– Gå av, Johnson!

– Gå av, Johnson, lyder kravene fra opposisjonen etter et knusende og historisk nederlag for Storbritannias statsminister Boris Johnson i Høyestrett: Hans suspendering av parlamentet var i strid med loven, ifølge en historisk kjennelse.

En bombe. Knusende. Et jordskjelv. Det tas i bruk enorme ord etter Høyesteretts kjennelse tirsdag, og kravene om at Johnson må gå øker.

– Ingen statsminister er blitt ydmyket som dette av en domstol, tvitrer ITVs politiske redaktør, Robert Peston.

Høyesteretts kjennelse var enstemmig. 

Boris Johnsons suspendering av parlamentet var i strid med loven, fastlår de 11 dommerne i Høyesterett i London i en historisk kjennelse. Juridisk sett er derfor parlamentet ikke suspendert, og suspenderingen fram til 14. oktober er kansellert. Det var ikke ventet at Høyesterett skulle være enstemmig i det som ble beskrevet i en ekstremt vanskelig sak. At Høyesterett er enstemmig gjør kjennelsen enda mer knusende for statsministeren.

Nå øker kravene om at Johnson må gå av som statsminister.

– Jeg inviterer statsministeren til å vurdere sin stilling, sa en oppildnet Labour-leder Jeremy Corbyn fra talerstolen på partiets landsmøte i Brighton like etter kjennelsen.

Jeremy Corbyn under sitt innlegg. Foto: NTB scanpix

Speaker i Underhuset, John Bercow, har bedt Underhuset komme sammen igjen onsdag.  Egentlig skulle de ikke kommet sammen igjen før 14. oktober.

– Parlamentet må nå tre sammen umiddelbart, sier speaker Bercow. 

Kjennelsen kom mens statsministeren selv er i USA på FNs generalforsamling. Det er ventet at statsminsteren setter seg på et fly hjem til Storbritannia innen få timer.

Johnson sier han er uenig i kjennelsen.

– Jeg er sterkt uenig, sier han til Sky News.

Han sier det viktigste nå blir å få til en avtale med EU, men innrømmer at problemene har gjort det vanskeligere.

Brexit-dramaet tok nok en vending uten sidestykke da saken om suspendering av parlamentet kom til Høysterett. Høyesterett skulle vurdere om regjeringen har handlet i strid med loven ved å be Dronningen suspendere parlamentet. Høringene begynte tirsdag i forrige uke, da Dagsavisen var på plass utenfor rettslokalene i London.

Regjeringen har tapt på begge punkter:

*Retten skulle vurdere om dette var en sak som hørte hjemme i retten: Ja, mener Høyesterett.

* Retten skulle også vurdere om statsministeren handlet i strid med loven da han ba Dronningen om å suspendere parlamentet. Ja, mener Høyesterett.

Saken fortsetter under bildet. 

Demonstranter var på plass utenfor Høyesterett i London tirsdag. Foto: NTB scanpix

Det vekket sterke reaksjoner da statsministeren i august ba Dronningen suspendere parlamentet i fem uker, fram til en planlagt trontale 14. oktober. Regjeringen sa dette ikke har noe med brexit å gjøre, mens kritikerne mener det er gjort for å hindre parlamentet i å komme sammen i en avgjørende tid før landet etter planen skal ut av EU 31. oktober.

Saken gikk til Høyesterett etter at en skotsk og en engelsk domstol kom til ulike slutninger i to ulike søksmål knyttet til saken. En domstol i England vurderte at det ikke er opp til retten å avgjøre dette, fordi det er en politisk sak, mens en skotsk domstol mente regjeringens beslutning var i strid med loven.

Gina Miller fikk fullt medhold i Høyesterett. Hun er en av dem som har gått til retten mot regjeringen. Foto: NTB scanpix

Det var på forhånd langt fra antatt at Johnson ville tape så grundig i Høyesterett.

– Det vil være en bombe, sa Sky-kommentator Tamara Cohen til Dagsavisen.

Nigel Farage, leder i Brexit-partiet, kommenterer suspenderingen slik:

– Suspenderingen var den verste avgjørelsen noensinne. Cummings bør gå, tvitret han tirsdag.

Han sikter til Johnsons sentrale rådgiver, Dominic Cummings, som sies å stå bak mye av statsministerens strategi rundt brexit.

Ny avtale

Nå er det store spørsmålet hvilke konsekvenser kjennelsen får. 

Regjeringen har de siste ukene forsøkt å få en ny og forbedret utmeldingsavtale med EU. Før suspensjonen rakk parlamentet å vedta en lov som sier at brexit skal utsettes til 31. januar dersom det ikke blir en ny avtale – dette for å unngå en «no deal»-brexit. Boris Johnson har imidlertid sagt at landet skal ut av EU uansett 31. oktober, også selv om det ikke blir en ny avtale. Spørsmålet er hvordan dette skal skje, siden det nå er vedtatt en lov mot det, og regjeringen insisterer på at den ikke har tenkt å bryte loven.

Boris Johnson forsøkte før parlamentet ble suspendert å få støtte til å holde et valg i midten av oktober, men fikk ikke flertall for dette i Underhuset. Årsaken er at opposisjonen ønsker å sikre seg mot en «no deal»-brexit før det holdes et valg – de vil over terskelen 31. oktober med en utsatt brexit før de godkjenner at det holdes et valg.

Les også: Kommentator til Dagsavisen:  – Vil være en bombe om Høyesterett går imot Johnson