Verden

Frykter livet under Assad

Etter sju år har syriske regjeringsstyrker igjen inntatt kurdiske områder, for å stoppe Tyrkias styrker. Det skjer etter en avtale som betyr at kurderne igjen må leve under Assad-regimet.

De syriske kurderne har sett seg nødt til å finne seg en ny beskytter etter at USA brøt deres allianse. De vendte seg derfor til Russland, som også har tropper i landet. Avtalen, som ble inngått søndag kveld, innebærer at syriske regjeringsstyrker har inntatt kurdiske områder for å stoppe de framrykkende tyrkiske styrkene, og at de kurdiske områdene som ennå ikke er erobret av Tyrkia, igjen vil bli kontrollert av regimet i Damaskus.

Igjen kan kurderne bli annenrangsborgere i Syria. De ser ikke fram til å leve under det syriske regimet igjen.

Les også: – Nå vil IS snart true Vesten 

Har ikke noe valg

– Det er ikke dette kurderne drømte om, men de har ikke noe valg, sier Juan Garcia, en katalaner som i de siste tre årene har levd blant kurderne.

– For mange kurdere vil det bli umulig å gå tilbake til livene de hadde før 2012 da de syriske myndighetene trakk seg ut. I dag kan de lære sitt språk, leve som kurdere, og kvinner deltar aktivt i det politiske livet. Under Syria ble de diskriminert, mange fikk ikke en gang statsborgerskap, forteller 32-åringen til Dagsavisen fra byen Qamishli.

Frykter Tyrkia

Men frykten for Tyrkia er stor, og minnene fra invasjonen i fjor er fremdeles ferske.

Hassan Hassan, en kurdisk kristen som før borgerkrigen underviste historie ved universitetet i Aleppo, har allerede flyktet en gang fra de tyrkiske styrkene, da hans hjemby Afrin ble erobret i fjor.

– I løpet av disse årene har jeg sett mange væpnede grupper, men de som gjorde jobben for Tyrkia var de verste. De brukte al-Qaida-folk, globale jihadister. Det var de som tvang oss ut av våre hjem, sier Hassan.

I dag befinner den 49-årige universitetsforeleseren seg i en leir med rundt 150.000 internt hjemløse flyktninger.

Les kommentar: Erdogan setter likhetstegn mellom kurdere og terrorisme

Flykter

I Istanbul mandag sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at operasjonen i Syria under enhver omstendighet vil fortsette, og at landets styrker nå vil rykke mot byen Manbij. Ifølge FN er over 130.000 sivile allerede på flukt fra de framrykkende tyrkiske troppene. Amerikanske soldater patruljerte inntil nylig gatene i Manbij, og en tyrkisk erobring av byen vil gi et signal på hvilken grad maktforholdene i området har forandret seg.

Erdogan frykter ikke russerne.

– Med russernes positive holdning, ser det ikke ut som om vi vil få noen problemer med byen Kobane. Når det gjelder Manbij, vil vi gjennomføre beslutningen vi allerede har vedtatt, sa Erdogan ved flyplassen i Istanbul på vei til et toppmøte i Aserbajdsjan.

Tyrkia planlegger å bosette rundt tre millioner flyktninger i de nylige erobrede områdene i Syria, og hvis EU protesterer, vil Tyrkia ifølge Erdogan «åpne porten til Europa».

Lang strid

Striden i den nordøstlige delen av Syria er en ny fase i borgerkrigen som har herjet etter at Den arabiske våren kom til landet i 2011 – i form av protester mot regimet.

Men dette er langt fra første gang Syria og Tyrkia strides om kurderne.

Senest på 80-tallet brukte Syrias president Hafez Assad kurderne for å svekke sin store nabo i nord. Syria ga militærstøtte til PKK, Kurdistans Arbeiderparti, mens deres leder, Abdullah Öcalan, opererte fra Damaskus. I 1998 gikk det så langt at Tyrkia truet krig mot Syria for å tvinge Damaskus til å stanse støtten til de tyrkiske kurderne. Det var først da Tyrkia mobiliserte styrker ved grensen til Syria og truet en regelrett militærinvasjon at Damaskus regelrett kastet Öcalan ut av landet. Til slutt fant den kurdiske lederen tilflukt i Kenya. Den gang var det den amerikanske etterretningen som hjalp de tyrkiske spesialstyrkene som omsider fanget ham i det afrikanske landet.

Les også: Frykter tvangsflytting til Syria

Mer fra Dagsavisen