Gammelt hat vokser med korona-frykten

Mørke minner fra Svartedaudens dager begynner å legge seg over koronaviruset. Som på 1400-tallet beskylder millioner av mennesker verden over nettopp jødene for å ligge bak dagens sykdom.

JAFFA (Dagsavisen): En skulle kanskje tro at verden hadde gått framover, og at det i dag ikke lenger var mulig å spre hat nesten nøyaktig som på 1400-tallet. Men i disse dager, når en pandemi herjer, kan også hatet vokse.

Svartedauden rammet Europa i 1348, og gjennom tre harde år skulle byllepesten komme til å drepe millioner av mennesker. Jøder, som i mindre grad døde trolig på grunn av religiøse påbud om renslighet, ble etter hvert anklaget for å ha forårsaket pesten. Jøder, ble det sagt, hadde gått fra brønn til brønn for å forgifte kristnes drikkevann.

Spol nå framover til mars i år i Paris. En karikatur av en tidligere fransk helseminister av jødisk bakgrunn begynner å spre seg i sosiale medier, og blir viral. I karikaturen kan den fransk-jødiske politikeren Agnes Buzyn «sees» helle gift ned i en brønn.

– Dette er dypt trist og opprørende, men koronaviruspandemien er en påminnelse om at jøder vil bli beskyldt når en får epidemier, det være seg i dag eller i 1347, sier Marc Knobel, en historiker tilknyttet den fransk-jødiske organisasjonen CRIF til avisen Times of Israel.

Ifølge historikeren, blir terskelen for å akseptere hat også lavere i takt med at frykten vokser.

Fem eksperter: Disse aksjene bør du satse på nå – og dette bør du holde deg unna (+)

– Guds straff

Karikaturen er imidlertid bare et av flere eksempler på nye antisemittiske uttrykk som florer i Europa. Over i USA vokser også det gamle hatet. For to uker siden sa en kjent amerikansk pastor at koronaviruset var en straff mot jødene fordi de ikke tok imot Jesus.

– Gud sprer det i deres synagoger. Dere blir dømt fordi dere er imot Guds sønn, Jesus, sa den Florida-baserte pastoren Rick Wiles.

I november forfektet Wiles at forsøkene på å få president Donald Trump fjernet fra makten var et «jødisk kupp». På grunn av sin rasisme er Wiles sin nyhetstjeneste TruNews for lengst blitt fjernet fra YouTube, men hans journalister får fremdeles presseakkreditering til Det hvite huset.

Forsker Dina Porat, Israels fremste ekspert på antisemittisme, er bekymret, men sier det er for tidlig å si hvor alvorlig fenomenet er.

– Jeg mener vi må vente og se hvordan dette utvikler seg. Vi må være forsiktige. Jøder er heller ikke de eneste som blir utsatt for hat. Kinesere blir slått og banket opp. Det finnes imamer som sier at koronaen er en straff mot vantro, ikke bare mot jødene, sier hun til Dagsavisen.

Maren Sæbø: «Kanskje er det nå noe å lære av Afrika. Dette er folk som har erfaring med pandemi»

Blodig historie

Men, sier professor Porat, det er en forskjell mellom hatet mot for eksempel kinesere og det rettet mot jøder, og det er antisemittismens lange og blodige historie. Millioner er allerede blitt drept på grunn av antisemittismen.

Også i muslimske flertallsland i Midtøsten blir korona-tilknyttede konspirasjonsteorier om jøder nå spredt. I Tyrkia har en ledende politiker sagt at koronaen er en «sionistisk plan» for å redusere antallet ikke-jøder i verden. En palestinsk toppleder har sagt at Israel har sendt smittede soldater ut på Vestbredden for å smøre spytt på dørhåndtakene til palestinsk-eide biler.

Over i Iran har ledere sagt at koronaviruset både er «en sionistisk plan» og et amerikansk angrep. Landets øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei gikk lengst, og sa at viruset var genetisk manipulert for å ramme iranere. Forskjellen mellom denne antisemittismen og den i Europa er imidlertid at den i Midtøsten som oftest kommer ovenfra, fra landenes ledere.

De første konspirasjonene i Midtøsten om jøder hadde derimot europeisk opprinnelse. I 1840 anklaget en fransk munk i Damaskus jøder for å ha drept en kristen mann for å bruke hans blod i jødiske påskeritualer. Det som ble kjent som Damaskus-affæren vekket internasjonal oppmerksomhet, og førte til angrep mot jødiske samfunn. Myten lever fremdeles videre, og blir nevnt med jevne mellomrom i arabiskspråklig presse, senest i Egypt for få år siden. For øvrig skal jøder verden over begynne sin påskefeiring nå onsdag.

Med en mangeårig manipulering av antisemittisme i politikken i de fleste av landene i Midtøsten, er det da ikke lenger overraskende at andre hatskonspirasjoner mot jøder lett blir akseptert. En utbredt konspirasjon i Midtøsten etter angrepene mot New York den 11. september 2001 var at nettopp jøder eller israelske agenter sto bak det. Hvorvidt normaliseringen og utbredelsen av konspirasjonsteoriene påvirker mulighetene for fred i Midtøsten er ikke lenger et irrelevant spørsmål.

Men over i Iran, det landet i Midtøsten som er hardest rammet av Corona-viruset, får konspirasjonene også en umiddelbar farlig side – og det er vanlige iranere de truer. De regime-spredte anklagene er ment å dekke over manglende tiltak for å beskytte befolkningen ved da heller å legge skylden på fremmede. Offisielt har 3.400 iranere gått bort som følge av koronaviruset, men det virkelige tallet er trolig langt høyere. Døde blir begravd om natten, og regimet har gravd massegraver ved gravlunder.

Men som følge av retningslinjene fra landets ledere ble et kriseteam fra Leger uten Grenser nylig avvist på flyplassen i Teheran. De var kommet for å sette opp et feltsykehus. Teheran har også gjort det også klart at skulle israelske forskere utvikle en vaksine mot viruset, vil ikke Iran bruke det.

Liten tillit

En iransk statsviter som Dagsavisen snakket med i går – og som foretrekker å være anonym – sier at det overveldende flertallet av iranere ikke tror på regimets konspirasjoner.

– Tilliten folket har til regimet har også falt de senere årene, og ikke mange tror på deres konspirasjoner, sier professoren til oss.

Likevel, sier han, blir tallet høyt i et land med 81 millioner innbyggere.

– Vi kan anslå at regimet er støttet av mer eller mindre 20 prosent av befolkningen. Og de kan tro på Ayatollah Khameneis uttalelser, sier han.