Verden

Frykter mer makt til Erdogan i Tyrkia

Kurdiske Dicle Anter kan bli dømt til 12 års fengsel for å ha hengt opp en kinoplakat. Søndag er det valg i Tyrkia. Kurdere frykter det ender med mer makt til den sittende presidenten.

Av Ingrid Fadnes

BATMAN/ISTANBUL (Dagsavisen): Søndag går tyrkerne til valg. Den politiske situasjonen i landet er anspent og valget vil avgjøre om president Recep Tayyip Erdogan vil greie å holde på og utvide sin egen makt.

Tyrkia har vært i en permanent unntakstilstand siden kuppforsøket i juli 2016. Erdogan har styrt ved dekret, og fengslene er fylt til randen av opposisjonelle, journalister og tidligere statsansatte. Utmanøvreringen av Erdogans rivaler har blant annet bestått i å rense samtlige tyrkiske statsinstitusjoner for politiske motstandere.

Les også: – Hvis du sier din mening, må du ha mot til å sitte i fengsel

Mye på spill

Presidentvalget skulle ikke avholdes før november 2019, men ble framskyndet til 24. juni i år. Mye står på spill i dette valget, og den nyvalgte presidenten kan bli den mektigste noensinne.

I april i fjor fikk Erdogan flertall i en folkeavstemning som plasserer den utøvende makten hos presidenten og visepresidenten og åpner opp for å avskaffe statsministerposten.

Presidenten kan selv utnevne og sparke ministre. Endringene kan gjøre domstolene enda mindre uavhengige. Det sistnevnte er allerede kritisk for en rekke rettssaker som avholdes i Tyrkia.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tiltalt for propaganda

Den tidligere kinoeieren, kurdiske Dicle Anter, er blant mange som venter på å møte i retten. Han er tiltalt for propaganda og kan få tolv års fengsel. Årsaken? Han hengte opp en kinoplakat.

– Hvem forstår denne staten?

Dicle Anter risikerer fengsel for å ha hengt opp en kinoplakat. Foto: Ingrid Fadnes.

Dicle Anter slår ut med hendene og stiller spørsmålet ingen klarer å besvare. Den ene rettssaken mer absurd enn den andre utspiller seg i Tyrkia. Hva som er lovlig og ulovlig endrer seg hele tida.

Da filmskaper Veysi Altay satte opp dokumentarfilmen «Nujin» på den lokale kinoen i Batman helt sør i Tyrkia i oktober 2015, ble både filmen og plakatene stemplet som propaganda for kurdermilitsen Folkets og kvinnenes forsvarsenheter YPG og YPJ. Filmen handler om den kurdiske motstandskampen sett gjennom øynene til tre kvinner. Over to år etterpå, i januar 2018, mottok Anter og Altay brev om at de er tiltalt for propaganda. I april forklarte de seg for retten. Denne uka ventet Anter dommen, men valgtider skaper usikkerhet også i rettssalen, og saken er utsatt til etter valget.

– Jeg vet ikke hva som vil skje dersom denne regjeringen får fortsette ved makten og også få mer makt. Om dette regimet fortsetter vil de kjøre Tyrkia utfor stupet. Vi går en usikker tid i møte, sier Anter etter han fikk vite at saken ble utsatt tirsdag.

I ventetida har han ikke mulighet til å arbeide eller å reise.

Les også: – Folk her er redde

Fred er forrædersk

Anter tilbyr svensk kaffe og tyrkiske søtsaker. Han var blant de første kurdiske immigrantene som kom til Sverige på slutten av 1960-tallet, men flyttet tilbake til Tyrkia på begynnelsen av 2000-tallet, tross advarsler. Noen vaner har han tatt med seg, og den svenske kaffen gir han ikke slipp på.

Anter er bosatt i oljebyen Batman, helt sør i Tyrkia, ikke mer enn en time unna grensa til Syria. Her bor han sammen med sin åtte år gamle datter Asiwa og kona Helin. Helin mistet jobben etter at lærerne streiket. Alt de ba om var at barn ikke skal dø, de skal gå på skole, forteller de. Å be om fred kan bli sett på som forrædersk i dagens Tyrkia.

– Herskeren ønsker å nøytralisere oss gjennom rettssaker, sier Anter.

Han omtaler Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, konsekvent som herskeren.

En valgplakat med bilde av president Erdogan henges opp. Foto: NTB scanpix

Denne rettssaken er ikke den første for Anter. For ett år siden ble han dømt til å betale en bot på 7.000 tyrkiske lira (ca. 12.000 norske kroner). Han og tre andre fra den kurdisk-vennlige avisen Özgür Gündem, som hans egen far var med å grunnlegge, ble anklagd for å spre propaganda for det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK.

