Verden

Fylles med flyktninger

I Jordan bor allerede millioner av flyktninger fra Palestina og Irak. Nå strømmer syrerne inn i store antall.

RAHMTA (Dagsavisen): - Det er det å plutselig ikke lenger være verdt noe som menneske som er det verste, sier Um Walid, syrisk flyktning i Jordan.

- Nå står vi her med utstrakte hender, som om vi er tiggere, forteller Um Walid i desperasjon.

I likhet med de tusenvis av andre flyktningene som har kommet seg i sikkerhet på den jordanske siden av grensen, må hun bruke dagene til å stå i kø.

- Vi står i kø for ris, for olje, for brød, det er det eneste vi gjør nå, sier Um Walid, fembarnsmor fra Daraa, en landsby rett på den andre siden av grensen.

Ingen trygghet

Rahmta, den lille byen på den jordanske siden, har i tiår vært preget av smugling. Billigere varer fra Syria, alt fra medisiner til klær, ble smuglet over grensa og solgt i Jordan. Smuglere har passert fram og tilbake over grensa. Men nå har et annet alvor preget de samme skjulte stiene.

Um Walid mistet sin mann i forsøket på å komme seg i sikkerhet og lever nå fra dag til dag.

- Vi vet ikke hva morgendagen vil bringe, vi har ingen trygghet, sier hun.

Den 48-årige kvinnen foretrekker å kalle seg Um Walid, hennes virkelige navn er hun redd for å offentliggjøre - av frykt for regimet hjemme. Likevel forteller hun stolt at broren er diplomat, noe som i hennes øyne skulle gitt henne økt respekt, men som i andres øyne bare vekker mistenksomhet.

Ny tilværelse

Mer enn 500 flyktninger kommer over grensa hver eneste dag. Mange er utslitt, mange er såret, og alle bærer preg av opprøret som til nå har kostet over 11.000 mennesker livet. På den jordanske siden av grensa må de begynne en ny tilværelse, men i det minste er livene deres ikke lenger i fare.

Helt på sikker grunn er flyktningene imidlertid ikke. De nyankomne syrerne blir de første dagene anholdt på sentre i Nord-Jordan, der de blir avhørt av representanter for de jordanske sikkerhetsstyrkene. Jordan forsøker å «luke ut» syriske agenter blant flyktningene, agenter som har i oppdrag å rapportere hjem om hvem som har kommet over grensa. I slike tilfeller vil gjenværende slektninger i Syria være i fare.

Nettopp på grunn av sikkerhetsstyrkenes utspørring vokser mistanken om at kong Abdullahs menn allerede samarbeider med Den frie syriske armeen, opprørsstyrken som prøver å velte regimet til president Bashar Assad. Antakelsen er at Jordan dobbeltsjekker informasjonen om flyktningene med opprørsstyrkene på den andre siden. Et slikt skjult samarbeid vil i så fall være en markant forverring i det allerede dårlige forholdet mellom de to landenes ledere.

Flyktningstrømmer

De jordanske sikkerhetsstyrkene må imidlertid ikke bare kontrollere flyktningstrømmen ut av Syria. Nå må de også stanse militante jihadister som forsøker å komme seg inn i Syria. Og ifølge en ny meningsmåling gjennomført av forskningsinstitusjonen PEW, støtter i dag rundt 15 prosent av jordanerne al-Qaida og avdøde Osama bin Laden. Støtten har imidlertid falt etter at al-Qaida i 2008 gjennomførte et angrep mot et hotell i Amman.

I Jordan lever allerede flere millioner flyktninger. Først kom palestinere i 1948 og 1967, deretter irakere i 1990, sammen med nye palestinere, nå fra Kuwait. I motsetning til de rundt 400.000 irakerne som ankom i 1990 og 2003, som ofte hadde formell utdanning og fikk seg jobber i Amman, er mange av de nye syriske flyktningene fra små landsbyer og uten utdanning.

Betaler prisen

Til tross for kaoset i Syria er grenseovergangen al Rahmta ennå vanligvis åpen, riktignok ikke for flyktninger, kun for varer. Og fremdeles passerer biler fullastet med varer som skal selges i Jordan. Smuglingen av flyktninger finner sted bare noen kilometer øst og vest for grenseovergangen, der det ikke finnes noe gjerde mellom de to landene.

Men etter 14 måneder med opprør i Syria, begynner også lokale jordanere, og ikke bare syrere, å betale prisen. Leieprisen på en treromsleilighet i Rahmta har fordoblet seg de siste månedene, fra rundt 100 dinarer til 200, vel over 1.500 kroner i måneden. For mange jordanere er dette en uoverkommelig pris. Mange er også frustrerte over svartebørsen som har vokst fram i byen, der flyktninger selger deler av sin nødhjelp til andre.

Mer fra Dagsavisen