes i atomvåpenprogrammet deres.

- Det er en ganske betydelig endring som vi ikke kunne ha ventet tidligere. Men nordkoreanske aktiva er fortsatt i godt omløp i Kina. De må ta det mer seriøst.

Kim mener man ikke kan forvente noen endring fra Nord-Korea uten bredere kinesisk press.

- Nord-Korea vil aldri gi opp atomvåpnene sine på eget initiativ. For å få til det har man to muligheter. Den ene er et regimeskifte i Pyongyang. Den andre er tilstrekkelig press fra Kina, sier han.

ole@skaatun.net

Skyggeøkonomi

og våpenhandel

Til tross for et BNP per innbygger på bare $1.800 har Nord-Korea ifølge rapporter verdens tredje største reserver av kjemiske våpen og et aktivt atomvåpenprogram.

Ifølge flere kilder finansieres dette av en rekke ulovlige aktiviteter, inkludert svindel, salg av konvensjonelle og ukonvensjonelle våpen, og i mindre grad narkotikasalg og falskmyntneri.

Til tross for sanksjoner som forbyr våpenhandel med Nord-Korea driver landet også salg av konvensjonelle våpensystemer og tilknyttede tjenester til en rekke land, blant annet Iran, Myanmar, Uganda, Tanzania og Cuba.

Til tross for finansielle sanksjoner antas Nord-Korea fortsatt å ha aktiva plassert i hemmelige bankkontoer rundt omkring.

Kilder: CIA World Factbook, Nuclear Threat Initiative, International Crisis Group, FNs sikkerhetsråd, Kim Kwang-jin