FEIRER 1. MAI: Occupy Wall Street-bevegelsen slår seg sammen med fagforeninger og innvandringsorganisasjoner for å feire den internasjonale arbeiderdagen 1. mai, som normalt ikke feires i USA.

Går sammen for å ta 1. mai tilbake

Sammen med fagforeninger og innvandringsorganisasjoner vil Occupy Wall Street-bevegelsen ta 1. mai tilbake.

NEW YORK (Dagsavisen): - Vi forventer et kjempeoppmøte! Alle New Yorks arbeidere bør komme seg ut i gatene! Alle innvandrere! Alle unge med studielån!

Fagforeningsmann Chris Silvera snakker høyt og engasjert.

- Dette er en unik mulighet, sier Silvera, som sammen med en rekke fagforeninger og innvandringsorganisasjoner nå offisielt slår seg sammen med Occupy Wall Street-bevegelsen for å feire den internasjonale arbeiderdagen 1. mai. Dagen markeres normalt ikke i USA, og den planlagte marsjen starter etter arbeidstid i morgen.

- Vi skal overraske alle! Vi skal ta tilbake 1. mai! USAs arbeidere må kreve sin rett, nærmest roper Silvera i et provisorisk gult pressetelt, mens regnet øser ned. Handlende New Yorkere på Manhattans Union Square snur seg undrende idet de går forbi.

 

Går sammen

Etter en kald vinter er okkupantene på Wall Street tilbake. De ble kastet ut av parken de okkuperte i høst, men møtes på cafeer og kontorer over hele byen. Den sosiale bevegelsen som for alvor satte økonomisk ulikhet på dagsorden i fjor, planlegger møter, spontandemonstrasjoner, streiker og marsjer i 40 forskjellige byer i USA 1. mai. Talsmann Mark Bray sier dagen blir en slags test på om bevegelsen har overlevd vinteren.

- Det er umulig å si hvor mange vi blir. Men New York vil uansett merke at vi er tilbake. At vi har innvandrerorganisasjoner og fagforeninger i ryggen, gir styrke. Sammen er vi sterkere, sier Bray.

Det var først da bevegelsen fikk med seg USAs største fagforeninger ut i gatene at de virkelig ble lagt merke til i fjor høst.

 

Vinn-vinn

Men fagforeningene trenger også okkupantene, sier fagforeningsleder Silvera. Under sju prosent av arbeidstakerne i private bedrifter i USA er fagorganisert, og tallet faller sakte, men sikkert år etter år.

- Som organiserte er det vår plikt å jobbe sammen med disse unge. De har en energi, en kreativitet og en styrke vi definitivt nyter godt av, sier Silvera til Dagsavisen.

At de har innvandrerorganisasjonene i ryggen er også viktig. 1. mai 2006 streiket hundretusener av innvandrere for å protestere mot USAs innvandringspolitikk med aksjonen «en dag uten innvandrere». Som LO i Norge arbeider flere fagforeninger aktivt for å rekruttere arbeidsinnvandrere. Gonzalo Jimenez er en av dem. Sammen med 15 arbeidere på fastfood-kjeden Hot n´Crusty forsøker han å stable på beina et lokallag, mot arbeidsgiverens vilje.

- Vi har så mange tilfeller av tvungen ubetalt overtid og misbruk av ansatte, særlig de uten papirene i orden, sier han til Dagsavisen.

Silvera beskriver Jimenez som «fagforeningenes nye ansikt» og er optimistisk på vegne av morgendagen.

 

Må overleve

Professor i sosiologi ved Columbia Universitet og forfatter av den nye boken «Occupy Nation», Todd Gitlin, sier bevegelsen vil måtte tilby variasjon for å overleve.

- De må holde på den beinharde kjernen, men også være et trekkplaster for folk som kan tenke seg å støtte en kampanje, lobbe for politikere eller bare marsjere 1. mai, sier Gitlin til Dagsavisen.

Han tror det er veldig viktig for bevegelsen å ha fagforeningene i ryggen, ikke minst for å øke størrelsen på aksjonene og demonstrasjonstogene og dermed bli lagt merke til. Ikke minst er det en god strategi for fagforeningene selv, sier Gitlin.

- Fagforeninger i USA sliter med fallende medlemstall, liten innflytelse og har lenge innsett behovet for en ny strategi. Her har de en.

 

Støtt Obama!

Professor Gitlin mener bevegelsen bør engasjere seg mer i det etablerte politiske systemet. Det er valgår i USA og presidentvalg i november.

- De må være synlige og relevante. Og for å få til det, må de se realistisk på skaden en republikansk president kan gjøre for deres sak, sier Gitlin, som i boka om bevegelsen viser hvordan de deler mange av verdiene med flertallet av amerikanske velgere.

- Sånn de ser ut og metodene deres appellerer ikke til så mange. Men budskapet: at penger bør være mindre viktig i politikken, at bankene tjener for mye og bør reguleres - det er mange enige i, påpeker han.

Mark Bray, som har vært med siden starten, sier det er en pågående diskusjon i Occupy Wall Street-bevegelsen, men at bevegelsen neppe vil stille seg bak verken Barack Obama eller Mitt Romney. Han mener begge partier er korrumpert av de enorme pengesummene som kreves i amerikansk politikk.

- Vi vil bruke valget i november på å fremme sakene våre, men vi vil holde avstand til begge partiene. De er uansett i lomma på bankene. Systemet vi har nå har ikke rom for de politiske endringene vi behøver, sier Bray.