Anter og hans kollega Faruk Balıkçı ble først dømt til fengsel som senere ble redusert til bøter, mens to andre kollegaer fra avisen ble dømt til 15 måneders fengsel.

– Herskeren konsentrerer all makt rundt seg, og finner på de mest absurde anklager for å fjerne sine motstandere. Hvem som er trygg vet vi ikke, alle er egentlig utrygge slik Tyrkia fungerer i dag, forteller Anter.

Ifølge Anter går Tyrkia i retning mot å bli et mer konservativt og autoritært regime, hvor presidenten stadig skaffer seg mer makt. Amnestys årsrapport fra Tyrkia dokumenterer hvordan unntakstilstanden har gjort det mulig for regjeringen å handle utenfor lovverket.

Ifølge FN er rundt 160.000 innenfor militæret, rettsvesenet, og embetsverket pågrepet, suspendert eller avskjediget fra jobbene sine under unntakstilstanden og ifølge Reportere uten grenser (RSF) er Tyrkia det landet i verden som har flest journalister i fengsel.

De grå ulvene

Erdogans parti, Rettferdighet- og utviklingspartiet (AKP) har nærmet seg stadig mer partiet Nasjonal bevegelse (MHP), et høyrenasjonalistisk parti med fascistiske røtter. I forkant av valget har denne alliansen vært viktig for å samle støtte til Erdogan. For Anter er denne alliansen en påminnelse om en nær og grusom fortid. På 1990-tallet var Batman senter for krigen som herjet og ekstreme grupperinger likviderte politiske motstandere. Anters far, journalisten Musa Anter, ble drept i 1992.

– Min far ble drept på grunn av jobben han gjorde. Overvåkingen vi ser i Batman i dag, minner om den på 90-tallet. Vi vet ikke hvilke grupperinger som kontrollerer gatene, og det tryggeste er å være hjemme, forteller Anter.

– Jeg støtter min far. Jeg vet han ble stemplet som en fiende av tyrkiske myndigheter, og i dag er det akkurat det samme som skjer med meg, sier Anter.

Musa Anter jobbet for avisen Özgür Gündem som skrev om den tyrkisk-kurdiske konflikten. I løpet av de første to årene ble tolv redaksjonsmedlemmer drept av såkalte «ukjente gjerningsmenn». Anter forklarer at det er det allment kjent at de «ukjente gjerningsmennene» kom fra bander som for eksempel «De grå ulver».

10. mars i år deltok president Erdogan på et folkemøte i byen Mersin. Der hilste han til MHPs medlemmer med det karakteristiske tegnet til «De grå ulver», en fingerhilsen formet som et ulvehode. Dette har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på kurderne. «De grå ulver», eller Bozkurtlar, er MHPs paramilitære fløy. De sto bak en rekke likvideringer og forsvinninger av folk på venstresida, både før og etter militærkuppet i 1980.

– Hver kveld sitter vi her på verandaen, vi ler, fordi vi kan ikke annet, og vi gråter fordi livene våre er fastlåste, sier Anter.

Les også: - Vi skal drepe alle kurdere, akkurat som våre forfedre drepte armenerne

Rettssalens teater

Avisa Özgür Gündem er en av flere som har blitt stengt ned av tyrkiske myndigheter. Forfatteren Asli Erdogan ble fengslet 16. august 2016, samme dag som avisen ble stengt. Hun var spaltist i avisen. Da hun slapp ut igjen etter fire og en halv måned sa hun: «Vi må slutte å tenke på Tyrkia som et demokratisk land».

Siden kuppforsøket i juli 2016 har over 3.000 dommere og 500 advokater blitt satt i fengsel, og hver uke kommer det nyheter om nye arrestasjoner i Tyrkia.

Tusenvis har møtt opp på valgarrangementer for president Erdogan de siste ukene, som her i Istanbul. Foto: NTB Scanpix

Advokaten Veysel Ok fra Media & Law Studies Association slår bare ut med hendene og rister oppgitt på hodet til spørsmålet om hvordan det er mulig å arrestere så mange uten loven i hånd.

– Det er ikke lenger et problem med ytringsfrihet i Tyrkia, sier Veyser Ok.

– De har fjernet den.

Han ler, men dette er alvor. Veysel Ok har nok av jobb om dagen. Fra sitt lille kontor i enden av hovedgaten Iztiklal i sentrum av Istanbul forsøker han å hjelpe dem han kan.

