Går drastisk til verks

- Min begrensede og beskjedne innsats har også gjort det mulig å gi en stemme til millioner av barn som lever i slaveri verden over, sa Satyarthi til den indiske kringkasteren NDTV i går, da han hadde fått nyheten om prisen.

Han har mange år bak seg som aktivist.

- Kailash Satyarthi er det man kan kalle en «die hard» aktivist, en radikal aktivist, Han er en kompromissløs barrikadekjemper som skiller seg metodemessig, språklig og strategisk fra andre aktører som arbeider mot barnearbeid internasjonalt, sier Anne Kielland, forsker i forskningsstiftelsen FAFO, til Dagsavisen.

Kielland er en av de norske forskerne på barnearbeid som har fulgt feltet tettest de siste årene.

- Kailash Satyarthi er mindre opptatt av å nyansere barnearbeid som fenomen. Jeg tror han opplever kampen mot barnearbeid som en krig mot et akutt onde, og en kamp som må kjempes umiddelbart, til dels med drastiske midler, sier Kielland.

Les også: Delt fredspris

[ Vil samarbeide med Malala for fred ]

[ Derfor får de fredsprisen ]

Les også: – Dette er starten på noe nytt

Redningsaksjoner

I 2004 ble Satyrari nesten drept i en redningsaksjon for barn som arbeidet på sirkus i India. Aktivisten er ikke redd for å legge seg ut med mektige aktører. Sirkuset skal ha vært et skalkeskjul for narkotika og våpensmugling fra Kina, over grensen til Nepal og India, ifølge Bistandsaktuelt.

Satyarthi gjestet Norge i 2008 i forbindelse med et fellesarrangement som Kielland og Fafo organiserte med Satyarthis organisasjon Global March. En av Satyarthis kjernesaker er at det internasjonale lovverket mot barnearbeid skal følges, ifølge Kielland.

- Ofte arrangerer han «redningsaksjoner» mot arbeidsplasser med barnearbeidere der han følges med kamerateam, tar barna ut av arbeidsplassen og lekser gjerne opp for foreldrene, sier Kielland.

Ifølge organisasjonens hjemmeside, som i dag er representert i flere land, har den reddet 70.000 indiske barn ut av tvangsarbeid.

Kielland tror fredsprisen til Satyarthi kan gi et økt fokus på at det internasjonale regelverk må anvendes.

- Han setter søkelyset på det juridiske: det internasjonale regelverket finnes jo, men det må håndheves, sier Kielland.

[ Les Hege Ulsteins kommentar på Nyemeninger.no ]

[ Talibans unge utfordrer ]

Uenige om barnearbeid

Kielland sier det pågår en debatt internasjonalt om hva som er det viktigste for å unngå at foreldre sender barna sine til tvangsarbeid: er det sosial utjevning eller er det skole som er viktigst. Det hjelper ikke å gå på skole hvis du kommer fra et fattig familie, mener forskeren.

- Når det sosiale sikkerhetsnettet rakner og familier lever i kriser, mens de faller inn og ut av inntekter, er det bakgrunnen for at familier sender barna for å arbeide. Da hjelper det ikke at det er et skoletilbud. Skole er viktig. Men jeg mener at det viktigste er å få folk ut av fattigdom. Her er vi litt på kant med den norske regjeringen, som fokuserer veldig på utdanning og lite på sosial utjevning, sier Kielland.

Forskeren viser til at mens Verdensbanken er opptatt av å sørge for at barn består skolegang for at folk i utviklingsland skal få økonomisk støtte, i såkalte «cash-transfer»-programmer, mener britiske myndigheter at sosial utjevning er første skritt.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no