Verden

Gjør opprør mot status quo i EU

De tradisjonelle partiene taper terreng i et EU-valg der grønne, liberale og høyrepopulistiske partier går fram. Nå må nye allianser dannes.

Se grafikk nederst i saken.

– For første gang på 40 år vil de to tradisjonelle partiene, sosialistene og de konservative, ikke ha flertall, sa Guy Verhofstadt, lederen for den liberale partifamilien ALDE i EU-parlamentet, søndag.

Det betyr en ny maktbalanse i parlamentet.

Guy Verhofstadt (L), leader of the Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) gives a speech inside the hemicycle of the European Parliament during the European elections results night in Brussels on May 26, 2019. (Photo by EMMANUEL DUNAND / AFP)

ALDE-leder Guy Verhofstadt (t.v.) under valgnatta i Brussel. ALDE øker oppslutningen i årets valg. Foto: Emmanuel Dunand/NTB scanpix

De foreløpige resultatene i valget på nytt EU-parlament viser at de to partiblokkene som tradisjonelt har hatt flertall sammen, går kraftig tilbake. EPP, blokka av konservative og kristendemokratiske partier, mister 35 seter, men forblir størst. Sosialister og demokrater (S&D) er fortsatt nest størst, men i skrivende stund får de 39 færre seter.

Liberale ALDE får selv et betydelig løft, blant annet fordi partiet til Frankrikes president Emmanuel Macron har sluttet seg til alliansen.

Les også: Klimakampen splitter Europa før EU-valg

Færre hestehandler

Det at konservative og sosialdemokratiske partier nå må se mot andre allianser for å få flertall, vil kunne føre til mer dynamikk i EU-politikken, tror Erik Oddvar Eriksen, professor og senterleder for ARENA senter for Europaforskning.

– Blokkene som før har kunnet bli enige seg imellom, må nå søke oppslutning på et bredere grunnlag, sier Eriksen.

– De har de grønne og ALDE, så det skal ikke være noe problem. Men det kan bli færre hestehandler nå som flere blokker må gå sammen, fortsetter han, og understreker at det er vanskelig å spå hva som vil skje.

Guri Rosén, førsteamanuensis ved Oslo Met, sier til NRK at det at de store partiene må inngå kompromisser, kan føre til en mer utvannet og mer utydelig politikk.

Les også: Kommentar: Et blåere Europa

I villrede

I oppladningen til EU-valget diskuterte eksperter hvor stor oppslutning høyrepopulister og ytre høyre-partier ville kunne få. Selv om Ligaen i Italia og franske Nasjonal samling (tidligere Nasjonal Front) ble størst i sine land, gjorde flere av de andre partiene på ytre høyre det dårligere enn ventet. Alternativ for Tyskland (AfD) øker mindre enn hva målingene i forkant tydet på, og i Danmark stupte Dansk Folkeparti.

– Vi er i villrede, for rundt omkring i Europa er det EU-skeptiske partier som oss som stormer fram og blir store, sier nestformann Søren Espersen i Dansk Folkeparti til nyhetsbyrået Ritzau.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sammen?

Spørsmålet framover er om Ligaen-leder Matteo Salvini vil klare å samle høyrepopulister og ytre høyre-partier i én allianse, slik han ønsker.

Italian Deputy Prime Minister and Interior Minister Matteo Salvini gives a "thumbs up" during a press conference in the Lega headquarters in northern Milan following the results of the European parliamentary elections, on May 27, 2019. - Matteo Salvini's anti-migrant League party won the most votes on May 26 in European elections in Italy, marking a historic success for the far-right. With over 99 percent of ballots counted, the League won 34.3 percent, compared to just six percent in the 2014 EU elections and 17 percent in the Italian general election last year. (Photo by Miguel MEDINA / AFP)

Ligaen-leder Matteo Salvini på en pressekonferanse mandag. Foto: Miguel Medina/NTB scanpix

Nasjonalistiske partier har tradisjonelt sett hatt problemer med å samarbeide i EU, og i dagens parlament er euroskeptiske og ytre høyre-partier delt i tre forskjellige grupperinger.

– Klarer de å samles i en stor partigruppe i parlamentet kan mye skje. Man kan aldri si aldri, men de objektive forholdene ligger ikke til rette for at de skal klare å forene seg og jobbe for én type politikk, sier Eriksen ved ARENA.

Partiene har blant annet ulikt syn på Russland, men også migrasjon og økonomi har tradisjonelt sett splittet dem. Eriksen tror ikke partiene på ytre høyre vil få makt i EU.

– Det er imidlertid fare for en indirekte effekt av valget. Ytre høyre kan flytte diskursen mot høyre, sier Eriksen, og legger til at økt oppslutning om de grønne partiene er en motvekt.

Les også: Ytre høyre skremt av brexit

Grønn bølge

Grønne partier jubler over en solid oppsving i flere land. Spesielt tydelig er det i Tyskland, der De grønne nå er nest størst, kun slått av det kristenkonservative regjeringspartiet CDU/CSU. Også i Finland, Frankrike og Belgia sikrer grønne partier flere seter. Svakere gjør de det i Sør- og Øst-Europa.

Eriksen tror framgangen for de grønne kan skyldes at EU blir sett på som et viktig instrument for å sette miljøproblematikken på dagsordenen.

– De unge og de progressive har vunnet fram, sier han.

Økt klimaengasjement og framveksten av høyrepopulistiske partier trekkes av flere analytikere fram som noen av grunnene til økt valgdeltakelse i år. Etter å ha sunket jevnt siden 1979, er årets oppslutning på 50,93 prosent i skrivende stund den høyeste på 25 år.

– Oppslutningen viser at europeiske borgere skjønner at EU er en del av deres daglige virkelighet og fremtid, sier EU-parlamentets talsmann Jaume Duch Guillot, ifølge NRK.

Høyest oppslutning var det i Belgia og Luxembourg, mens Slovakia og Slovenia hadde den laveste. Også der var det imidlertid flere som stemte i år enn ved valget i 2014.

Les også: Høyrepopulister henter velgere fra både venstre og høyre før EU-valg

Les også: To småpartier kan vinne i Storbritannia

Mer fra Dagsavisen