Verden

Global krig

Iranske og israelske agenter ser ut til å drepe hverandre, og etterretningskrigen er blitt global. Nå truer også diplomatiske konsekvenser.

JAFFA (Dagsavisen): På Kluaynamthai-sykehuset i Bangkok ligger en mann som tirsdag ettermiddag mistet begge bena da sprengladningen han bar på eksploderte. Avisene i Thailand beskriver ham som en «iraner». Den sårede mannen kan bli nøkkelen til å avsløre hvem som står bak en bombekampanje mot israelske diplomater de siste dagene.

Flere iranske statsborgere er arrestert og mistenkt for å være involvert i tirsdagens eksplosjoner i Bangkok. Hvis det blir bekreftet at Iran har gjennomført bombeangrep i fremmede lands hovedsteder, risikerer Teheran å tape støtte fra viktige stater i Asia som hittil har motsatt seg sanksjoner mot landet.

- Målet

Yitzhak Shoham, Israels ambassadør i Thailand, er ikke i tvil om hvem målet for tirsdagens mislykkede bombeangrep i Bangkok var.

- Vi kan anta fra de andre tilfellene at vi var målet, sa ambassadøren og viste til bombeangrepene mot israelske diplomater dagen før i Tbilisi og New Delhi.

I de to angrepene brukte gjerningsmennene sprengladninger festet til en magnet. I angrepet i India ble en diplomat såret da bombemagneten ble festet på hennes bil, mens i Georgia ble angrepet avverget i siste liten. Den sårede «iraneren» i Bangkok hadde to magnetbomber med seg.

Irans ambassadør i India, Mehdi Nabizadeh, benekter ikke at regimet i Teheran har vært involvert i angrepet.

- Vi verken aksepterer eller benekter anklagene om Irans involvering, sa Nabizadeh til avisen Hindustan Times i går.

India svarte med å love et tett samarbeid med Israel i etterforskningsarbeidet. India er en av Irans nære handelspartnere som lenge har motsatt seg det internasjonale presset for å stanse sitt samarbeid med Teheran. Men etter angrepet i New Delhi har forholdet til Iran kommet i et nytt lys, ifølge aviser i India. Bombeangrepene var toppnyheter i India, Thailand og Georgia.

Budskapet

Nettopp attentatmetoden, en sprengladning festet til en magnet, kan i seg selv ha blitt valgt for å sende et budskap. Fire iranske vitenskapsmenn tilknyttet landets atomprogram er de siste par årene blitt drept ved at gjerningsmenn på motorsykler har festet magnetbomber på iranernes biler. Det har lenge vært antatt at Israels agenter står bak drapene, og valget av magnetbomber nå kan ha hatt som mål å advare israelerne om at «de vil smake sin egen medisin».

Samtidig ser en også tegn til at Iran, hvis mistankene mot landet blir bekreftet, kan ha forsøkt å skape et inntrykk av at deres allierte i den libanesiske Hizbollah-geriljaen sto bak attentatforsøkene. Angrepene fant sted akkurat fire år etter at Imad Mughniyah, Hizbollahs militære leder, ble drept i Syrias hovedstad Damaskus.

Beredskap

Også angrepet på Hizbollah-lederen i 2008 er blitt tilskrevet Israel, og landets diplomater var allerede i beredskap på grunn av frykt for mulige hevnaksjoner. I dag, etter bombeangrepene, skal israelske diplomater blant annet ha fått ordre fra Jerusalem om ikke lenger å kjøre i sine vanlige biler.

I sentrum for «attentatkrigen» er Israels forsøk på å få stanset Irans atomprogram. Statsminister Benjamin Netanyahu anser eventuelle atomvåpen i hendene på de iranske lederne som en «eksistensiell trussel» mot hans land. President Mahmoud Ahmadinejad avviser at atomprogrammet har militære formål, men har gjentatte ganger snakket om Israels ødeleggelse.

Og i går, tross de omfattende sanksjonene fra EU og USA, annonserte Iran at landets atomprogram har nådd nye milepæler.

- De første egenproduserte brenselsstengene vil bli installert i Teherans atomforskningsreaktor, sa Ali Baqeri, nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet. Samtidig tok Iran i bruk nye og raskere egenproduserte sentrifuger i anrikingen av uran.

Både USA, Storbritannia og Israel har advart om at militære midler vil kunne bli brukt for å hindre Iran i å få atomvåpenkapasitet. Frykten for en krig mellom Israel og Iran vil kunne destabilisere Midtøsten ytterligere og presse oljeprisene i været, noe som i så fall vil svekke de krisepregede statene i sørlige Europa, som Hellas, ytterligere.

Den siste regionale spenningen kommer bare tre uker før Iran skal holde parlamentsvalg.

Mer fra Dagsavisen