Valget av Donald Trump i USA og løfter om et bedre forhold til president Vladimir Putin, ble tatt godt imot blant deler av den serbiske befolkningen på Balkan. Her fra Montenegro.

Frykter russisk innflytelse

EU er urolig for Russlands økende innflytelse på Balkan. Etniske konflikter er i ferd med å blusse opp igjen.

 

Med falske nyheter, propaganda, kuppforsøk og våpenstøtte forsøker Russland å øke sin innflytelse på Balkan, mener EU.

Dragkampen mellom Russland og EU i denne regionen er ikke ny, men mens tilliten til EU er blitt svekket over lengre tid, rykker Russland nå for fullt inn i en region russerne anser som sin interessesfære.

– EUs innflytelse på Balkan er blitt gradvis svekket de siste ti årene. Når EU ikke er til stede er Russland der. Russerne bruker saker der EU ikke har innfridd og EUs svakheter til å løfte fram seg selv som alternativ, sier seniorrådgiver Enver Djuliman i Helsingforskomiteen.

Propaganda

Situasjonen på Balkan var tema på EU-ledernes toppmøte i Brussel før helgen. EU frykter at Russland er i ferd med å destabilisere regionen, og i konklusjonene fra møtet slår EUs stats- og regjeringssjefer fast at Balkan står overfor «interne og eksterne utfordringer» som gjør regionen sårbar.

– Geopolitikken har returnert til Balkan, sa den tyske EU-politikeren David McAllister til avisen The Guardian før toppmøtet torsdag i forrige uke. McAllister leder utenrikskomiteen i EU-parlamentet.

Balkan kan sammenlignes med situasjonen i Ukraina der Russland bruker den russiskvennlige befolkningen til å påvirke politikken og hvilken vei landet skal gå. Store deler av den serbiske befolkningen på Balkan er prorussisk. Akkurat som i Ukraina prøver Russland å forhindre at landene knytter seg tettere til både EU og NATO.

Russland bruker serbiske medier til å spre antivestlig og antieuropeisk propaganda, ifølge McAllister.

Djuliman forteller hvordan russerne søker innflytelse gjennom akademiske konferanser og ortodokse trossamfunn, i tillegg til økonomiske investeringer i fabrikker og virksomheter i landene på Balkan.

Men Moskva er også anklaget for å gå mer direkte til verks og gi direkte støtte til nasjonalistiske politikere. Russland anklages for å stå bak kuppforsøket i Montenegro i fjor høst, som hadde som mål å hindre landet fra å bli medlem i NATO. Russiske myndigheter avviser anklagene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mangler tiltak

Til tross for den økende uroen over utviklingen på Balkan, vil ikke EU love noe mer enn å «fortsette å følge med», ifølge konklusjonene fra toppmøtet. Storbritannia har også meldt seg til å arrangere et toppmøte for Balkan neste år.

– Vi må gjøre mer for å bekjempe destabiliserende russiske desinformasjonskampanjer og øke synligheten av den vestlige satsingen på dette området, sa Storbritannias statsminister Theresa May i Brussel, ifølge EU Observer.

EU må komme mye sterkere på banen, mener Enver Djuliman.

– EU må komme sterkere tilbake med sine institusjoner og politikere av høy kvalitet. I tillegg må EU vise sin styrke gjennom konkrete resultater for å få tilbake troverdighet i regionen. Og de må øke støtten til sivilsamfunnet, sier han til Dagsavisen.

Konkrete løsninger

Djuliman ramser opp flere konkrete saker som han mener EU kan løse relativt raskt:

* Makedonia har vært et kandidatland for medlemskap i EU helt siden 2005, men medlemskapet blir hindret av at EU-medlemmet Hellas nekter å anerkjenne navnet Makedonia.

* Fem land i EU: Kypros, Spania, Hellas, Romania og Slovakia, har ennå ikke anerkjent Kosovo som selvstendig stat.

* Organiseringen av den bosniske staten skaper ustabilitet og hindrer utvikling, EU kan få Bosnia til å fungere bedre.

* Montenegros medlemskapsforhandlinger med NATO må avsluttes, landet skal etter planen tas opp som medlem i vår.

Interne stridigheter

Stabiliteten på Balkan er ikke bare truet av eksterne aktører. EU advarer også mot interne forhold. 18 år etter den siste krigen på Balkan er konfliktene og de etniske stridighetene fortsatt ikke avsluttet.

– Situasjonen er katastrofal. Nesten to tiår etter krigen er det ikke fred. Det albanske og serbiske spørsmålet er ikke avsluttet. Det er Israel og Palestina i Europa, sier menneskerettighetsaktivist og albaner Belgzim Kamberi til avisen The Guardian.