Han må sikre hennes støtte

Det er ikke tilfeldig at britenes statsminister velger å ta turen til Polens hovedstad Warszawa i dag, bare to dager etter at et utkast til en reforhandlet EU-avtale for Storbritannia ble lagt fram.

Polen står i spissen for de østeuropeiske landene som har uttrykt skepsis mot britenes krav om at EU-migranters rettigheter skal reduseres.

LES OGSÅ: EU-slag i juni?

– Godtas trolig

Cameron har liten tid: aller helst vil han ha en avtale godkjent på EU-toppmøtet 18–19 februar. Og mye tyder på at Polen kan godta forslaget til EU-avtale for Storbritannia dersom pillen sukres nok overfor Polen, lyder oppsummeringen fra diplomater den britiske avisen The Telegraph har snakket med.

Det sier også universitetslektor Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo.

– Polen kommer nok ikke til å stikke kjepper i hjulene for denne avtalen. Men den polske regjeringen kommer til å bruke anledningen til å forhandle. Den vil trolig si ja på betingelse av at Polen får tilbake en del på andre politiske områder overfor EU, sier Sarfi, som følger de østeuropeiske landene tett.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nødbremse

Blant kravene fra Storbritannia er migrasjon et av de mest betente.

Tusenvis av østeuropeere har de siste årene tatt turen til Storbritannia for å finne jobb. Den britiske regjeringen la derfor fram krav overfor EU om at arbeidsmigranter fra andre EU-land skal ha jobbet minst fire år i landet før de kan kreve sosiale ytelser på linje med andre i arbeid.

Kravet er blitt til et kompromiss der en såkalt «nødbremse» kan brukes i spesielle tilfeller der velferdssystemet i vertslandet er under stor belastning på grunn av høy immigrasjon: fireårsgrensen skal innføres, men utbetalinger skal gradvis innføres og økes. Det er foreløpig uklart hvor lenge en slik nødbremsemekanisme kan brukes av et land.

Storbritannia krevde også at EU-migranter som jobber i landet ikke skal kunne sende barnetrygd til barn som bor i hjemlandet før de har jobbet der i fire år. Dette har britene ikke fått gjennom i kompromissforslaget, men det foreslås at utbetalingene skal justeres ned mot levekostnadsnivået i hjemlandet.

Reaksjonene så langt fra Polen er avventende.

– Noen deler av dette kompromisset virker fordelaktig. Blant annet skal det ikke berøre folk som allerede har flyttet til Storbritannia, sa Polens utenriksminister Witold Waszczykowski onsdag.

Vil beholde folk

Eva Sarfi påpeker at Polens regjering er nødt til å advare høyt mot diskriminering, men at innholdet i avtalen faktisk kan samsvare med et viktig mål for regjeringen: å beholde unge polakker i landet. Polen og andre østeuropeiske land har lidd under en såkalt «brain drain», der utdannede flytter ut.

– Noe av det første den nye polske regjeringen gjorde var å øke barnetrygdene. I Ungarn får barnefamilier pengestøtte til bolig om de får flere barn, sier Sarfi.

Hun understreker at Polen ser på Storbritannia som en alliert i EU. Polen har forståelse for at nasjonalstaten skal ha større selvråderett, uten innblanding fra EU. Det Polen nå vil forsøke, er å få gjennomslag på helt andre felter.

– Blant annet vil de ha Storbritannia med på å få EU til å dempe kritikken om at Polen er udemokratisk. Polen kan også kreve at landet får mer tid på seg på å rense forurensede kullkraftverk, sier Sarfi.

LES OGSÅ: Splitter Polen

Symbolpolitikk

FAFO-forsker Jon Horgen Friberg har forsket spesielt på arbeidsmigrasjon fra Øst-Europa til Norge. Han sier østeuropeere i svært liten grad har sosiale ytelser som en motivasjon for å forlate landet og søke arbeid i et annet europeisk land.

– Drivkraften er først og fremst arbeid, og å tjene mer enn de kan i hjemlandet. Østeuropeiske arbeidere har et veldig mye lavere forbruk av sosiale ytelser i Norge enn etniske nordmenn. Det er grunn til å tro at det ikke er annerledes for dem som reiser til Storbritannia, sier Friberg til Dagsavisen.

En nylig gjennomført engelsk studie viste for eksempel at østeuropeere hadde lavere forbruk av offentlige ytelser enn innfødte briter.

Han tror derfor kravet om å redusere ytelser for EU-migranter i jobb i Storbritannia først og fremst er symbolpolitikk for å demme opp mot kravet om å forlate unionen.

Mens mange av østeuropeerne som kommer til Norge er godt voksne mennesker fra den tradisjonelle arbeiderklassen, blant annet håndverkere, er sammensetningen noe annerledes blant dem som reiser til Storbritannia, sier Friberg.

– At landet er engelskspråklig gir flere muligheter i arbeidslivet. Blant østeuropeere i Storbritannia er det derfor i større grad yngre mennesker med høyere utdanning, som kanskje ender opp med å jobbe i bar. Mange av polakkene som flytter til Storbritannia minner mer om unge svensker som kommer til Norge, sier Friberg.

LES OGSÅ: Polen følger etter Ungarn

Omstridt barnetrygd

Debatten om barnetrygd som er reist i Storbritannia, har man også sett i Norge.

– Barnetrygd er en velferdsordning som betales over skatteseddelen av alle som jobber. Det er derfor ingen god begrunnelse for at det ikke skal være like rettigheter for alle som betaler skatt til et land, sier Friberg.

Han peker likevel på at det kan være problematisk dersom barnetrygden er så mye høyere enn i hjemlandet at det får østeuropeiske arbeidstakere til å godta lavere lønn fordi det kompenseres av høye ytelser. Det kan gi økte insentiver til lavlønnskonkurranse i arbeidslivet.

Men dersom barnetrygden nedjusteres for EU-migranter i Storbritannia som har barn i hjemlandet, utløser det en prinsipiell debatt, påpeker Friberg.

– Portabilitet, det at ytelser skal være overførbare fra et EU-land til et annet, er et hovedprinsipp i EU. Det betyr for eksempel at en polakk kan ta med sin polske arbeidsledighetstrygd til et annet land og søke jobb der. Dersom ytelser blir levekostnadsjustert den ene veien, reiser det spørsmålet om det bør skje den andre veien også, sier Friberg.