Sosialdemokratene i Tyskland sliter i motvind, som så mange av sine søsterpartier i Europa. Valgvaken i SPD i september ble ingen fest. Her reaksjonen fra en deltaker på valgvaken da valgdagsmålingen kom.

Full strid før opprivende veivalg

Den sikre politiske død, sier kritikerne. Men de tyske sosialdemokratene kan gi håp om løsning på krisen i Tyskland hvis de i morgen stemmer ja til koallisjonsforhandlinger.

 

Av Åsne Gullikstad

Europas regjeringer følger spent med når de tyske Sosialdemokratene (SPD) i morgen tar et viktig skjebnevalg: skal de si ja til formelle forhandlinger om nok en koalisjon under kansler Angela Merkel?

Det framstår som et skjebnevalg. SPD kan gå mot kollaps hvis partiet igjen lar seg sluke i en storkoalisjon, mener de mest kritiske i partiet. Samtidig er presset stort om å bidra til å finne en løsning på den største politiske krisen på mange år i Tyskland.

LES OGSÅ: Merkel prøver igjen, mot alle odds

Stort alvor

Fire måneder etter valget i september har Tyskland fortsatt ingen ny regjering. En storkoalisjon mellom SPD og Merkels kristeligdemokratiske partiallianse CDU/CSU er siste mulighet dersom man skal unngå en ustabil mindretallsregjering eller et nyvalg som trolig ikke vil løse situasjonen.

Det er derfor alvoret tynger landsmøtet hos Sosialdemokratene i Bonn i morgen.

Etter innledende sonderinger i forrige uke kom partileder Martin Schulz fram til at han vil anbefale partiet å gå inn i formelle forhandlinger. Sammen med CDU og CSU, som er CDUs søsterparti i delstaten Bayern, kom SPD da fram til et 28 sider langt utkast til regjeringserklæring.

– Vi har kommet fram til enestående resultater, sa Schulz da (se faktaboks).

LES OGSÅ: Det er åpnet en mulighet for en løsning på den politiske krisen, etter at tyske sosialdemokrater likevel er åpne for å snakke med Angela Merkel

Ligger nede

Men det er ikke alle enige i, og motstanden er stor i partiet.

SPD kan komme til å betale en høy pris dersom det går inn i en ny storkoalisjon, mener kritikerne. SPD satt i en slik storkoalisjon i forrige periode, og fikk gjennom mange av sine hjertesaker – men partiet ble ikke belønnet av velgerne, som i stor grad ikke klarte å se forskjell på SPD og Merkels parti.

SPD mistet 40 representanter i Forbundsdagen ved valget i september, og fikk kun 20,5 prosent av stemmene.

Mange i SPD mener derfor partiet må bygge seg opp som opposisjonsparti, med en politikk som skiller partiet klart fra CDU.

Tyske sosialdemokrater står i fare for å lide samme skjebne som flere av sine søsterpartier i Europa: Både i Nederland og Frankrike gjorde de sosialdemokratiske partiene krisevalg i fjor. Også her i Norge sliter Arbeiderpartiet i motvind. 

Et unntak blant de store landene er Storbritannia, der Labour lå rekorddårlig an for et år siden, men gjorde det overraskende bra i valget i fjor og leder på målingene nå.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jevnt

Mye tyder på en svært spennende avstemning i morgen: Et knapt flertall (56 prosent) av medlemmene i SPD støtter et nytt regjeringssamarbeid med Angela Merkel, viste en måling denne uka. 

Men motstanderne mot koalisjon har snakket høyt og tydelig den siste uka.

I enkelte store partigrupper er motstanden sterk, blant annet i det folkerike kjerneområdet Nordrhein-Westfalen. Også ungdomsorganisasjonen er sterkt imot. Motstanderne mener både at en koalisjon vil være negativt for partiet, og at partiet ikke har fått gjennom nok i sonderingene – blant annet savner de høyere skatter for velstående.

