Grønt lys for bruk av Pfizers koronavaksine i EU og Norge

EUs legemiddelbyrå EMA har gitt en betinget anbefaling av Pfizer og Biontechs koronavaksine, som mandag kveld ble formelt godkjent av EU-kommisjonen.

Distribusjonen til EUs medlemsland – og Norge – kan nå begynne, og vaksineringen ventes å begynne innen få dager.

– Med denne vaksinen godkjent kan man begynne vaksinering i Norge så fort vaksinen er tilgjengelig, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til NTB.

I Norge starter vaksineringen mest sannsynlig 27. desember. De første som får vaksinen, er sykehjemsbeboere, og den aller første dosen skal settes i Oslo-området. Når beboere på sykehjemmene landet rundt er vaksinert, er det de aller eldste – 85 år og eldre – som står for tur.

Etter planen får Norge rundt 50.000 doser i romjulen. Deretter kommer det rundt 40.000 doser i uken i januar. Hver pasient trenger to doser av vaksinen.

Les også: Koronadødstallene er lavere her enn i mange vestlige land – hvorfor? (+)

Ikke helt på likt

EU-kommisjonen har vært opptatt av at vaksineringen skal begynne på likt i hele unionen. Danskene har gjort det klart at de vil starte så fort de begynner å ta imot dosene.

EU-kommisjonen ønsker at hele unionen skal begynne vaksineringen mellom 27. og 29. desember, men i enkelte land kan det drøye noe lenger. Tekniske hensyn gjør at Nederland først regner med å komme i gang 8. januar.

Vaksinen fra Pfizer/Biontech er den første som blir godkjent i EU og Norge. Også Modernas vaksine er ventet å være klar for distribusjon og bruk i EU innen kort tid. Det ligger an til at EMA gir sin godkjenning i et møte 6. januar, én uke tidligere enn planlagt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Utviklet på rekordtid

I Storbritannia, USA og Canada har Pfizer og Biontechs vaksine allerede fått nødgodkjenning. I disse landene er vaksineringen allerede i gang, og hundretusenvis har alt fått vaksinen.

Den nye vaksinen er utviklet på rekordtid. Vanligvis pleier det å ta opp mot ti år å utvikle en slik vaksine. I stedet har legemiddelindustrien greid det på rundt ti måneder. Allerede i januar startet de arbeidet med å utvikle en vaksine mot det som på det daværende tidspunktet kun var antydninger til en pandemi.

Les også: – Tror vi kan reise normalt internasjonalt først fra våren 2022 (+)

Ingen alvorlige bivirkninger

Vaksinen er en såkalt mRNA-vaksine og går offisielt under betegnelsen BNT162b2. Den gir 94 prosents beskyttelse mot covid-19.

De to dosene skal tas med tre ukers mellomrom, og vaksinen får full effekt en uke etter at den andre dosen er tatt.

Det er vanlig at vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, ifølge FHI.

Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger i forbindelse med Pfizer/Biontech-vaksinen, men det er registrert noen få allergiske reaksjoner i USA og Storbritannia. Det er likevel liten grunn til bekymring, mener Statens legemiddelverk.

Les også: Ny koronavariant: – Jeg må innrømme at jeg er bekymret

Moderna-vaksinen hakk i hæl

USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA ga før helgen nødgodkjenning av Moderna-vaksinen, og allerede mandag rulles 6 millioner doser ut fra lageret. Denne vaksinen gir, i likhet med Pfizer-vaksinen, 94 prosent beskyttelse mot covid-19.

Moderna-vaksinen er den andre koronavaksinen som godkjennes for bruk i et vestlig land, og en europeisk godkjenning er altså ventet rett over nyttår.

I helgen ble det kjent at Norge har sikret seg 1,9 millioner doser av Moderna-vaksinen, ifølge VG. Gjennom EU-systemet kan Norge også senere få tilgang til vaksiner fra Oxford/AstraZeneca, Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson når disse er godkjent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

360 millioner doser

EU har bestilt 160 millioner doser av Pfizer-vaksinen og 200 millioner av den fra Moderna.

– Det kan tenkes at man begynner med én vaksine og fortsetter med en annen vaksine. Det er en del ting vi ikke vet ennå, for eksempel hvor lenge beskyttelsen av disse vaksinene varer, sier Madsen.

– Kanskje kan det være slik at beskyttelsen av den første vaksinen blir redusert, og da kan det bli aktuelt å bruke en annen vaksine, men dette vet vi ikke. Det er noe av det vi må finne ut av etter hvert som vi tar vaksinen i bruk og får mer erfaring, sier han. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.