– Vi har ikke oversikt over hvor mange som har fått rettssak av de som sitter fengslet. Mange vet ikke engang hva de er tiltalte for. Likevel er ikke det å få en rettssak ensbetydende med å få en rettferdig behandling av rettssystemet, forteller han.

– Høringene kan sammenlignes med et teater. Alle har en rolle de skal spille, og bevis er ikke relevant, sier Veysel Ok.

I februar i år vant han saken til den tyske journalisten Deniz Yücel. Yücel ble fengslet i 2016, beskyldt for å spre propaganda for terroristorganisasjoner, det vil si det kurdiske arbeiderpartiet PKK. Denne saken vant han, men dessverre er det langt mellom seirene.

– Den taktikken vi har sett siden unntakstilstanden har regjeringen brukt mot kurderne i årevis. Nå blir den brukt mot alle. Unnskyldningen er alltid enten kuppet i 2016 eller at de støtter og sprer propaganda om kurderne. Med disse to argumentene blir tyrkiske fengsler fylt til randen, forteller Veysel Ok.

Les også: I disse landene er kurderne under press

Stillheten

Dicle Anters rettssak drukner i havet av politisk uro, valgkampanje og krigen som herjer bare få kilometer fra hans hjem. Hva dommen blir vet han ikke, men én ting vet han, han skal ikke holde kjeft.

– Alle vennene mine sier jeg må være forsiktig, si mindre, gå stille i dørene, men det klarer jeg ikke, sier Anter.

Hjemmet hans er fylt til randen av bøker. Her er gamle aviser, skjønnlitteratur fra hele verden, politisk litteratur og kona Helins feministiske boksamling. Hun holder fram en bok av filosofen og feministen Judith Butler oversatt til tyrkisk. Gapet er stort mellom den sekulære middelklassen som Anter og Helin tilhører, og Erdogans konservative fløy. Der Anter kjemper for muligheten til å kunne jobbe som en fri kulturarbeider og Helin for kvinners frigjøring og barns rett til utdanning, er den andre siden mer opptatt av å kle på kvinner, innskrenke demokratiet, vise makt gjennom våpen og sentrere makten rundt en mann. Valget i Tyrkia handler ikke bare om hvem som skal sitte med makten videre, men hva slags land Tyrkia vil være.

Anter er verken lettet eller bekymret over at hans sak ble utsatt. For han betyr denne helgen to ting: Midtsommer og muligens et valg som vil forverre situasjonen ytterligere i Tyrkia. Likevel er det førstnevnte han vil avslutte med.

– For min del er det ikke så mye å snakke om. Rettssystemet fungerer jo ikke uansett. Vi får se om ting blir klarere etter valget, men selv tror jeg ikke det. God midtsommer, er det siste Anter skriver på sms fra Batman.

Les også: Kurdere: – Det er verre her enn noengang

Valget i Tyrkia

* Tyrkia holder valg på ny nasjonalforsamling og president 24. juni. Hvis ingen av presidentkandidatene får over halvparten av stemmene, blir det en ny runde mellom de to fremste kandidatene 8. juli.

* Valget skulle egentlig vært holdt 3. november 2019, men president Recep Tayyip Erdogan besluttet i april at valget skulle fremskyndes.

* I alt 59 millioner velgere kan avgi stemme, hvorav 3 millioner bor i utlandet.

* Erdogan, som har vært statsminister siden 2003 og president siden 2014, er favoritt til å vinne. Han utfordres av fem andre kandidater.

* Som følge av grunnlovsendringene vil den nye presidenten være både statsoverhode og regjeringssjef. Statsministerposten forsvinner, og presidenten får mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

* Erdogans to fremste utfordrere anses å være sosialdemokraten Muharrem Ince fra CHP og liberalkonservative Meral Aksener fra IYI. Begge ønsker å oppheve grunnlovsendringene.

* Fire av opposisjonspartiene, blant dem CHP og IYI, har for første gang inngått en valgallianse.

* Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) har inngått en allianse med partiet Nasjonal bevegelse (MHP).

* Kurdiskvennlige HDP kan komme til å spille en avgjørende rolle hvis partiet får over 10 prosent av stemmene. Partiets presidentkandidat, Selahattin Demirtas, sitter fengslet.

* Tyrkias økonomiske problemer har vært et viktig tema under valgkampen. Den tyrkiske valutaen lira har vært gjennom et kraftig verdifall i år samtidig som prisene har steget.

* Erdogan og hans allierte har vunnet alle valg de siste 15 årene. 90 prosent av tyrkiske medier støtter Erdogan, og han leder på meningsmålingene, men det er usikkert om han vil vinne i første runde.

Kilder: Wikipedia, BBC

Mer fra Dagsavisen