Hagia Sofia innvies som moské

Fredag ledet president Erdogan en stor delegasjon til fredagsbønn i Hagia Sofia i Istanbul. Det ikoniske bygget har en lang historie, og har siden 1934 fungert som museum.

Etter at en tyrkisk domstol fjernet landemerkets status som museum etter 86 år, ble Hagia Sofia offisielt omgjort til moské 10. juli i år.

Det har vakt sterke reaksjoner. Kritikere hevder president Erdogan benytter Hagia Sofia for egen innenrikspolitisk vinning, og frykter at omgjøringen vil føre til splittelse mellom muslimer og annerledestroende i Tyrkia, skriver nettstedet Foreign Policy i en kommentar. 

Les også: Tyrkia-ekspert: – Erdogan gjorde karrierens største feil (+)

Et historisk viktig bygg

Den lange og mangfoldige historien er noe av det som gjør Hagia Sofia til Istanbuls største turistmagnet og et av verdens mest kjente bygg.

I sin tid - nærmere bestemt i år 537 - ble Hagia Sofia bygget og innviet av romerne. Bygget fungerte som en kristen katedral og var hovedsete for den ortodokse kirken i nærmere 900 år, frem til osmanernes erobring av Konstantinopel (i dag Istanbul).

Å omgjøre Hagia Sofia til moské var noe av det første den osmanske sultanen Mehmed II gjorde etter erobringen. De opprinnelige utsmykkingene av kristne ikoner og gullmosasikker ble fra da skjult av arabisk religiøs kalligrafi.

Det som skjer nå er ikke helt ulikt: ved fredagsbønnen 24. juli var kristne fremstillinger av Jomfru Maria og Jesus skjult av lange gardiner, og de gamle steingulvene dekket av grønne tepper, en farge som ofte forbindes med islam. Gardinene skal imidlertid skyves vekk når det ikke er bønnetid. 

(Saken fortsetter under bildet.)

Store mengder flokket til Hagia Sofia for den første fredagsbønnen ved landemerket siden den ble omgjort til en moské - til tross for internasjonal fordømmelse. Foto: Bulent Kilic / NTB scanpix

Les også: En ny «Sultan» for Tyrkia

Erdogan møter kritikk

Omgjøringen av Hagia Sofia fra museum til moské skaper nå stor splittelse mellom sekulære, kristne og muslimer i Tyrkia.

Kritikere mener Erdogan benytter Hagia Sofia for å begeistre sin egen velgerbase, etter å ha sett en drastisk nedgang i popularitet de siste månedene, skriver Politico. 

Etter grunnloven er Tyrkia en sekulær stat, og for mange har Hagia Sofia med sin flerfoldige historie vært et symbol på nettopp religiøs dialog og samkvem. Selv om Erdogan har sagt at bygget fortsatt skal være åpent for alle utenom bønnetidene, er det imidlertid frykt for at omgjøringen vil føre til større spenninger mellom folk i Tyrkia, som Al Jazeera har skrevet om.

Presidenten har lenge stått for en politikk som beveger seg mer i retning av en sterkere religiøs nasjonalisme, og mange mener kristne og andre minoriteters rettigheter beviselig har blitt svekket under Erdogans styre, som VG har skrevet om tidligere.

Den tyrkiske nobelprisvinnende forfatteren Orhan Pamuk satte ord på følelsene rundt omgjøringen til BBC 10. juli:

«Å konvertere Hagia Sofia tilbake til en moské er å si til resten av verden: 'Dessverre er vi ikke sekulære mer',» sa han og fortsatte: 

«Det er millioner av sekulære tyrkere som gråter over dette, men stemmene våre blir ikke hørt.»

Les også: All makt i Erdogans hender

(Saken fortsetter under bildet.)

Hagia Sofia i all sin prakt. Foto: Bulent Kilic / NTB scanpix

Verdensarv

Hagia Sofia har stått på Unescos verdensarvliste siden 1985. FN-organisasjonen er et av organene som sterkt har beklaget at bygget nå blir omgjort fra museum til moské. Ifølge Unesco-sjef Audrey Azoulay har tyrkiske myndigheter ikke inngått dialog med dem før endringene ble gjort.

Politico skriver at endringer kan komme til å måtte bli vurdert av verdensarvkomiteen for godkjenning.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.