Verden

Går inn for store klimakutt

UTSLIPP: EU-kommisjonen foreslår å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030. En hard dragkamp om forslaget er nå i vente.

Ifølge forslaget fra EU-kommisjonen skal Unionens samlede utslipp av klimagasser kuttes med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990 innen 2030. Samtidig skal andelen fornybar energi økes til 27 prosent.

Forslaget går nå videre til EUs stats- og regjeringssjefer samt EU-parlamentet, og en endelig beslutning er ikke ventet før til neste år.

EUs medlemsland er sterkt splittet i saken, advarer Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.

Delte meninger

Danmark ønsker ambisiøse mål, men det er ingen enkel sak, sier Thorning-Schmidt til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

– Det er svært delte meninger om hvor EU skal legge ambisjonsnivået, både i kommisjonen og blant medlemslandene. Derfor skal vi arbeide hardt for å påvirke prosessen i Brussel i riktig retning, sier hun.

EUs stats- og regjeringssjefer skal ta saken opp til debatt i mars. Forslaget som kommisjonen nå kommer med, vil være viktig for disse beslutningene, ifølge Thorning.

– Men det vil helt til det siste være usikkerhet om utfallet, sier den danske statsministeren.

«Ambisiøst og realistisk»

EU-kommisjonen mener på sin side at de nye målene er både «ambisiøse og realistiske».

– Klimahandling er sentralt for framtida til vår planet, mens en virkelig europeisk energipolitikk er avgjørende for vår konkurransedyktighet, sier Barroso.

Han mener ambisjonene er lagt på et slikt nivå at det faktisk er mulig å nå målene. Samtidig understreker han at det ikke trenger å være noen interessekonflikt mellom klimapolitikken og energipolitikken. Tvert imot kan de understøtte hverandre.

– Vi kan gjøre dette på en måte som er fordelaktig for økonomien, sier Barroso.

Ifølge ham er den varslede økningen i andelen fornybar energi en nødvendig forutsetning for å nå målet om utslippskutt. Samtidig vil det redusere EUs avhengighet av import av stadig dyrere olje og gass.

Etter 2020

Det nye målene gir en pekepinn på EUs ambisjonsnivå i klimapolitikken i perioden etter at den såkalte Kyoto 2-avtalen utløper. Kyoto 2 gjelder fram til 2020.

I den første perioden med bindende internasjonale forpliktelser, som varte fra 2008 til 2012, var EUs mål et kutt på 8 prosent sammenlignet med 1990.

Norges mål var i samme periode en økning på 1 prosent fra 1990, men dette målet ble skjerpet, og den norske forpliktelsen ble overoppfylt med 10 prosentpoeng ved hjelp av kjøp av utslippskvoter fra utlandet.

I perioden fra 2013 til 2020 har EU derimot gått forbi Norge igjen. EUs utslipp av klimagasser skal i denne perioden ligge 20 prosent under 1990-nivå, mens Norges utslipp kun skal ligge 16 prosent under 1990-nivå.

Mål om klimanøytralitet

Innen 2030 har Norge satt seg som mål å bli klimanøytralt. Men dette målet forutsetter at det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.

Hva Norge vil gjøre hvis ingen slik avtale kommer på plass, er ennå ikke avklart, men Norge skal uansett være klimanøytralt innen 2050.

Målet om klimanøytralitet betyr ikke at Norges utslipp skal ned til null, men at Norge innen 2030 skal sørge for kutt tilsvarende norske utslipp. (NTB)

Sundtoft fornøyd med EUs nye klimamål

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener EUs forslag til nye klimamål trekker i riktig retning. Hun inviterer nå til ny debatt om norske utslippskutt.

Ifølge det nye forslaget fra EU-kommisjonen skal EUs samlede utslipp av klimagasser kuttes med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Samtidig skal andelen fornybar energi økes til minst 27 prosent.

Forslaget går nå videre til EU-parlamentet og ministerrådet. Der håper Sundtoft at det får gjennomslag.

– Jeg synes målene går i riktig retning, sier Sundtoft til NTB.

– EUs mål betyr mye for de internasjonale klimaforhandlingene, så jeg håper de er like ambisiøse etter at forhandlingene er over, sier hun.

Norge har fra før satt seg som mål å bli karbonnøytralt innen 2030. Men dette målet forutsetter at det kommer på plass en global og ambisiøs avtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser. Hva Norge vil gjøre hvis ingen slik avtale kommer på plass, er ikke avklart.

Målet er å få på plass en avtale i Paris i 2015.

– Vi skal nå i løpet av 2014 forberede en betinget forpliktelse for Norge for 2015-avtalen. Her skal vi se på målene for Norge etter 2020, sier Sundtoft.

Ifølge henne må saken drøftes i regjeringen og på Stortinget før det er mulig å si noe mer konkret om hvilket nivå Norge skal legge seg på. (NTB)

Bellona håper på styrket kvotesystem

Bellona er glad for EU-kommisjonens forslag til nye klimamål for 2030. Men EUs kvotesystem må styrkes, mener miljøstiftelsen.

– For oss er det klart at alt under 40 prosent ville vært en stor skuffelse, sier Bellonas faglige leder Frederic Hauge til NTB.

Han er derfor fornøyd med EU-kommisjonens forslag om et kutt på 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, selv om han som miljøverner gjerne skulle sett et enda mer ambisiøst mål.

– Samtidig er vi glad for at EU-kommisjonen går inn for 27 prosent fornybar energi, sier Hauge, som nå ser fram til en spennende politisk dragkamp om klimamålene.

I forslaget til ny klimapolitikk legger EU-kommisjonen også opp til en reform av ETS, EUs system for handel med klimakvoter. Også Norge er en del av dette systemet. Ifølge Hauge er det avgjørende at kvotemarkedet strammes inn.

– Vi ønsker en «klimakvotesentralbank» som får mer ansvar for å styre mot et langsiktig utslippsmål, sier Hauge til NTB.

Samtidig mener Bellona at det bør innføres et gulv på kvoteprisen, tilføyer Hauge. Den siste tida har kvoteprisen vært svært lav på grunn av manglende etterspørsel i markedet.

Kvoteprisen har også betydning for Norges eksport av naturgass til EU. Blir kvotene for billige, får gass problemer i konkurransen med kull. (NTB)

Mer fra Dagsavisen