Professor Kai Arzheimer ved Universitetet i Mainz tror avstemningen blir jevn, men at partiet lander på å gi forhandlingene en sjanse.

– Det kommer an på stemmene fra de store delstatspartigruppene. Jeg tror partikonferansen vil stemme for å gå inn for formelle forhandlinger, men ikke med stor margin, sier Arzheimer til Dagsavisen.

Schulz snudde

For få måneder siden var Martin Schulz selv en innbitt motstander mot en ny storkoalisjon. Det var heller ikke Merkels førstevalg. Hun begynte forhandlinger med Fridemokratene og De grønne i høst om en såkalt Jamaica-koalisjon, oppkalt blant annet etter de politiske fargene til de tre partiene.

Disse kollapset i november, og den politiske krisen i Tyskland var et faktum.

Dette tvang Schulz til å vurdere storkoalisjon på nytt, påpeker Arzheimer.

– Det opprinnelige argumentet mot storkoalisjon var partipolitisk: ved å bli et opposisjonsparti ville SPD ha større sjanse til å komme seg etter tapet og til å fornye profilen sin. Men da Fridemokratene avbrøt Jamaica-forhandlingene, ble denne muligheten tatt fra SPD: det sto mellom enten implisitt eller eksplisitt støtte for en mindretallsregjering på den ene siden eller nyvalg på den andre siden, noe som kunne bety større tap for SPD, sier Arzheimer.

Mindretallsregjeringer er det ingen tradisjon for i Tyskland, og vil være vanskelig.

Et nyvalg kan føre til at Alternativ for Tyskland (AfD) på ytre høyre fløy styrkes – et parti ingen av de andre partiene vil samarbeide med – og man risikerer at et valg ellers ikke endrer situasjonen.

Arzheimer mener det er åpent om det blir nyvalg eller mindretallsregjering dersom det ikke blir noe av storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD.

– Det er svært vanskelig å si. Når alt kommer til alt er det presidenten som vil ta den beslutningen. Dersom han mener et nytt valg bare vil opprettholde status quo, vil han ta en mindretallsregjering i ed, underforstått at et valg kan bli utlyst dersom det ser ut til å være en betydelig endring i velgeropinionen, sier Arzheimer.

Presset Merkel

Situasjonen er langt fra et internt tysk problem: Som økonomisk og politisk lokomotiv i Europa er Tyskland viktig for stabiliteten og framgangen i EU. 

– Spenningen i europeiske kretser er til å ta og føle på mens de venter på nyheter fra Tyskland, kommenterer BBCs Europa-redaktør Katya Adler.

Frankrikes president Emmanuel Macron er ivrig etter å reformere EU, men vil ha med seg et sterkt Tyskland på laget. Bekymringen er at et Tyskland i politisk krise ikke vil ha den sterke lederrollen landet har hatt tidligere under Merkel. Planen er å legge fram en felles tysk-fransk reformplan i mars, om en ny regjering har kommet på plass i Tyskland innen den tid. 

– Verden venter ikke på oss. Vi trenger en ny start i Europa, sa Merkel i forrige uke, da det var gjennombrudd i sonderingene.

– Må prøve

Om SPD stemmer for formelle forhandlinger i morgen, vil det likevel være mulighet til å trekke i nødbremsen senere: en eventuell koalisjonsavtale senere må også godkjennes av partiet. 

Kai Arzheimer mener SPD ikke har så mye å tape, selv om enkelte frykter kollaps.

– Hvor mye dypere kan SPD synke? Den forrige regjeringen fikk gjennom noen av SPDs kjernemål, for eksempel nasjonal minstelønn og lov rundt statsborgerskap, men partiet klarte likevel ikke å omgjøre disse politiske seirene til politisk kapital. For øyeblikket ser det ut til at CDU er villig til å gjøre betydelige innrømmelser overfor Sosialdemokratene for å få dem ombord. Jeg mener de bør gå i regjering, presse gjennom så mange av sine saker som mulig og så gjøre et bedre forsøk på å belyse disse seirene, sier Arzheimer.