Underernæring har lenge vært et problem i Jemen, men er blitt verre med krigen. Her er en mor med sin lille underernærte sønn på en intensivavdeling i byen Houdeidah i Jemen.

– Gjør noe. Fortell verden om oss.

Mer enn 2,2 millioner barn lider av underernæring i krigsherjede Jemen, advarer nå FN. Krigen viser ingen tegn til å nærme seg en slutt.

 

TEL AVIV (Dagsavisen): – Situasjonen er rett og slett ubeskrivelig her. Folk spiser ut av søppelkassene, forteller Abdulwed Alsumae, en familiefar fra hovedstaden Sana’a. Han er desperat.

– Vårt største problem er at vi knapt har penger, og ikke kan kjøpe mat. Jeg har ikke fått lønn på seks måneder. Jeg har begynt å selge møbler og eiendeler for å kunne gi mat til barna, forteller Alsumae til Dagsavisen.

Ifølge UNICEF er Alsumae langt fra alene. Rundt en tredel av Jemens befolkning på 24 millioner har heller ikke noe tilgang til legehjelp. Over 1.000 barn dør hver uke av sykdommer som kunne ha vært forhindret, sier FN-organet.

Les også: Konflikten rammer jentene

Katastrofe

Alsumae, som er dataprogrammerer, sender private bilder til Dagsavisen for å understreke sine ord. Et bilde viser en mor med tildekket ansikt som holder et barn, kanskje tre år gammelt. Barnet er spinkelt, med utstikkende ribbein. Et annet bilde viser et barn som står på toppen av et utbombet hus. Et tredje bilde viser en voksen mann og et barn spise mat fra en søppeldynge.

Bildene den jemenittiske mannen sendte kan være falske, men ingenting av det han forteller skiller seg fra internasjonale rapporters beskrivelser av Jemen.

Dagsavisen kom i kontakt med Alsumae for over ett år siden, da en annen lokal kilde i Sana’a var blitt drept i et bombeangrep.

Krigen i Jemen har foreløpig kostet over 7.000 mennesker livet, langt færre enn de rundt 500.000 drepte i Syria. Men allerede før krigen brøt ut for to år siden var Jemen et fattig land, det fattigste i regionen. I dag vil selv Syrias hovedstad Damaskus framstå som en velorganisert by i sammenligning med Sana’a, hovedstaden i Jemen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Gjør noe

Bombene regner ned over landets byer og landsbyer.

– Bombefly bomber overalt, vi har ingen steder vi kan løpe, sier Alsumae, som bor inne i Sana’a. Bare de siste dagene ble rundt 26 mennesker drept, inkludert 15 tilknyttet al-Qaida. De to store regionale maktene, Saudi-Arabia og Iran, er også her involvert på hver sin side i konflikten.

Alsumae selv trygler om hjelp.

– Gjør noe. Ta kontakt med alle du kan. Fortell dem om oss, sier jemenittiske faren.

For mye å ta inn

Men få bryr seg om Jemen. På den interne rangstigen selv i Midtøsten ligger Jemen på bunnen.

Ifølge professor Eytan Gilboa, en ekspert på media og opinion ved Begin-Sadat-senteret for strategiske studier utenfor Tel Aviv, er sjansene for at noen vil bry seg og gjøre noe, minimale. Jemenittene vil forbli alene i krigshelvetet, tror professor Gilboa.

– Det er begrenset hvor mange katastrofer man greier å ta inn over seg. Det høres merkelig ut, men det blir trolig for mye for mange av oss, sier han, og legger til at verden har fulgt Irak, Syria, Egypt og Libya relativt tett de siste årene.

– Jemen er mye lenger borte. En ser det samme fenomenet også i flere fjernere steder i Afrika. Som i Nigeria, der man ser systematiske massakre, men dette vekker liten oppmerksomhet, sier Gilboa.

Professoren understreker at flere andre fenomen spiller inn, inkludert nedskjæringene i medieindustrien. Samtidig er det få ledere i verden som ser ut til å være opptatt av å plassere Jemen på den internasjonale dagsordenen.

Professoren mener den internasjonale solidariteten verden har sett siden andre verdenskrig kan være i fare, og at vi kan gå inn i en ny tidsalder. Han påpeker at høyrepopulistiske regjeringer vinner fram, ikke bare i USA, men også i Europa, noe som kan svekke den universelle empatien og sympatien. I tillegg er også den politiske korrektheten – som gjerne krevde at en måtte si at en bryr seg – ikke like framstående lenger.

– Når en vet at en halv million mennesker er blitt drept i Syria, er det vanskelig å være apatisk. Men nå har ledere som Donald Trump lovet å flytte fokuset hjemover. Fra nå skal politikk heller dreie seg om økonomi og arbeidsplasser, ikke utenrikspolitikk. Dette får konsekvenser, spesielt for land som Jemen, advarer han.

Også Trumps partifelle George W. Bush lovte i sin tid å fokusere på innenrikspolitiske anliggender, men ble, på grunn av 11. september-angrepene, en av USAs presidenter med mest fokus på utenrikspolitikk. Med mindre det skjer noe svært dramatisk vil Vesten vie mindre oppmerksomhet til utenrikspolitikk, mener han.

– Vi bør nok regne med at USA og Europa vil bli mindre opptatt av Midtøsten og Jemen i årene som kommer, sier Gilboa.

Les også: Nesten alle trenger nødhjelp

 

– Svært alvorlig

– Situasjonen i Jemen er svært alvorlig, sier utenriksminister Børge Brende.

Brende tok opp Jemen under sitt besøk i Saudi-Arabia i går.

– Situasjonen i Jemen er svært alvorlig, 82 prosent av innbyggerne trenger nødhjelp. Landet trenger en politisk løsning som omfatter alle parter i konflikten, sa Brende i en uttalelse før han i går skulle møte Jemens visestatsminister og utenriksminister dr. Abdulmalik Al Mekhlafi.

Formålet med besøket i Saudi-Arabia var å diskutere situasjonen i regionen og forholdet mellom Norge og Saudi-Arabia. Også utviklingen i Syria, Irak, Palestina og Jemen skulle være tema på møtet, opplyste Utenriksdepartmentet før besøket. Brende møtte blant annet Saudi-Arabias kong Salman bin Abdulaziz bin Saud og kronprins Mohammad bin Nayef, og tok opp angrep på sivile og brudd på humanitærretten.

– Flere av disse forholdene har Saudi-Arabia beklaget, men det er helt avgjørende nå at man finner politiske løsninger i Jemen, sier Brende til NRK.