Verden

Gjør Vesten en ny historisk tabbe?

Med en valgdeltakelse på rundt 10 prosent, er det blitt klart at egyptere flest allerede har mistet tilliten til president Abdel Fattah al-Sisi. Men i Vesten trekkes ingen nødvendige konklusjoner.

JERUSALEM (Dagsavisen): Parlamentsvalget i Egypt, som avholdes i to atskilte faser og ennå ikke er over, viser at det ulmer under overflaten i landet. Siden kuppet i 2013, da al-Sisi veltet den daværende presidenten Mohammed Morsi, er det blitt sagt gang på gang at egyptere flest foretrekker stabilitet framfor usikkerheten som den avsatte presidenten skapte. Ikke bare det. Mediene er i dag med på å hylle den nye presidenten som landets redning, som den nye landsfaderen. Til tross for at regimeundertrykkingen bare har økt, har en hittil ikke hatt noen klare signaler på at misnøyen blant folk flest faktisk vokser. Til nå.

Da kun 10 prosent av de stemmeberettigede møtte opp ved urnene i den første valgrunden for få dager siden, fikk verden for første gang en klar indikasjon på at flertallet av egypterne igjen har mistet tiltroen til systemet og til sitt lands leder.

LES OGSÅ: Holder valg under knust håp

– Klar beskjed

– Ved ikke å møte opp, har det egyptiske folket sagt sin klare mening, sier Khaled Dawoud, medlem av et liberalt parti, et av mange som boikotter parlamentsvalget.

Al-Sisi har rukket å etablere et diktatur som hans forgjenger Hosni Mubarak bare kunne drømt om. Opposisjonen er i sjakk, og noen kritikk i det offentlige rom er knapt å høre. Islamistene fyller samtidig opp fengslene. Men menneskerettighetsorganisasjonene protesterer.

– Al-Sisis regjering oppfører seg som om det Egypt nå trenger er en dose undertrykking så sterk at en ikke har sett maken på flere tiår, sier Joe Stork, ansvarlig for Midtøsten i Human Rights Watch.

– Det som gjør dette verre er at de vestlige regjeringene, som nedprioriterte menneskerettighetene under Mubarak-perioden, ser ut til å gjenta den samme feilen en gang til, sier Stork i en pressemelding.

LES OGSÅ: Blodig tilspissing i Egypt

Stille

Det største og viktigste arabiske landet med sine rundt 90 millioner innbyggere, er knapt på dagsordenen lenger i Vesten. Fra Midtøsten ser en mer dramatiske scener i Syria, Jemen og Libya, så hvis al-Sisi kan love stabilitet i Egypt, er mange vestlige regjeringer villige til å gi sin lettede støtte til den nye lederen. Men med det siste valget er det plutselig klart at folk flest ikke er tilfreds, og at stabiliteten ikke lenger er garantert.

Flyktningstrømmen til Europa er et resultat av at den mangeårige politiske virkeligheten i Midtøsten nå kollapser. Regimene, inkludert mange støttet av Vesten, makter ikke lenger å tvinge sine folk til stillhet. Resultatet er en farlig og blodig omveltning som ennå vil vare i flere år. Og utfallet er langt ifra sikret.

Riktignok er det ikke Vestens feil at ingen av de arabiske landene helt har maktet omstillingen til demokrati. Ansvaret ligger lokalt, i samfunnsforholdene og i undertrykkingen. Men samtidig er det også klart at det er enklere for Vesten å forholde seg til de sittende undertrykkende regimene framfor å søke et mer demokratisk Midtøsten. Spørsmålet er om ikke denne letteste veien igjen risikerer å bli den dyreste.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Liten solidaritet

Før borgerkrigen brøt ut i Syria, var det «ingen» som kunne forestille seg en kollaps der. Landet var et av de mest stabile i Midtøsten, og Bashar Assad styrte uten noen trussel i sikte. I Egypt i dag ser en riktignok ikke de samme etniske og religiøse motsetningene som i Syria. Men landet har klasseskiller så store at solidariteten og samholdet er svekket. Egypt har allerede i dag svekket kontroll i den viktige Sinai-ørkenen som grenser til Gaza og Israel.

– Først gikk millioner ut i gatene og krevde Mubaraks avgang, deretter Morsis avgang. Egyptere vet ganske enkelt ikke hva de vil, så den lave valgdeltakelsen er ikke avgjørende, sier London-baserte Samir Farid, en egyptisk ekspert på migrasjon. – Situasjonen i Egypt er ikke som i Syria, der fremmede, der folk fra Tyskland og Frankrike reiser inn for å etablere et kalifat. Det Vesten må gjøre nå er å støtte al-Sisi, sier han til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Innskrenker ytringsfriheten i Egypt

Mer fra Dagsavisen