Gjør et siste forsøk på brexitkompromiss, men risikerer rasende partifeller

Blir forhandlerne fra regjeringen og Labour i siste sekund enige om et kompromiss rundt en brexitavtale? Tirsdag møtes forhandlerne igjen. Klokka tikker, og May må ha en avtale snarest dersom hun skal unngå at landet må være med i EU-valget 23. mai.

Både May og Labour-leder Jeremy Corbyn ønsker sterkt å avslutte brexit-dramaet og få saken avgjort, men møter sterk motstand som gjør at en avtale sitter langt inne: Begge partilederne risikerer rasende partifeller dersom de går inn på et kompromiss. En slik avtale vil dermed bli vanskelig å få flertall for i parlamentet.

Les også: Skulle vært ute av EU nå, men gjør seg klare til EU-valg

Avklaring?

Temperaturen rundt brexit-dramaet har senket seg litt de siste ukene, men saken er ikke blitt mindre presserende av den grunn, og denne uka kan det bli avklart om det blir noe av kompromisset.

Det som diskuteres er en brexitavtale som innebærer at landet skal være med i en tollunion. Theresa May vil foreslå at Storbritannia midlertidig blir med i tollunion med EU fram til neste valg. Å være med i tollunionen er et av de viktigste kravene fra Labour rundt brexit, men mange vil ikke godta midlertidighet, de vil ha en permanent ordning.

Les også: - Hvis Corbyn ikke går inn for en folkeavstemning, vil partiet være ute av makten i minst et tiår

Under press

De to partilederne har imidlertid hvert sitt store problem som gjør det vanskelig å komme fram til et kompromiss. I det konservative partiet er det sterk motstand mot å fortsette i en tollunion – de harde brexitforkjemperne påpeker at det står i veien for at Storbritannia kan signere egne handelsavtaler med andre land utenfor EU.

Labour-leder Corbyn har sin egen hodepine: De sterke kravene fra mange i Labour om at ingen avtale skal godkjennes uten av det følger med et forutsetning om at den legges fram for en bekreftende folkeavstemning.

To tredeler av Labours representanter, inkludert flere i skyggeregjeringen, vil nekte å stemme for en avtale dersom det ikke følger med en folkeavstemning, sier høytstående Labour-politikere til The Guardian. Mange i Labour er også sterkt skeptiske til å gjøre en avtale med De konservative i seg selv.

Det kan ogsåoppfattes som et «Westminster-kupp» dersom en avtale gjøres blant toppolitikerne uten at folket får anledning til å stemme over den.

Derfor kan det, selv om May og Corbyn og deres forhandlere selv skulle gå inn for et kompromiss, bli vanskelig å få parlamentet med på en slik avtale.

– Jeremy kan ikke være trygg på at han har nok støtte, selv dersom han bruker partipisken – han kan ikke gjøre noen avtale uten en bekreftende folkeavstemning, sier en skyggeminister til The Guardian.

Også Keir Starmer, Labours skyggebrexitminister som leder partiets forhandlingsdelegasjon, ønsker en folkeavstemning, og vil neppe gå inn for en avtale uten dette på kjøpet.

Les også: Har du falt ut? Her er brexit-guiden for deg som har falt av

Folkeavstemning

Tilbudet om dialog med Labour var det siste kortet May la på bordet da det i april ble klart at hun ikke klarte å få parlamentet med seg på regjeringens utmeldingsavtale med EU. Den er blitt nedstemt tre ganger. Fra første stund har det vært liten tro på dialogen. Dersom heller ikke komprissforslaget med Labour lykkes, kan muligheten for en folkeavstemning rykke nærmere.

Svekkede

Det er ledere for to svekkede partier som nå vurderer kompromiss. Begge mistet en rekke plasser i lokalvalgene torsdag i forrige uke i England og Nord-Irland. Det blir ansett som en smekk fra velgerne på grunn av brexit: Til Det konservative partiet på grunn av regjeringens mislykkede forsøk på å få gjennom brexit, og til Labour på grunn av de uklare signalene fra partiledelsen. Mens flertallet på grasrota i partiet er sterkt for en folkeavstemning rundt avtalen, har Corbyn vært utydelig – både fordi han selv er skeptisk til ideen og fordi han ikke vil dytte «leave»-velgere fra seg.

Theresa May er samtidig svært utsatt for opprør i egne rekker. Motstanderne i partiet er stadig mer utålmodige etter å få henne kastet. Ifølge partireglene ble hun «fredet» i ett mot nye mistillitsvotum i eget parti år etter forrige forsøk i desember. Men blir misnøyen stor nok i partiet kan det tenkes partiet gjør om reglene slik at hun kan kastes.

Les også: – Det er så mye sinne og hat nå