Verden

«Hamas slo Israel»

Kan den islamistiske gruppa Hamas ha kommet seirende ut av den siste militære konfrontasjonen med langt sterkere Israel? Ja, mener mange.

JAFFA (Dagsavisen): Etter mer enn 70 israelske bombeangrep mot Gaza og over 400 rakettangrep mot Israel våget palestinere seg i går igjen ut i gatene. Angrepene beskrives som de mest omfattende siden krigen i 2014. Men kampene opplevdes annerledes i Gaza denne gangen.

– Vi vant. Det er ikke tvil. Vi skjøt hundrevis av raketter uten at Israel kunne stoppe oss, forteller Salim Abu Ramadan, en arbeidsløs 45-åring fra Gaza by, til Dagsavisen.

Etter at feiringene i gatene var over, fortsatte festen i sosiale medier: «Hamas vant».

De siste kampene startet etter at israelske elitestyrker søndag snek seg inn i Gaza, men ble oppdaget. Den påfølgende skuddutvekslingen etterlot sju palestinere og en israeler drept. Få timer senere begynte rakettene å regne over byene sør i Israel.

Lurer du på hva Gaza-konflikten handler om? Se her

Terrorbalanse

Men hvordan kan Hamas sitte igjen med en seiersfølelse når ødeleggelsene var større på palestinsk side? Fordi konflikten nå dreier seg om å etablere en terrorbalanse. Israel greide ikke å stanse rakettene, og millioner av israelere ble tvunget inn i bomberom. Israel vil nå måtte tenke seg godt om neste gang de vurderer en militæraksjon i Gaza.

– Vi har faktisk aldri sett noe slikt før. Israel gikk med på en våpenhvile etter bare 24 timer, og uten å ha fått til noe som helst. Tenk hvor mektig Israel er. Hamas skjøt 490 raketter inn i Israel, sier professor Mkhaimer Abu Zaada, en statsviter ved al Azhar universitetet i Gaza. Også hans universitet ble bombet.

Ifølge helsepersonell i Gaza, er situasjonen tilbake til det normale.

– Problemet er at det normale ikke godt nok, forteller Mohamad Daher, lederen for WHO, Verdens Helseorganisasjons operasjoner i Gaza.

– Vi mangler fortsatt minst 50 prosent av medisinene vi trenger, og mange, spesielt barna, er blitt traumatisert av bombeangrepene, sier han til Dagsavisen.

Les mer: Minister trekker seg i protest mot våpenhvile

Netanyahu får kritikk

I Israel har skolebarn fått lov til å gå på skolen igjen.

Israel har et våpensystem som kan skyte ned innkommende raketter, men Hamas fant dets svake punkt: Å sende så mange raketter at våpensystemet ikke rekker å skyte ned alle. Dermed kom rakettregnet over israelske byer.

Statsminister Benjamin Netanyahu blir nå kritisert, både på høyre- og venstresiden, for ikke å ha svart hardere på de palestinske rakettene. Frykten blant israelerne er at Hamas nå vil slå like hardt eller hardere til neste gang. Israel og Hamas deler en 51 kilometer lang grense, og når de to av ulike grunner ikke anerkjenner hverandre, er det blitt slik at militære sammenstøt har kommet jevnlig med få års mellomrom de siste årene.

– Netanyahu ønsker ikke en krig for han vet at en krig ikke vil forandre situasjonen. Men han vet også at det ikke finnes noen politisk løsning i å leve med Hamas. Han sammenligner det med å finne en politisk løsning med IS, Den islamske staten. Vi lever med ekstreme islamister som nærmeste nabo, og dette er noe som er vanskelig å fatte, sier Lea Landman, lederen for Abba Eban Instituttet ved IDC-høyskolen i Herzlia. Netanyahu har sagt at han frykter en humanitær krise i Gaza.

protest: Israelere sør i landet i områdene som ble truffet av Hamas’ bomber, protesterer mot myndighetenes våpenhvile. FOTO: NTB SCANPIX

Israelere sør i landet i områdene som ble truffet av Hamas’ bomber, protesterer mot myndighetenes våpenhvile. Foto: NTB Scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Anerkjenner ikke Israel

Men det er ikke få i Israel som også sier at Netanyahu faktisk anser seg tjent med at Hamas styrer i Gaza. Frykten driver et flertall av israelerne til høyresiden og Netanyahu. Så lenge palestinerne er splittet med to forskjellige regjeringer i Gaza og på Vestbredden, vil Netanyahu heller ikke bli presset til å inngå vanskelige fredskompromiss.

– Uten forsoning mellom Hamas og Gaza er ikke tostatsløsningen på bordet. Og det kan være at det er slik Netanyahu tenker, selv om det militære utfallet denne gangen kanskje ikke var i hans favør, sier Landman.

Et annet element er at israelsk presse i dagene før opptrappingen fokuserte på en gigantisk korrupsjonsskandale, der mennene nærmest Netanyahu er anklaget for å ha latt millioner av dollar gå i egen lomme i et storoppkjøp av tyske ubåter. Gaza-opptrappingen fjernet skandalen fra nyhetsoppslagene.

Hamas sier de aldri vil anerkjenne Israel, men er villig til å inngå en langvarig våpenhvile med fienden. Hamas sitt problem har vært at status quo gjennom tidligere våpenhviler ikke har gitt økonomisk pusterom. Dermed har nye militærsammenstøt alltid vært i kortene. Islamistene har også vært nødt til å ta i bruk brutale midler for å holde makten i Gaza, og undertrykkingen er bare blitt verre med årene.

Gazastripen

* 360 kvadratkilometer stort område som grenser til Israel, Egypt og Middelhavet.

* Nærmere 2 millioner innbyggere.

* Okkupert av Israel i 1967.

* Israelerne trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006.

* Israel har gjennomført tre store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.

* Arbeidsledigheten på Gazastripen er ifølge FN på over 40 prosent, blant unge mellom 20 og 24 år på nærmere 70 prosent. (NTB)

Mer fra Dagsavisen