Golfstater styrkes av naboenes uro

JAFFA (Dagsavisen): Fra citadellet i Kairo, som ble bygd av Saladin i det 12. århundret, kan en skue ut over millionbyen som lenge har dominert regionen som nå kalles Midtøsten. Men nesten hvor enn man snur seg, ser en nedslitte og oftest ødelagte bygninger.

Også de andre historiske maktsentraene, som Bagdad og Damaskus, er så preget av politisk ustabilitet og fysisk ødeleggelse at mange tror at tyngdepunktet i det arabiske Midtøsten nå forskyver seg østover - til stater som Qatar, Oman og De forente arabiske emirater.

Forandringene som finner sted er dramatiske, og eksemplene er flere på den økende politiske og økonomiske dominansen:

* Internasjonale utdanningsinstitusjoner etableres.

* Finanssentra styrkes.

* Golfstatene har en voksende politisk innflytelse.

* Fotball-VM 2022 skal arrangeres i Doha, Qatar.

Konkurrerer

- Golfbyene har så mye penger at de tiltrekker seg alle, sier Abdal Rahman Samsedddin til Dagsavisen.

Han underviser i islamske studier ved Georgetown Universitetet i Qatar, men kommer opprinnelig fra Sidon i Libanon.

- Golfbyene har ikke lang historie som Damaskus, Kairo og Bagdad. Inntil nylig var det ingen som hadde hørt om Qatar og Dubai, men nå konkurrerer de. Men de trenger mer tid for å bli sett på som naturlige urbane sentre, sier han på telefon fra Qatar.

Hovedstedene Kairo (Egypt), Beirut (Libanon), Bagdad (Irak) og Damaskus (Syria) var lenge sentrene for kultur og utdannelse i den arabiske verdenen.

- Men i de senere årene har de tradisjonelle arabiske hovedstedene vært innsvøpt i stridigheter, og i mellomtida har en ny gruppe byer vokst fram i Golfen, skrev Sultan Sooud al Qassemi nylig i en blogg.

Bloggen skapte umiddelbart skarpe reaksjoner, for al Qassemi var ingen hvem som helst. Han er selv tilknyttet den styrende eliten i De forente arabiske emirater, et av områdene som nå gjør krav på den nye lederposisjonen.

Nytt finanssentrum

For ikke mange tiår siden var ikke Dubai mer enn en liten fiskerlandsby. I dag er det skyskrapere og fantasipregete menneskelagde øyer som dominerer landskapet. Dubai er blitt et finanssentrum, og enorme flyplasser blir etablert i området som hver og en har kapasitet til å ta seg av titalls millioner reisende i året.

Og sist, men ikke minst - Abu Dhabi, som sitter på et statsbudsjett på svimlende 248 milliarder dollar, er opptatt med å bygge kunstmuseer som om noen år skal konkurrere med London, Paris og New York.

- Hundretusener av arabiske immigranter - intellektuelle, forretningsfolk og entreprenører - strømmer til regionen. Og selv om byene i Golfen ikke kan konkurrere når det gjelder politisk dynamikk, har de i alle andre felt for lengst passert deres søsterbyer i Nord-Afrika og Levanten, skriver al Qassemi.

Rent politisk forsøker Golfstatene å hevde seg: Qatar megler mellom de to palestinske regjeringene, og Saudi-Arabia har en finger med i spillet nesten overalt - fra Syria til Bahrain.

Amerikanske toppuniversiteter, samt prestisjeinstitusjoner som Sorbonne i Paris, etablerer dessuten i dag egne universiteter i Golfstatene.

Ny handelsavtale

Tidligere i uka ratifiserte Norge og samarbeidsrådet for Gulfstatene, som inkluderer Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, en ny frihandelsavtale som regjeringen håper vil gi «enda bedre utgangspunkt for å lykkes i regionen».

- Uten tollbarrierer ligger alt til rette for fortsatt norsk eksportvekst. Norske bedrifter får med dette et viktig fortrinn, sa næringsminister Monica Mæland. Golf-unionen er allerede Norges 10. største eksportmarked.

Men ikke alle er like begeistrede over maktforskyvningen. Assad Abu Khalil, som blogger under tittelen «Den sinte araberen», er blant dem som har deltatt i den heftige debatten som har fulgt etter al-Qassems blogg.

- Hva slags bidrag til arabisk kultur er det disse byene har gitt oss, bortsett fra på billige sangerinner som dømmes etter deres bryststørrelse, undertrykking, kjønnssegregering og kultur som måles etter størrelsen på din lommebok, blogget Khalil, som opprinnelig er fra Libanon, men underviser i statsvitenskap på Berkeley i California.

- Kairo og Beirut var byer som lot kunstnere og forfattere uttrykke seg kreativt, og det finnes ingenting av dette i Golfen. Ja, akademikere og journalister strømmer til Golfen, men hva har de produsert? Hvilke ideer? De går dit for å jobbe som assistenter og propagandister i hoffene til den ene eller den andre prinsen, mener han.

Langt fra demokrati

Spørsmålet er også hvor lenge Golf-regionen kan holde effektene fra Den arabiske våren unna. Ingen av golfstatene er demokratiske, alle styres av sterke familier som har konsolidert sin makt gjennom oljepengene. Land som Saudi-Arabia investerer milliarder av dollar i et forsøk på å skru tida tilbake, og gir for eksempel utstrakt økonomisk hjelp til det nye militærregimet i Egypt som veltet det folkevalgte regimet til den avsatte president Mohamed Mursi.

Det har allerede vært store demonstrasjoner i Bahrain og Saudi-Arabia, men i begge tilfeller ble protestene brutalt slått ned.

- Golf-oljen har med deres gasskultur hatt en ganske så ødeleggende innflytelse på hele den arabiske verdenen og vår kultur, mener Assad Abu Khalil.

roger.hercz@dagsavisen.no