Verden

Frykter Syria-krigen sprer seg

De dødelige bombeangrepene i Irak bekymrer eksperter, som er redde den religiøse volden i Syria er i ferd med å spre seg i regionen.

«Hva har disse stakkars menneskene gjort for å fortjene dette?»

Det er Ali Hussein, en av innbyggerne i Taji, som stiller spørsmålet etter at minst 107 mennesker mistet livet og 268 irakere ble skadd i ulike bombeeksplosjoner i går, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Den sjiadominerte byen Taji nord for hovedstaden Bagdad, var en av 14 byer som ble rammet av de koordinerte angrepene, som regnes for å være det verste i landet på to år.

– Det er sterke spenninger mellom sjiaer og sunnier i Irak, og al-Qaida har interesse av å forsterke denne konflikten. De ønsker å gi inntrykk av at sentralmakten ikke har kontroll i Irak. Al-Qaida har fått fotfeste i Irak hovedsakelig på grunn av de religiøse og politiske skillelinjene, og ikke den amerikanske okkupasjonen, sier terrorforsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Syria-uro

Flesteparten av de drepte var sjiamuslimer, men også sunnimuslimer med link til den sjiadominerte regjeringen ble offer for terrorangrepene.

Flere analytikere påpeker at krigen i Syria kan komme ut av kontroll, og at det er nettopp det man nå ser tegn til i nabolandet Irak.

– Jeg tror at situasjonen i Irak vil bli mer ustabil etter hvert som den syriske konflikten utvikler seg til en full borgerkrig. Den sekteriske volden i Syria er lik den man klarte å legge lokk på etter borgerkrigen i Irak, men nå er den på vei tilbake igjen. Frykten er en ny borgerkrig i Irak, sier Cecilie Hellestveit, forsker og Irak-ekspert ved ILPI (International Law and Policy Institute) til Dagsavisen.

Volden i Irak har eskalert de siste månedene, og det har vært flere koordinerte angrep rettet mot den nye makteliten i Irak.

– De siste angrepene er en klar beskjed om at al-Qaida i Irak er fast bestemt på å sparke i gang en blodig sekterisk krig, sier en myndighetsperson i Irak, som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået Reuters.

Irakisk al-Qaida

Ifølge forsker Cecilie Hellestveit kan gårsdagens angrep ha blitt utført av følgende to grupper:

«The Islamic State of Iraq». Lederen, Abu Bakr al-Baghdadi advarte dagen før det blodige angrepet om at terroristene er i ferd med å feste grepet i Irak. Nasjonal bevegelse med link til al-Qaida.

Sunnimuslimske klaner som ønsker å ta makta fra den sjiamuslimske regjeringen. Var sterke sosiale maktfaktorer etter sanksjonsregimet på 1990-tallet.

– Spørsmålet er om sunnimuslimer som tidligere satt med mye av makten i Irak har dannet en egen opprørsgruppe. Innenfor dette miljøet finnes det enkelte som har gått tilbake til tanken om væpnet motstand. Det er derfor ikke utenkelig at de med tida vil samarbeide med «The Islamic State of Iraq», sier Hellestveit.

Åpne grenser

Irak åpnet i går grensene for flyktninger fra Syria. Tidligere har irakiske myndigheter kun villet ta imot irakiske statsborgere.

Én million irakiske flyktninger har bodd i Syria inntil nylig, og mange av de flyktet fra den sekteriske volden som brøt ut i Irak i 2005. Nå må de forlate nabolandet av de samme grunnene som gjorde at de flyktet i utgangspunktet.

– Al-Qaida i Irak har vært svekket siden borgerkrigen i 2006–2007. Den gang hadde de delvis kontroll over flere byer i Irak, mens nå fungerer de mer som en terrorgruppe med støtte i enkelte deler av den sunnimuslimske befolkningen, sier Brynjar Lia.

Ifølge hans kollega Truls Tønnessen finnes det trolig noen hundre al-Qaida-medlemmer i Irak, men tallet er vanskelig å verifisere.

– Syria har vært den viktigste inngangsporten for al-Qaida-sympatisører inn til Irak. Konflikten i Syria gjør grensekontrollen vanskeligere, og trafikken og smuglerrutene mellom Irak og Syria er trolig mer åpne nå enn før, sier Lia.

– Er det grunn til å tro at al-Qaida opererer i Syria nå?

– Det er en liten sjanse for at al-Qaida får stort spillerom i Syria. Det fryktet man ville skje i Irak og Libya også, men erfaringene tilsier at de sliter med å tiltrekke seg støttespillere.

Men det finnes opprørere i Syria som deler samme ideologi som terrororganisasjonen.

– Det finnes flere fraksjoner blant opprørsgruppene med en såkalt jihadistisk tone, som gruppen Jabhat al-Nusra i Syria, «Fronten til beskyttelse av Levanten». Disse har fokus på hellig krig mot ikke-muslimer, martyrdom og kampen for en islamsk stat, sier Lia.

Rivaler

Irakiske myndigheter har vært forsiktige i sin kritikk av den syriske presidenten, Bashar al-Assad, fordi de frykter at sunnimuslimene skal gå seirende ut av konflikten.

Årsaken er at Assad er alawitt, en sekt med svake forgreininger til sjiaislam. Hvis Assads regime faller vil sunnimuslimene posisjonere seg ytterligere i regionen, som igjen kan ha en smitteeffekt i Irak, der statsminister Nouri al-Maliki forsøker å undertrykke sunniene.

– En del irakiske sunnimuslimer vil se på dagens konflikt i Syria som en mulighet til å skaffe seg makt, fastslår Hellestveit.

Sjia og sunni representerer to trossamfunn innenfor islam. Den grunnleggende forskjellen mellom dem bunner i synet på imamen, og om hvem som skulle lede muslimene etter profet Muhammads død i 632.

ashild.langved@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen